Får jeg dekket tapt arbeidsinntekt når jeg vitner i en sivil sak?

Hvordan fungerer dekning av tapt arbeidsinntekt?

Bestemmelsen i § 5 sier at når økonomisk tap er legitimert, kan retten tilkjenne vitnet dekning for utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det finnes rimelig. To ord er viktige her: legitimert og rimelig.

Legitimert betyr at du må kunne vise tapet. Er du ansatt og får fullt lønn mens du er i retten, har du normalt ikke tapt noe, og da blir det lite å få. Mister du lønn, eller må du ta ubetalt fri, kan du dokumentere det med en bekreftelse fra arbeidsgiveren om hva du ville tjent. Er du selvstendig næringsdrivende, må du kunne vise hva du går glipp av, for eksempel avtalte oppdrag som ble avlyst.

Rimelig betyr at retten skjønner hva som er rimelig. Du har ikke krav på hundre prosent av alt du hevder å ha tapt. Retten ser på hvor lang tid du måtte bruke, hva du normalt tjener, og om tapet er en naturlig følge av vitneplikten. Utgifter som ikke henger sammen med innkallingen, vil neppe bli regnet med.

Andre utlegg kan være barnepass, utgifter til overnatting eller parkering. Har du hatt behov for ledsager på grunn av sykdom, alder eller svakelighet, kan også ledsageren få godtgjøring (§ 6).

Hvem betaler?

Godtgjøringen utbetales forskuddsvis av statskassen (§ 7), med mindre noe annet er bestemt, og Kongen kan gi nærmere regler om utbetalingen. Du trenger altså ikke vente på at parten som innkalte deg skal betale. Hvem som til slutt bærer kostnaden i saken, er et eget spørsmål som hører under sakskostnadene.

Er du offentlig tjenestemann som møter for å forklare deg om forhold som angår tjenesten din, får du den skyss- og kostgodtgjørelsen som er fastsatt for stillingen din (§ 8). Du bør spørre arbeidsgiveren om hvordan dette oppgjøres.

Hva hvis du er part i saken?

Reglene gjelder vitner. Er du selv part, har du ikke krav på vitnegodtgjøring fordi du møter. Kostnadene dine kan i stedet inngå i kravet om sakskostnader hvis du vinner. Det er regulert i tvisteloven kapittel 20, og tvisteloven § 20-5 forklarer hva som regnes som nødvendige kostnader. Se også hvem som betaler sakskostnadene ved delvis medhold.

Hvis du er tredjeperson og blir bedt om å legge fram dokumenter eller gjenstander, gjelder en egen regel: etter § 11 skal parten erstatte utgiftene som er forbundet med det, og beløpet skal på forlangende utredes forskuddsvis.

Gjelder det uansett hvem som har kalt inn vitnet?

Ja. Retten til godtgjøring gjelder når du møter etter lovlig innkalling, uansett om det er saksøker, saksøkte eller retten selv som har innkalt deg. Det spiller ingen rolle hvem du hjelper med forklaringen din. Sakkyndige og rettstolker har egne regler i samme lov, blant annet godtgjøring for tjenestegjøring, men dem handler denne artikkelen ikke om.

Har du oppgitt en bankkonto eller fått utbetalingsopplysninger av retten, kommer pengene normalt dit når retten har fastsatt godtgjøringen.

Hvordan krever du godtgjøringen?

Ta med dokumentasjon på møtedagen: kvitteringer, billetter, og en skriftlig bekreftelse fra arbeidsgiver om tapt lønn. Spør retten hvordan kravet fremmes hvis du er usikker. Retten avgjør hva du får. Er du uenig i avgjørelsen, kan den ankes eller påklages etter reglene i § 12, som for domstolenes avgjørelser henviser til reglene i rettshjelploven § 27.

Kort oppsummert

• Vitner har krav på godtgjøring for reise etter statens regulativ, og kan få dekket utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det er rimelig.
• Tapet må dokumenteres, helst med bekreftelse fra arbeidsgiver eller fakturaer.
• Godtgjøringen utbetales forskuddsvis av statskassen, ikke nødvendigvis av parten som innkalte deg.
• Parter har ikke krav på vitnegodtgjøring, men kan kreve sakskostnader.
• Vil du ikke godta avgjørelsen, kan den ankes eller påklages.