D-nummer: hva det er, hvem som får det og hvordan du skaffer det

Hva et D-nummer er, og hva det ikke er

Folkeregisterloven § 2-2 sier at personer som er bosatt eller født i Norge, får fødselsnummer ved første registrering. Norske statsborgere bosatt i utlandet kan også få det. «For andre personer kan det tildeles et d-nummer etter regler fastsatt i forskrift.» D-nummeret er bygget opp som et fødselsnummer, men første siffer er lagt til fire. Er du født den 15. i en måned, begynner nummeret derfor med 55.

Nummeret er identiteten din i norske registre. Det brukes av Skatteetaten, NAV, banker, forsikringsselskaper og andre virksomheter for å vite at de snakker om riktig person. Til hvert D-nummer kan folkeregisteret registrere navn, fødselsdato, adresse, statsborgerskap og andre opplysninger, jf. folkeregisterloven § 3-1.

Et D-nummer gir ingen rett til å bo eller arbeide i Norge. Retten til opphold og arbeid kommer fra utlendingsloven, enten fordi du er EØS-borger eller fordi du har en oppholdstillatelse. D-nummeret forteller bare hvem du er.

Hvem som kan få D-nummer

Folkeregisterforskriften § 2-2-3 sier at D-nummer kan tildeles en fysisk person som ikke fyller vilkåret for fødselsnummer, og som blant annet er:

• skatte- eller avgiftspliktig til Norge
• i forretningsforhold med et norsk finansforetak, for eksempel en bank
• registreringspliktig i Foretaksregisteret eller har en rolle i en juridisk enhet
• asylsøker eller har gyldig oppholdstillatelse
• rettighetshaver i grunnboken, for eksempel eier av en bolig
• omfattet av en ordning som NAV eller Helfo forvalter
• bosatt på Svalbard, eller helsepersonell under autorisasjon

Listen er lengre, men poenget er at du må ha et konkret behov som en norsk myndighet eller virksomhet kan bekrefte. Et D-nummer gis ikke fordi du ønsker det, eller fordi du skal på ferie.

Skatteetaten nevner at nummeret kan være aktuelt for deg som jobber i Norge noen måneder, har skatteplikt hit, er asylsøker eller mottar ytelser fra folketrygden.

Slik skaffer du D-nummer

Veien går via den som trenger nummeret ditt. Forskriften § 2-2-4 sier at D-nummer rekvireres, altså bestilles, av offentlig myndighet eller virksomhet, og av finansforetak som har behov for det. Blant dem som kan be om nummeret, nevner Skatteetaten seg selv, NAV, banker og forsikringsselskaper, Brønnøysundregistrene, Kartverket, Helfo, UDI og UNE. NAV kan for eksempel be om D-nummer til en EØS-borger som søker jobb eller ytelser.

Rekvirenten sender et skjema fastsatt av Skattedirektoratet. Vedlagt må det følge bekreftet kopi av pass eller tilsvarende. Legitimasjonen må ha bilde og vise fullt navn, fødselsdato, kjønn og statsborgerskap. Skatteetaten oppgir at kopien normalt må være i farger, vise begge sider, være bekreftet av en uavhengig tredjepart med signatur, stempel og dato, ikke være eldre enn tre måneder og sendes med post. Notarius publicus, norske offentlige myndigheter, banker og autoriserte revisorer er blant dem som kan bekrefte.

Kravet om bekreftet kopi gjelder ikke når NAV, Helfo eller utlendingsforvaltningen bekrefter at legitimasjon ikke er tilgjengelig. Skattedirektoratet kan også gjøre unntak i særlige tilfeller.

Skattekontoret tildeler selv nummeret, jf. § 2-2-5. Er dokumentasjonen mangelfull, eller finner skattekontoret at vilkårene ikke er oppfylt, skal rekvisisjonen avslås i en skriftlig beslutning. Det er altså rekvirenten som får svar, ikke du.

ID-kontroll hos Skatteetaten

Forskriften sier at det er rekvirenten som avgjør om du må møte personlig til ID-kontroll hos skattekontoret. Det betyr at to personer i samme situasjon kan oppleve ulike krav, fordi virksomhetene stiller ulike krav.

Du bestiller time hos Skatteetaten selv, og ikke alle kontorer tilbyr ID-kontroll, så sjekk hvilket som gjør det før du bestiller. Ta med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort. Du må møte personlig. Har du ikke mulighet til å møte, for eksempel på grunn av sykdom eller lang avstand, kan du søke om fritak og sende bekreftet kopi av ID med post.

Hva du bruker D-nummeret til, og hvordan du retter opplysningene

D-nummeret er nøkkelen til de norske registrene. Skatteetaten, NAV og bankene bruker det for å koble opplysninger til riktig person, og det er nummeret som står på dokumenter du får fra dem. Det betyr ikke at alle tjenester åpner seg med nummeret alene. Hver virksomhet bestemmer selv hvilke krav den stiller før du får bankkonto, elektronisk ID eller skattekort. Noen krever aktivt nummer, noen vil se ID-kontroll, og noen krever fødselsnummer. Spør virksomheten du vil bruke nummeret hos, hva den krever.

Opplysningene knyttet til nummeret ditt kan registreres, endres og rettes, men reglene er strengere for utlendinger. Folkeregisterforskriften § 9-2-1 sier at når utlendingsmyndighetene har bedt om D-nummer til deg, kan navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap bare endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. Har du fått et feil navn eller en feil fødselsdato registrert, er det derfor ofte UDI som må rette det.

Er det få ledige individsiffer for fødselsdatoen din, kan Folkeregisteret sette dag og måned i selve nummeret til dagen nummeret ble tildelt. Den riktige fødselsdatoen blir likevel registrert. Det er derfor ikke alltid slik at tallene i nummeret stemmer med fødselsdatoen.

Fem år senere blir nummeret inaktivt

Etter forskriften § 2-2-2 inaktiveres D-nummeret fem år etter tildeling. Skatteetaten forklarer at nummeret ikke er ugyldig eller slettet, og at du fortsatt kan bruke det til mye. Men virksomheter som slår opp i Folkeregisteret kan kreve at nummeret er aktivt.

Et inaktivt nummer må reaktiveres. Det kan en kvalifisert virksomhet be om, eventuelt med ID-kontroll, eller du kan bestille time for ID-kontroll hos Skatteetaten selv. Du kan ikke ta ID-kontrollen før nummeret har blitt inaktivt. Et reaktivert nummer blir inaktivt igjen etter fem år. Du kan logge inn hos Skatteetaten for å se status.

Fra D-nummer til fødselsnummer

D-nummeret er for deg som ikke er bosatt. Etter folkeregisterloven § 4-1 registreres en person som oppholder seg lovlig i en norsk kommune i minst seks måneder, som bosatt. Etter § 4-2 skal du registreres som bosatt når du har lovlig opphold og har til hensikt å bli minst seks måneder, selv om oppholdet er midlertidig.

Trenger du oppholdstillatelse, kan du ikke registreres som bosatt før du har fått en tillatelse på minst seks måneder. Når du flytter til Norge for å bo her, skal du ifølge § 6-2 innen åtte dager etter ankomsten møte personlig på skattekontoret og vise pass eller tilsvarende. Da får du fødselsnummer.

Mange begynner med D-nummer mens de venter på oppholdstillatelse eller starter i en jobb, og går over til fødselsnummer når bosettingen er et faktum.

Kort oppsummert

• D-nummer er et identitetsnummer for utlendinger som ikke fyller vilkårene for fødselsnummer, bygget opp som et fødselsnummer med første siffer økt med fire.
• Du kan ikke søke selv. Offentlige myndigheter og virksomheter ber om D-nummer til deg, og skattekontoret tildeler det.
• Den som ber om nummeret, avgjør om du må møte til ID-kontroll hos Skatteetaten.
• D-nummer blir inaktivt etter fem år og kan reaktiveres.
• Når du er bosatt i Norge i minst seks måneder, får du fødselsnummer, og D-nummer gir ingen rett til opphold eller arbeid.