Egenandelen din når betalingskortet blir stjålet
Blir betalingskortet ditt tapt eller stjålet og noen bruker det uten at du har godkjent det, er egenandelen din normalt 450 kroner etter finansavtaleloven § 4-32. Har du opptrådt grovt uaktsomt — for eksempel ved å ikke sperre kortet etter at du oppdaget at det var borte — kan egenandelen økes til inntil 12 000 kroner. Banken skal ellers tilbakeføre resten av beløpet og eventuelt rentetap etter § 4-30. Meld fra til banken så raskt som mulig; jo lenger du venter, desto større er sjansen for at banken vurderer forsinkelsen som grov uaktsomhet.
Hvor mye må du betale selv når kortet er tapt eller stjålet?
Mister du et betalingskort, eller blir det stjålet, og noen bruker det til å handle eller ta ut penger uten at du har godkjent transaksjonene, er egenandelen din i utgangspunktet 450 kroner. Dette følger av finansavtaleloven § 4-32, som fastsetter kundens ansvar ved uautorisert bruk av et tapt eller stjålet betalingsinstrument (kort, kodebrikke, mobilbank-app eller lignende middel til å godkjenne betalinger). Resten av tapet skal banken tilbakeføre, sammen med eventuelt rentetap kunden har hatt som følge av at pengene var borte fra kontoen, jf. finansavtaleloven § 4-30.
Beløpet på 450 kroner gjelder som utgangspunkt, uavhengig av hvor mye svindleren faktisk fikk tak i. Har svindleren brukt kortet til kjøp for 20 000 kroner før det ble sperret, er det fortsatt bare 450 kroner kunden normalt skal dekke selv, forutsatt at kunden ikke har opptrådt grovt uaktsomt. Denne lave, faste egenandelen er ment å beskytte forbrukere mot at et enkelt tyveri eller tap skal få store økonomiske konsekvenser.
Har det noe å si at kortet lå ulåst i vesken eller bagen?
At et kort blir stjålet fra en veske eller bag som ikke var låst, er i seg selv ikke automatisk grov uaktsomhet. De fleste oppbevarer kort i lommebok, veske eller bag i det daglige, og loven er ikke ment å straffe vanlige, dagligdagse oppbevaringsmåter. Det som normalt trekker i retning av grov uaktsomhet, er om kortet var lett synlig og tilgjengelig sammen med tydelig merket PIN-kode, eller om kunden lot vesken stå helt uten tilsyn over lengre tid på et sted med kjent høy risiko for lommetyveri.
Den konkrete vurderingen avhenger av omstendighetene i hver enkelt sak — hvor kortet ble oppbevart, hvor lenge det var utenfor kundens kontroll, og om det var noe ved situasjonen som skulle fått kunden til å være mer på vakt. En veske som blir frastjålet på en fullstendig ordinær måte, for eksempel gjennom et lommetyveri kunden ikke kunne forutse eller forhindre, peker vanligvis mot at kunden bare bærer den lave egenandelen på 450 kroner, ikke den forhøyede.
Hvor raskt må du melde fra til banken om at kortet er borte?
Kunden bør varsle banken så raskt som mulig etter å ha oppdaget at kortet er tapt eller stjålet, slik at det kan sperres. Jo lenger tid som går fra kunden oppdager tapet til kortet faktisk sperres, desto større er risikoen for at banken argumenterer for at forsinkelsen i seg selv utgjorde grov uaktsomhet — særlig hvis kunden var klar over at kortet var borte, men likevel ventet unødvendig lenge med å ringe banken.
Utover selve varslingen om det tapte kortet gjelder også en generell reklamasjonsfrist: kunden må melde fra om en uautorisert transaksjon innen 13 måneder etter at beløpet ble belastet kontoen, for fortsatt å kunne gjøre kravet gjeldende overfor banken. Banken har på sin side en svarfrist på fire uker etter at kunden har varslet, for å avklare om beløpet skal tilbakeføres.
Hva skjer med transaksjoner banken gjennomførte etter at du varslet?
Har kunden varslet banken om at kortet er tapt eller stjålet, og banken likevel har gjennomført transaksjoner etter dette tidspunktet, endrer det bildet av kundens ansvar. Etter varsling er det banken som har fått informasjonen som trengs for å stanse videre bruk av kortet, og kundens ansvar for eventuelle transaksjoner som likevel gjennomføres i etterkant, er normalt begrenset. Den lovbestemte egenandelen knytter seg til bruk som skjer før kunden har fått varslet og kortet er sperret — ikke til belastninger banken selv burde ha forhindret etter at varselet var mottatt.
Kunden bør be om skriftlig bekreftelse fra banken på nøyaktig klokkeslett for når sperringen ble registrert. Denne bekreftelsen gjør det mulig å sammenligne tidspunktet med tidsstemplene på de omtvistede transaksjonene i etterkant, og fjerner tvil om hvilke belastninger som faktisk skjedde før og etter varselet. Får kunden utstedt et nytt kort etter sperring, bør det gamle kortnummeret samtidig sjekkes for eventuelle faste trekk eller abonnementer, slik at ikke nye belastninger dukker opp på et kort som allerede er sperret.
Hvordan går du frem hvis banken krever mer enn den lovbestemte egenandelen?
Krever banken en egenandel på mer enn 450 kroner, må banken kunne begrunne hvorfor kunden anses å ha opptrådt grovt uaktsomt. Kunden bør be om denne begrunnelsen skriftlig, og vurdere om banken faktisk har dokumentert forhold som går utover vanlig uforsiktighet. Er kunden uenig, kan saken tas videre til Finansklagenemnda Bank, som avgjør tvister mellom forbrukere og banker om egenandel og tilbakeføring ved kortsvindel.
Politianmeldelse av tyveriet, tidspunktet for sperring av kortet, og all skriftlig kommunikasjon med banken bør tas vare på gjennom hele prosessen. Dette gir kunden et bedre utgangspunkt både i dialogen med banken og i en eventuell klagesak.
Kort oppsummert
- Egenandelen ved tap eller tyveri av kort er normalt 450 kroner etter finansavtaleloven § 4-32.
- Grov uaktsomhet kan øke egenandelen til inntil 12 000 kroner.
- Meld fra til banken straks du oppdager at kortet er borte — reklamasjonsfristen er 13 måneder.
- Banken skal svare innen fire uker etter at kravet er meldt, jf. § 4-30.
- Uenighet om egenandelens størrelse kan bringes inn for Finansklagenemnda Bank.