Innbrakt for fyll – drukkenskapsarresten og det som følger

Hva drukkenskapsarrest faktisk er, og hjemmelen i politiloven § 9

Politiloven § 9 gir politiet adgang til å ta hånd om, og om nødvendig plassere på glattcelle, en person som på grunn av beruselse forstyrrer den offentlige ro og orden, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. I dagligtale kalles dette gjerne drukkenskapsarrest, selv om det juridisk sett ikke er en pågripelse i straffeprosessuell forstand, men et ordenstiltak politiet kan bruke direkte på stedet. For Ingar handlet det om at en forbipasserende ringte politiet fordi han lå og ropte utenfor et kjøpesenter etter stengetid, tilsynelatende ute av stand til å ta vare på seg selv.

Fordi dette er et ordenstiltak og ikke straffeforfølgning, kreves det heller ikke mistanke om et konkret straffbart forhold slik en pågripelse etter straffeprosessloven gjør. Det holder at politiet på stedet vurderer situasjonen slik at ett av vilkårene i § 9 er oppfylt der og da. Ingar husket i ettertid svært lite av selve hendelsesforløpet, noe som ikke er uvanlig når beruselsen er så høy at politiet i det hele tatt finner grunn til å gripe inn på denne måten.

Vilkårene: fare, sjenanse eller forstyrrelse

Loven stiller opp tre alternative grunnlag. Personen forstyrrer ro og orden gjennom sin oppførsel, personen er til sjenanse eller ubehag for andre som er til stede, eller personen utgjør en fare for seg selv eller andre på grunn av beruselsen. Det er nok at ett av disse vilkårene er oppfylt. Politiet trenger ikke vente til noe faktisk går galt dersom situasjonen tilsier at det er en reell risiko, for eksempel at en sterkt beruset person ligger nær en trafikkert vei eller ikke klarer å stå oppreist på egen hånd.

I praksis er det gjerne en kombinasjon av disse tre grunnlagene som utløser en reaksjon, snarere enn ett isolert forhold. En person som roper høyt midt på natten forstyrrer naboenes ro, er samtidig til sjenanse for dem som passerer, og kan i tillegg være i en tilstand der vedkommende ikke er i stand til å ta vare på seg selv om ingen griper inn. Politiets vurdering handler derfor sjelden om å plassere hendelsen i én bestemt kategori, men om en helhetlig vurdering av situasjonen slik den fremstod der og da.

Hvor lenge du kan holdes, og hva som avgjør løslatelse

Det som skiller denne formen for tilbakeholdelse fra mange andre politimessige inngrep, er at det ikke finnes noe fast antall timer som setter grensen. I stedet er regelen at du ikke skal holdes lenger enn det som er nødvendig, og aldri lenger enn til du igjen er edru. Dette er altså en tilstandsbasert grense, ikke en klokkebasert en. En person som raskt blir klar og rolig kan i prinsippet slippes ut etter kort tid, mens en person som fortsatt er sterkt påvirket flere timer senere kan holdes tilsvarende lenger, nettopp fordi formålet er å sikre at vedkommende kan ta vare på seg selv når døren åpnes igjen. For Ingar tok det litt over seks timer før politiet vurderte at han var edru nok til å bli sluppet ut på egen hånd.

Underveis i oppholdet blir tilstanden som regel sjekket med jevne mellomrom, både av hensyn til sikkerheten til den som holdes, og for å avgjøre når vilkåret for videre tilbakeholdelse ikke lenger er oppfylt. Er det tvil om helsetilstanden, for eksempel mistanke om alkoholforgiftning eller annen akutt sykdom utover selve rusen, skal helsehjelp prioriteres foran fortsatt opphold på glattcelle. Dette er ikke en ordning ment å vare lenger enn strengt nødvendig for å ivareta både den berusede og omgivelsene.

Gir det bot, og blir det registrert noe sted

Selve det å bli tatt hånd om etter § 9 er i utgangspunktet ikke en straffereaksjon, og fører derfor normalt ikke automatisk til noen bot bare i kraft av oppholdet på cellen. Det er noe annet enn å bli ilagt et forelegg, som du kan velge å vedta eller nekte, se vår gjennomgang av hvordan forelegg og bøtesystemet fungerer. Har oppførselen underveis i tillegg gått over i noe som fyller vilkårene for ordensforstyrrelse etter straffeloven § 181, for eksempel fordi bråket fortsatte selv etter gjentatte pålegg, kan det derimot bli en egen sak i tillegg til selve tilbakeholdelsen, på samme måte som beskrevet i artikkelen om urinering og bot for ordensforstyrrelse. Fordi selve oppholdet ikke er en straffereaksjon, havner det heller ikke i strafferegisteret slik en vedtatt bot eller en dom ville gjort, men politiet fører naturligvis hendelsen i egne systemer.

Skulle du senere lure på om oppholdet påvirker en vandelsvurdering, for eksempel i forbindelse med en jobb som krever politiattest, er svaret som hovedregel nei nettopp fordi det ikke er en straffereaksjon. Er du usikker på hva som konkret er registrert om deg hos politiet etter en slik hendelse, kan du be om innsyn i egne opplysninger, selv om selve saken ikke er en straffesak i formell forstand.

Kort oppsummert

• Politiloven § 9, det som i dagligtale kalles drukkenskapsarrest, gir politiet adgang til å holde berusede personer på glattcelle for å hindre fare eller forstyrrelse.
• Grensen for løslatelse er ikke et bestemt antall timer, men at du igjen er edru nok til å ta vare på deg selv.
• Selve tilbakeholdelsen er i utgangspunktet ikke en straffereaksjon og gir normalt ikke automatisk bot.
• Kommer ordensforstyrrelse etter straffeloven § 181 i tillegg, kan det bli en egen sak ved siden av oppholdet på cellen.