Får jeg dekket treningskort som en del av rehabiliteringen?
Du kan få dekket treningskort som en del av erstatningen når treningen er behandling for skaden, for eksempel fordi lege eller fysioterapeut har anbefalt et opplegg for å bygge opp igjen styrke og funksjon. Da er kortet en utgift skaden påfører deg. Trening du ville drevet uansett, regnes som vanlig mosjon og dekkes ikke. Hadde du treningskort før ulykken, får du bare dekket det du betaler ekstra fordi du er skadet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Treningskort, rehabilitering og erstatning: utgangspunktet
Erstatning for personskade skal blant annet dekke utgifter som skaden har påført deg, og utgifter den vil påføre deg senere. Det står i skadeserstatningsloven § 3-1. Loven lister ikke opp hvilke utgifter som er med. Derfor finnes det ingen egen regel om treningskort.
Det som teller, er om utgiften skyldes skaden, og om den er nødvendig og rimelig. Et treningskort kan oppfylle begge kravene. Etter brudd, leddskader, ryggskader og nakkeskader er opptrening ofte selve behandlingen. Fysioterapeuten gir deg øvelser, og meningen er at du skal gjøre mange av dem på egen hånd, gjerne på et treningssenter med riktig utstyr.
Når treningen er en del av rehabiliteringen, står treningskortet i samme stilling som andre behandlingsutgifter. Den som er ansvarlig for skaden, eller forsikringsselskapet, skal betale det.
Behandling eller vanlig mosjon
Forsikringsselskapet vil spørre om treningen er behandling for skaden eller noe du uansett ville gjort. Svaret avhenger av fakta i saken din, og dokumentasjonen veier tungt.
Dette taler for at treningen er behandling:
- lege, fysioterapeut eller annen behandler har anbefalt den skriftlig
- opplegget er rettet mot skaden, for eksempel styrke i låret etter en kneskade
- det er en plan med varighet og mål, og behandleren følger deg opp
- du trenger utstyr eller tilbud du ikke har hjemme, som basseng eller apparater
Det taler mot dekning hvis treningen er generell, hvis den ikke er anbefalt av noen, eller hvis du trente like mye og på samme måte før ulykken. At trening er sunt, er ikke nok. Mosjon er bra for alle, og en skade gir ikke rett til å få fritidsaktiviteten betalt av en annen.
Gråsonen er stor. Mange skadde trener både for å bli bedre og fordi de liker det. Da kan det være rimelig at bare en del av kostnaden dekkes, eller bare perioden med aktiv opptrening.
Bare merutgiften dekkes
Erstatningen skal dekke tapet ditt, ikke mer. Hadde du allerede et treningskort, får du ikke det samme kortet betalt på nytt. Det var en utgift du hadde uansett.
Men skaden kan gjøre kortet dyrere. Kanskje må du bytte til et senter med varmtvannsbasseng eller et tilbud med instruktør. Da er forskjellen mellom det gamle og det nye kortet en merutgift (ekstra kostnad som skyldes skaden). Det samme gjelder hvis du må kjøpe timer med personlig trener fordi behandleren mener du trenger veiledning.
Har du hatt en pause i treningen før ulykken, ser selskapet gjerne på hvordan du trente det siste året. Det er derfor nyttig å kunne forklare hvorfor du nå trenger et kort du ikke hadde.
Torunn og bassengtreningen
Torunn er 44 år og blir påkjørt av en bil mens hun sykler til jobben. Hun får en alvorlig kneskade og blir operert. Før ulykken hadde hun et vanlig treningskort til 399 kroner i måneden.
Fysioterapeuten skriver en plan. Torunn skal trene i varmtvannsbasseng to ganger i uka i seks måneder, i tillegg til to timer hos fysioterapeuten. Senteret hennes har ikke basseng, så hun bytter til et senter som koster 649 kroner i måneden.
Hun krever forskjellen, 250 kroner i måneden. Over seks måneder blir det 1 500 kroner. Hun legger ved planen fra fysioterapeuten og kvitteringene. Trafikkforsikringen godtar kravet, fordi treningen er anbefalt som behandling og bare merkostnaden er krevd.
Etter et halvt år skriver fysioterapeuten at Torunn bør fortsette med bassengtrening i ett år til, ellers vil kneet bli stivere. Torunn sender en ny anbefaling og får også det neste året dekket. Hadde hun bare fortsatt å trene fordi hun likte bassenget, uten noen ny anbefaling, ville kravet stått svakere.
Når treningen er varig
Noen skader gjør at du må trene resten av livet for å holde funksjonen du har. Det gjelder for eksempel enkelte rygg- og nakkeskader. Da er treningen ikke lenger en del av opptreningen, men en varig følge av skaden.
En slik utgift kan tas med som framtidig merutgift i sluttoppgjøret. Den regnes da om til et engangsbeløp. Kravet må bygge på en medisinsk vurdering av at treningen er nødvendig også på lang sikt. Les mer om hvordan erstatning for personskade beregnes.
Slik dokumenterer du kravet
Be behandleren om en skriftlig anbefaling som sier hva slags trening du trenger, hvor ofte og hvor lenge. Skriv ned hvorfor du ikke kan trene hjemme eller ute, hvis det er grunnen til at du trenger et senter.
Ta vare på kontrakten med treningssenteret og kvitteringer for hver måned. Har du hatt treningskort før, ta med hva det kostet. Det gjør det enkelt å regne ut merutgiften. Oppmøtelisten fra senteret kan også være nyttig hvis selskapet lurer på om kortet faktisk blir brukt.
Send treningskortet sammen med de andre behandlingsutgiftene. Se også oversikten over hvilke utgifter du kan få dekket etter en personskade.
Kort oppsummert
- Treningskort i rehabilitering kan gi rett til erstatning når treningen er behandling for skaden.
- En skriftlig anbefaling fra lege eller fysioterapeut er det viktigste beviset.
- Vanlig mosjon du ville drevet uansett, dekkes ikke.
- Hadde du treningskort før ulykken, dekkes bare merutgiften.
- Trenger du trening resten av livet på grunn av skaden, kan det kreves som framtidig merutgift.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.