Del credere i agenturavtaler forklart

Hva del credere betyr

Del credere er et latinsk uttrykk som betyr omtrent «å stå inne for tilliten». I en agenturavtale betyr det at agenten garanterer overfor hovedmannen at kunden vil betale. Betaler ikke kunden, kan hovedmannen holde seg til agenten.

En vanlig agent tar ikke slik risiko. Agenten formidler avtaler mellom hovedmannen og kundene og får provisjon. Hvem som har kontrakten med kunden, og hvem som må ta tapet hvis kunden ikke betaler, er et eget spørsmål.

Hva agenturloven sier

Agenturloven har ingen bestemmelse som bruker begrepet del credere, og heller ingen som pålegger agenten å garantere for kundens betaling. Loven går motsatt vei i noen punkter:

• Agenten kan ikke uten særlig fullmakt ta imot betaling fra kunden eller gi henstand (§ 23). Det passer dårlig med et ansvar for at kunden betaler.
• Provisjonen er inntjent når en av omstendighetene i § 12 foreligger, for eksempel at hovedmannen har levert varene eller kunden har betalt.
• Provisjonen faller bort hvis avtalen mellom hovedmannen og kunden ikke oppfylles og det ikke skyldes hovedmannen (§ 13). Det er altså agentens provisjon som tar støyten hvis kunden ikke betaler, men agenten skylder ikke hovedmannen kjøpesummen.

Loven kan fravikes ved avtale i de fleste spørsmål (§ 2), så partene kan avtale at agenten skal stå del credere. Det må gjøres tydelig, siden det er en tung forpliktelse.

Hvordan kommisjonsloven beskriver del credere

Kommisjonsloven gjelder kommisjonærer, som selger i eget navn for en annens regning. Den er ikke agenturloven, men den er den eneste av de to som sier noe om del credere, og den brukes ofte som modell. Lesing av kommisjonsloven § 14 gir følgende bilde:

• Står kommisjonæren del credere etter avtale, handelsbruk eller annen sedvane, hefter han overfor den han selger for som selvskyldner for at avtalen med tredjemann oppfylles. Det betyr at hovedmannen kan kreve betaling direkte av ham uten først å gå til kunden.
• Etter § 29 har den som står del credere krav på særskilt godtgjørelse for dette.

Kommisjonsloven gjelder ikke direkte for en handelsagent. Er avtalen din en agenturavtale, må du se på hva avtalen selv sier. Teksten i kommisjonsloven forteller likevel hvordan slike klausuler vanligvis er ment, og at man regner med å betale for risikoen. Har du en kommisjonsavtale, kan du lese mer i kommisjonsavtale når du selger for andre.

Må del credere avtales skriftlig

Agenturloven § 4 sier bare at hver av partene kan kreve at avtalen settes opp skriftlig. Loven har ikke et eget skriftlighetskrav for del credere. I praksis bør det stå i den skriftlige avtalen, fordi den som skal bevise at agenten har påtatt seg ansvaret, er hovedmannen. Et ansvar som ikke er tydelig avtalt, kan vanskelig kreves.

Om agenten har krav på ekstra vederlag for å stå del credere, avhenger av avtalen. Kommisjonsloven gir et slikt krav for kommisjonæren, men det følger ikke automatisk av agenturloven. Vil du ha betaling for risikoen, bør prosenten stå i avtalen.

Når klausulen kan angripes

Et uvanlig strengt ansvar kan i enkelte tilfeller være urimelig og settes til side eller endres etter avtaleloven § 36. Det forutsetter at det er helt skjevt ut fra forholdene, og er ikke noe du kan regne med.

Kort oppsummert

• Del credere agent: agenten garanterer for at kunden betaler.
• Agenturloven har ingen regel om del credere, så det må følge av avtalen.
• Uten slik avtale tar hovedmannen risikoen for kundens manglende betaling, mens agenten risikerer å miste provisjon (§ 13).
• Kommisjonsloven §§ 14 og 29 viser modellen: hefte som selvskyldner mot særskilt godtgjørelse.
• Ansvaret bør stå skriftlig, med eventuell godtgjørelse og begrensning.