Slik dokumenterer du netthets før du anmelder
Slik dokumenterer du netthets: ta skjermbilder som viser avsender, dato og hele innholdet, lagre lenkene, før en logg over hendelsene og sikre kopier før noe blir slettet. Målet er at en utenforstående, som en politijurist, skal kunne se hva som skjedde, når og hvem som sto bak, uten at du trenger å forklare alt muntlig. Det gjelder også hvordan hetsen har påvirket deg, siden det kan telle hvis du senere krever erstatning. Dokumenter mens det pågår, ikke etterpå, for nettinnhold forsvinner raskt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Å dokumentere netthets: hva det skal vise
Politiet vurderer om det er grunnlag for å etterforske, jf. straffeprosessloven § 224: det må være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Det du leverer, avgjør hvor lett det er for dem å se dette.
Dokumentasjonen bør svare på fire ting:
- Hvem har sendt eller skrevet det? Brukernavn, profil-lenke, eventuelt navn hvis du vet det.
- Hva er sagt? Hele teksten, ikke utdrag.
- Når og hvor? Dato, klokkeslett og plattform, helst med lenke til innlegget.
- Hvordan har det hatt betydning for deg? Frykt, søvnproblemer, sykefravær, endringer i hverdagen.
Det siste glemmes ofte, men er det som skiller en plagsom melding fra hensynsløs atferd som gjør at du bor annerledes. Straffeloven § 266 handler om å krenke en annens fred.
Skjermbilder som holder mål
Et godt skjermbilde viser hele samtalen eller innlegget med avsendernavn, profilbilde, klokkeslett og dato. Hvis datoen bare står som «i går», ta et nytt bilde som viser den faktiske datoen, eller skriv datoen i loggen.
Ikke beskjær for mye og ikke tegn eller marker på originalen. Har du lyst til å streke under noe, gjør det på en kopi. Lagre originalene i en egen mappe som du ikke redigerer.
Ved lange samtaler kan du ta flere bilder som overlapper, slik at det er klart at ingenting er utelatt. Videoopptak av skjermen mens du ruller gjennom en samtale, kan vise at innholdet henger sammen. Det erstatter ikke skjermbilder, men kan være et supplement.
Hvor sterkt et skjermbilde står som bevis, er forklart i holder et skjermbilde av en chat som bevis i en tvist. Der handler det om tvister, men resonnementet om hva som styrker og svekker et skjermbilde, er det samme.
Lenker, profiler og slettet innhold
Skriv ned eller kopier lenken til hvert innlegg og hver profil. Brukernavn kan endres, mens lenker oftere peker til den samme kontoen.
Innlegg kan bli slettet, kontoer kan stenges, og mye forsvinner etter kort tid. Derfor bør du ta skjermbilder umiddelbart, også av ting du tror du kan få tak i senere. Har du allerede mistet noe, skriv det i loggen: «Innlegg lagt ut 12. oktober, slettet 13. oktober, jeg har ikke skjermbilde, men Mirela så det og kan bekrefte.»
Mange plattformer lar deg laste ned en kopi av dataene dine. Dette kan inneholde meldinger du har sendt og mottatt. Hva den inneholder og hvor lenge den er tilgjengelig, varierer, så bruk den som en ekstra sikring og ikke som erstatning for egne skjermbilder.
Loggen som binder det sammen
Lag en enkel logg i et dokument eller notat. Hver linje har dato, klokkeslett, plattform, avsender og en setning om hva som skjedde. Legg til hva du gjorde: «Blokkerte kontoen», «Sa fra til sjefen», «Anmeldte».
En logg gjør at helheten blir tydelig også når det er hundrevis av meldinger. Den hjelper deg også selv, når du skal svare på spørsmål fra politiet.
Skriv sakprosa. Ikke skriv «han er sinnssyk», men «han skrev at jeg burde forsvinne, 14. oktober kl. 22.40».
Camilla og kommentarfeltet
Camilla Berg driver en liten nettbutikk og får hets i kommentarfeltet på bedriftens Facebook-side etter en uenighet om en retur. Over 19 dager kommer 34 kommentarer fra to kontoer, noen med oppfordring til å boikotte henne og noen med personlige ord om utseendet hennes.
Hun lager en mappe på pc-en med navnet «Hets», og tar skjermbilder av hver kommentar med avsender og tidspunkt. Hun noterer lenkene i et regneark: dato, kontonavn, lenke og en kort beskrivelse. Hun skriver også i loggen at hun har hatt dårlig søvn i to uker og har meldt seg syk én dag.
Før hun anmelder, ber hun en kunde som så kommentarene, om å bekrefte at de lå på siden. Kunden skriver en kort e-post til henne med dato og hva han så.
Mappen, regnearket og e-posten legger hun ved anmeldelsen. Hun bruker senere det samme materialet i et erstatningskrav, som er et eget spor. Se erstatning for sjikane på sosiale medier.
Vitner og andre som har sett det
Andre som har sett innholdet, kan bekrefte at det fantes. Be dem skrive ned hva de så og når, og la dem sende det til deg på e-post slik at datoen følger med. Det gjelder særlig hvis du selv ikke rakk å sikre noe.
Skal du senere kreve oppreisning for krenkelsen, er det samme type materiale som trengs. Hvordan en krenkelse dokumenteres i den sammenhengen, står i dokumentere krenkelse for oppreisning.
Er vitnet en kollega eller en kunde, er en skriftlig bekreftelse nesten alltid bedre enn en muntlig lovnad om å huske det. Folk glemmer detaljer, og mange vil ikke ha lyst til å trekkes inn når det har gått noen måneder.
Kort oppsummert
- Dokumenter netthets med skjermbilder som viser avsender, dato og hele innholdet, og lagre lenker til innlegg og profiler.
- Før en logg med dato, klokkeslett, avsender, innhold og hva du gjorde. Skriv sakprosa.
- Sikre innhold umiddelbart, før det slettes. Noter det som allerede er borte, og hvem som har sett det.
- Dokumenter også hvordan hetsen har påvirket deg.
- Lagre originalene og endre dem ikke. Marker på kopier.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.