Fysiske skader lar seg ofte beskrive med et enkelt blikk eller en røntgenbilde. Psykiske skader er annerledes — de er like reelle, men vanskeligere å gjøre synlige for noen som ikke selv har opplevd dem. Mange lurer derfor på hvordan man i praksis dokumenterer noe som først og fremst leves internt.
Psykiske skader er like relevante som fysiske
Det er viktig å slå fast innledningsvis: psykiske skadefølger er en fullverdig del av det Kontoret for voldsoffererstatning kan vurdere erstatning for, på lik linje med fysiske skader. Du skal ikke tenke at psykiske plager er «mindre gyldige» eller vanskeligere å ta på alvor bare fordi de ikke kan fotograferes på samme måte som et blåmerke eller et brudd.
Legeerklæring som utgangspunkt
En vanlig måte å dokumentere psykiske skader på, er gjennom en legeerklæring, gjerne fra fastlegen din, som beskriver de plagene du har hatt og eventuell sammenheng med det du har vært utsatt for. Fastlegen kjenner ofte din historie over tid, noe som kan gjøre en slik erklæring til et naturlig startpunkt.
Journal fra psykolog eller psykiater
Har du vært i kontakt med psykolog eller psykiater, enten gjennom kommunal lavterskeltilbud, fastlegehenvisning eller privat behandling, kan journalnotater og eventuelle sammenfattende uttalelser derfra være verdifull dokumentasjon. Dette gjelder både pågående behandlingsforløp og eventuell tidligere kontakt du har hatt.
Annen sakkyndig vurdering
I noen saker kan det være aktuelt med en mer spesifikk sakkyndig vurdering, utført av fagperson med relevant kompetanse, som ser nærmere på sammenhengen mellom hendelsen og de psykiske plagene du opplever. Hvorvidt dette er nødvendig i din sak, avhenger av hvor mye annen dokumentasjon som allerede foreligger, og er noe saksbehandleren din vil kunne gi konkret veiledning om.
Hva om jeg ikke har vært i behandling ennå?
Har du ikke oppsøkt hjelp for de psykiske følgene ennå, er ikke det en grunn til å la være å søke. Det kan derimot være lurt å nevne dette i søknaden, slik at Kontoret har et riktig bilde av situasjonen, og eventuelt avklare med saksbehandleren hvordan dette best kan dokumenteres videre etter hvert som du eventuelt kommer i kontakt med helsevesenet.
Din egen beskrivelse har også en verdi
Utover formelle legeerklæringer og journaler er det også relevant hvordan du selv beskriver hvordan det du har vært utsatt for har påvirket hverdagen din — søvn, konsentrasjon, arbeidsevne, sosialt liv og lignende. Dette utfyller den mer kliniske dokumentasjonen med et bilde av de praktiske konsekvensene, sett fra ditt eget ståsted.
Nøyaktig hva som kreves varierer fra sak til sak
Det finnes ikke én oppskrift som passer for alle, siden psykiske skader kan variere mye i art og alvorlighetsgrad, og fordi ulike søkere har ulik behandlingshistorikk å vise til. Er du usikker på hva som er tilstrekkelig i din sak, er det beste du kan gjøre å ta kontakt med saksbehandleren din og spørre konkret, i stedet for å gjette deg frem selv.
Du trenger ikke ha alt klart fra start
Som med annen dokumentasjon i disse sakene, kan legeerklæringer og journalutdrag om psykiske skader ettersendes etter hvert som du får tak i dem. Venter du fortsatt på en time hos psykolog, eller har du bedt om en legeerklæring som ikke er ferdig ennå, er dette ingen grunn til å utsette selve søknaden.
Hva om plagene mine varierer mye fra dag til dag?
Psykiske reaksjoner etter det man har vært utsatt for, svinger ofte i intensitet, og det er ikke uvanlig å ha gode og dårlige perioder om hverandre. Dette gjør ikke dokumentasjonen mindre gyldig — tvert imot kan en beskrivelse av nettopp denne variasjonen være nyttig informasjon både for helsepersonell og for saksbehandleren, fordi det gir et mer realistisk bilde enn et øyeblikksbilde fra én enkelt dag.
Hvordan henger psykisk og fysisk dokumentasjon sammen?
I mange saker vil psykiske og fysiske skadefølger opptre samtidig, og dokumentasjonen kan gjerne omfatte begge deler i samme legeerklæring eller journal. Du trenger ikke skille strengt mellom «den fysiske delen» og «den psykiske delen» av søknaden — begge deler hører hjemme i samme sak, og vurderes samlet.
Kort oppsummert
Psykiske skader dokumenteres blant annet gjennom legeerklæring, journal fra fastlege, psykolog eller psykiater, og eventuelt en mer spesifikk sakkyndig vurdering. Nøyaktig hva som trengs varierer fra sak til sak, og du kan ettersende slik dokumentasjon etter hvert som den blir tilgjengelig.