Marte jobber som helsefagarbeider på en sykehjemsavdeling med flere covid-19-smittede beboere. Til tross for smittevernutstyr blir hun selv syk noen dager senere, med et forløp som utvikler seg til det hun og legen etter hvert omtaler som langvarige senvirkninger. Marte lurer på om dette kan meldes som en yrkesskade. Spørsmålet om smittsomme sykdommer som yrkesskade er et av de mer sammensatte temaene i regelverket, og svaret avhenger mye av hvilket yrke du har og hvor godt du kan sannsynliggjøre smittekilden.

Smittsomme sykdommer hører hjemme i yrkessykdom-sporet

Det er viktig å starte med å plassere spørsmålet riktig: en smittsom sykdom er ikke en arbeidsulykke i tradisjonell forstand — det finnes normalt ikke ett plutselig, identifiserbart øyeblikk du kan peke på og si "der ble jeg smittet". I stedet vurderes slike saker som yrkessykdom, altså etter det sporet vi har gått gjennom i tidligere artikler, der spørsmålet er om sykdommen skyldes en kjent og anerkjent påvirkning i arbeidet.

Infeksjonssykdommer er faktisk en av kategoriene som allerede er representert på forskriftens liste over yrkessykdommer, særlig relevant for helsepersonell og andre yrker med tett og dokumentert smittekontakt som en del av jobben. Dette gir Marte et bedre utgangspunkt enn mange andre yrkesgrupper.

Hva avgjør om en smittsom sykdom kan godkjennes?

To forhold er sentrale:

1. Er det en anerkjent og dokumentert smitterisiko i akkurat ditt yrke? For helsepersonell som jobber tett med smittede pasienter — som Marte — er det en kjent og godt dokumentert yrkesrisiko å bli smittet på jobb. Det samme kan gjelde andre yrker med tilsvarende tett og systematisk smitteeksponering. For yrker med lav og generell smitterisiko — altså der du i praksis er like utsatt for smitte som befolkningen for øvrig, uansett om du er på jobb eller ikke — er det vesentlig vanskeligere å sannsynliggjøre at nettopp arbeidet er årsaken.

2. Kan det sannsynliggjøres at smitten faktisk skjedde i forbindelse med arbeidet? Dette er ofte den vanskeligste delen i praksis. Smitte er usynlig, og du kan sjelden bevise med sikkerhet nøyaktig hvor eller når du ble smittet. Her blir det viktig å kunne dokumentere at du var eksponert for kjent smitte på jobb i den aktuelle perioden — for eksempel gjennom arbeidsgivers oversikt over smittede beboere eller kolleger, egne vaktlister, og fravær av andre kjente smittekilder i samme tidsrom, som for eksempel smitte i egen husstand.

Hvorfor er dette vanskeligere for noen yrker enn andre

Tenk deg to personer som begge blir syke med samme diagnose omtrent samtidig: en sykepleier som har jobbet tett med smittede pasienter uke etter uke, og en kontoransatt i et vanlig kontorlandskap uten kjent smitteeksponering på jobb. Sykepleierens sak har et vesentlig sterkere utgangspunkt, fordi smitterisikoen i yrket er kjent, dokumentert og langt høyere enn i normalbefolkningen for øvrig. Kontoransattes sak er langt vanskeligere, fordi smitten like gjerne kan ha skjedd på bussen, i butikken, hjemme eller hvor som helst ellers — det er ingen særskilt yrkesrisiko å vise til.

Et regelverk i bevegelse

Dette er også et område der regelverket har vært gjenstand for særskilte vurderinger og til dels midlertidige tilpasninger i forbindelse med covid-19-pandemien, spesielt for helsepersonell og andre grupper i samfunnskritiske funksjoner. Fordi denne typen regulering kan endre seg, og fordi vurderingen er så avhengig av akkurat ditt yrke og din konkrete eksponeringssituasjon, anbefaler vi at du sjekker gjeldende regelverk direkte hos NAV eller rådfører deg med fagforeningen din fremfor å legge for mye vekt på generelle antagelser.

Hva bør Marte gjøre?

  • Dokumenter eksponeringen så konkret som mulig: hvilke vakter hun jobbet, hvilke beboere eller kolleger som var smittet, og når.
  • Be legen journalføre sykdomsforløpet presist, inkludert eventuelle senvirkninger, og be om en vurdering av sannsynlig smittevei dersom det er medisinsk grunnlag for det.
  • Meld saken til NAV som yrkessykdom, og informer arbeidsgiver, slik at forsikringsselskapet også får saken til vurdering.
  • Ta kontakt med fagforeningen hvis Marte er organisert — særlig innen helse- og omsorgssektoren har mange fagforeninger opparbeidet god erfaring med akkurat denne typen saker etter pandemien.

Andre smittsomme sykdommer enn covid-19

Det samme grunnleggende resonnementet gjelder andre infeksjonssykdommer man kan pådra seg gjennom jobben — for eksempel gjennom stikkskader med kontaminerte nåler i helsevesenet, eller annen dokumentert smitteeksponering i yrker som håndterer biologisk materiale. Nøkkelen er alltid den samme: jo mer dokumentert og yrkesspesifikk smitterisikoen er, desto sterkere står saken.