Du kan ofte velge kortere bindingstid mot høyere månedspris
Ja. Ekomloven § 4-6 setter bare en øvre grense for bindingstid — maksimalt 12 måneder som hovedregel, unntaksvis inntil 24 måneder — og er ikke til hinder for at du velger en kortere binding eller ingen binding i det hele tatt, ofte mot en høyere månedspris. Hvor kort bindingstid du faktisk kan velge, avhenger av hva den enkelte tilbyderen tilbyr, ikke av en egen lovfestet rett til en bestemt kortere periode.
Loven setter et tak, ikke et gulv
Ekomloven § 4-6 regulerer hvor lang bindingstid en tilbyder maksimalt kan kreve, 12 måneder som hovedregel, opptil 24 måneder i det snevre unntaket. Loven sier derimot ingenting om noen nedre grense. Det er ikke noe i veien for at en tilbyder selger et abonnement uten binding i det hele tatt, eller med tre eller seks måneders binding, dersom de ønsker det. At du «ofte kan velge» kortere bindingstid, er derfor et resultat av hvordan markedet er innrettet, ikke av en spesifikk rettighet i ekomloven. Loven beskytter deg mot for lang binding, men pålegger ingen tilbyder å tilby kortere binding enn det de selv finner kommersielt fornuftig. Det finnes med andre ord ikke noen bestemmelse i ekomloven som gir deg rett til å kreve akkurat tre eller seks måneders bindingstid hos en tilbyder som bare selger 12-månedersavtaler. Ønsker du kortere binding enn det den valgte tilbyderen tilbyr, er alternativet å se etter en annen tilbyder som har et slikt produkt i sin portefølje, siden det er markedet, og ikke loven, som avgjør bredden i utvalget. I et marked med flere konkurrerende mobil-, bredbånds- og TV-selskaper er det sjelden vanskelig å finne minst ett alternativ uten binding for en gitt tjeneste, selv om det aktuelle tilbudet du først falt for, bare selges med binding.
Hvordan tilbydere praktiserer kortere binding
De fleste mobil-, bredbånds- og TV-selskaper tilbyr i dag minst to varianter av samme abonnement: én med binding og lavere pris, og én uten binding og høyere pris. Forskjellen skal dekke det tilbyderen taper ved ikke å ha en garantert kundeperiode, for eksempel kostnaden ved en subsidiert telefon eller en installasjon som ellers ville blitt fordelt over bindingstiden. Velger du bort bindingen, betaler du normalt mer per måned, men står fritt til å si opp når som helst uten bruddgebyr. Noen tilbydere lar deg også velge en mellomting, for eksempel seks måneders binding mot en mindre rabatt enn ved full 12-måneders binding. Konkurransen mellom tilbyderne gjør dessuten at flere selskaper i dag fremhever «ingen binding» som et eget salgsargument, nettopp fordi mange forbrukere ønsker fleksibilitet fremfor lavest mulig månedspris.
Hva du bør sammenligne før du velger
Se på totalkostnaden over hele perioden du faktisk planlegger å beholde abonnementet, ikke bare månedsprisen isolert. En avtale uten binding kan koste mer i måneden, men gi deg full frihet til å bytte tilbyder så snart du finner et bedre tilbud. En avtale med bindingstid kan være billigere samlet sett dersom du uansett har tenkt å beholde abonnementet lenge, men da er du låst til prisen og vilkårene i hele perioden, med de begrensede unntakene som følger av ekomloven § 4-6. Legg også merke til om selskapet krever bruddgebyr dersom du sier opp en kort bindingstid før tiden, siden dette kan gjøre «kort binding» dyrere enn det ser ut som på papiret. Et enkelt triks er å regne ut totalprisen for for eksempel tolv måneder under begge alternativene, med og uten binding, og sammenligne de to summene direkte i stedet for å la deg styre av hvilken månedspris som virker lavest ved første øyekast.
Retten til å si opp ved ugunstige endringer gjelder uansett
Uavhengig av om du velger kort eller lang bindingstid, gjelder de samme reglene om varsling og oppsigelse ved endringer i avtalen underveis. Tilbyderen skal varsle deg minst en måned før en endring trer i kraft, og er endringen ugunstig for deg, for eksempel en prisøkning, har du rett til å si opp kostnadsfritt selv om du fortsatt er i bindingstiden. Denne retten er ikke noe du mister ved å velge en lengre bindingstid mot lavere pris, og den gjelder likt enten du har valgt tre, tolv eller tjuefire måneders binding.
Situasjoner der kortere binding ikke er tilgjengelig
Noen ganger tilbyr ikke selskapet et alternativ uten binding for akkurat den avtalen du er interessert i, for eksempel ved svært rabatterte kampanjeavtaler eller ved abonnement som er tett koblet til subsidiert utstyr. Da er valget reelt sett mellom å akseptere bindingstiden som tilbys, innenfor lovens maksgrenser, eller å se etter et annet abonnement hos samme eller annen tilbyder. Retten til å velge kortere binding er derfor avhengig av tilbudet i markedet, ikke en ubetinget rettighet du kan kreve hos enhver tilbyder. I slike tilfeller kan det være verdt å spørre kundeservice direkte om hvorfor akkurat denne avtalen ikke finnes uten binding, siden svaret av og til rett og slett er at kampanjen er tidsbegrenset og knyttet til en spesifikk lansering, ikke til et permanent produkt i sortimentet.
Kort oppsummert
Ekomloven § 4-6 setter en øvre grense for bindingstid, men er ikke til hinder for at du velger kortere binding mot høyere pris, dette er avhengig av hva den enkelte tilbyderen faktisk tilbyr. Sammenlign totalkostnaden, ikke bare månedsprisen, og husk at retten til å si opp kostnadsfritt ved ugunstige endringer gjelder uansett hvilken bindingstid du velger. Har du mulighet til å velge mellom flere tilbydere, lønner det seg ofte å spørre alle om både bundet og ubundet pris for samme tjeneste, slik at du har et fullstendig bilde før du bestemmer deg. På den måten unngår du også å bli låst til en bindingstid du egentlig ikke trengte, bare fordi du ikke undersøkte om et ubundet alternativ fantes.