Må dødsboet betale regningen fra sykehjemmet?
Ja, en regning fra sykehjemmet for opphold som påløp før dødsfallet er gjeld i dødsboet og dekkes av boets midler, på samme måte som andre regninger. Arvingene må som hovedregel ikke betale av egen lomme. Har en arving signert for avdødes gjeld ved privat skifte, hefter vedkommende også personlig. Be kommunen om en spesifisert regning, så dere ser hvilke dager den gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor sykehjemsregningen er en vanlig gjeld
Kommunen kan kreve vederlag, altså betaling, av den som får helse- og omsorgstjenester når dette følger av lov eller forskrift. Det står i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2. Betalingen for et opphold på sykehjem er derfor en pengeforpliktelse avdøde hadde overfor kommunen, på samme måte som en regning fra tannlegen eller en elektrisitetsregning.
Dør beboeren, er regningen for tiden fram til dødsfallet en forpliktelse etter avdøde. Arveloven § 122 pålegger arvingene å sørge for at avdødes og boets forpliktelser dekkes under skiftet. Det gjelder også kommunens krav.
Kommunen er kreditor på samme måte som andre, og den kan melde kravet sitt i et proklama hvis det er utstedt.
Boets penger går først
Regningen betales av boets midler: bankinnskudd, penger fra salg av eiendeler og lignende. Mangler boet penger, må arvingene selge noe, for eksempel en bil eller en bolig, for å få dekket kravene før arven deles ut.
Begravelsen er også en utgift som må dekkes. Den regnes med i en egen regel for små bo, som er omtalt under.
Betaler en av arvingene regningen fra egen konto, bør vedkommende få pengene tilbake fra boet. Skriv det ned, og oppbevar kvitteringen.
Hva arvingene hefter for selv
Hovedregelen om gjeld i dødsbo gjelder også her. Ved privat skifte må minst én myndig arving påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser, jf. arveloven § 116. Den som har gjort det, kan måtte betale sykehjemsregningen av egen lomme hvis boet ikke har nok. De andre arvingene hefter bare inntil verdien av arven.
Antas boets eiendeler å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er dekket. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så grensen er 409 647 kroner.
Er boet gjeldstynget, kan boet i stedet skiftes offentlig, slik at tingretten leder oppgjøret. Kommunen får da dekning av det som finnes, på linje med de andre kreditorene.
Hvis boet ikke har nok penger
Noen ganger er regningene større enn det som finnes. Ingen arving må automatisk dekke mellomlegget. Arvingene hefter, som hovedregel, bare inntil verdien av det de arver. Har ingen arvet noe, har ingen noe å betale med.
Unntaket er den som har signert for gjelden. Er boet likevel så lite at det antas å være verdt under 3 G, er også hennes ansvar begrenset til det boet har.
Kommer det flere krav enn boet kan dekke, bør dere ikke begynne å betale uten en plan. Gjeldstynget bo kan skiftes offentlig, og da fordeles pengene etter reglene for hvem som skal ha først. Vil dere unngå det, må dere være sikre på at boet rekker til alt, og ikke betale noen kreditorer foran andre uten å ha oversikt.
Sjekk regningen før dere betaler
Be kommunen om en spesifisert regning. Da ser dere hvilke dager og hvilke tjenester den gjelder. Sammenlign med dødsdatoen, og spør kommunen hvis noe ser ut til å gjelde tiden etter dødsfallet.
Se også etter om avdøde allerede hadde betalt noe på forskudd. Slike beløp skal komme boet til gode.
Et privat sykehjem som driver etter avtale med kommunen, omfattes av samme paragraf. Regningen kan likevel komme fra et annet sted enn kommunen, så les avsenderen nøye. Be om å få se hva beregningen bygger på, for eksempel hvilken periode og hvilken sats som er brukt.
Er dere uenige i regningen, skriv til kommunen og forklar hva dere mener er feil. Betal det som er ubestridt, og la den omstridte delen stå til dere har fått svar.
Lena og farens opphold
Ulrik døde 12. september etter to år på sykehjem. Datteren Lena skifter boet privat sammen med søsteren Oda, og Lena har signert for gjelden. Boet har 95 000 kroner på konto og innbo for 15 000 kroner, til sammen 110 000 kroner.
Gjelden er en sykehjemsregning på 31 800 kroner, en tannlegeregning på 4 200 kroner og en regning fra begravelsesbyrået på 52 000 kroner, til sammen 88 000 kroner. Lena ber først kommunen spesifisere regningen og ser at den dekker august og tolv dager i september. Hun sjekker at tolv dager stemmer med dødsdatoen. Banken krever som regel skifteattest før den slipper til pengene på kontoen, så Lena får den først, og betaler deretter regningene fra boets konto.
Boet er så lite at ansvaret hennes er begrenset til boets eiendeler, og de dekker alle regningene. Etter at gjelden er betalt, står det 22 000 kroner igjen. De deler beløpet, og Lena og Oda får 11 000 kroner hver.
Kort oppsummert
- Sykehjemsregningen for opphold før dødsfallet er gjeld i boet og dekkes av boets midler.
- Kommunen er en kreditor på linje med andre og kan kreve vederlag der lov eller forskrift sier det.
- Arvingene hefter ikke personlig, bortsett fra den som har signert for gjelden ved privat skifte.
- Boer under 3 G har begrenset gjeldsansvar. Be om spesifisert regning og kontroller dagene mot dødsdatoen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.