Britiske borgere i Norge etter brexit

To grupper med ulike regler

Storbritannia gikk ut av EU i 2020, og overgangsperioden tok slutt ved utgangen av 31. desember 2020. Fra 1. januar 2021 gjelder ikke EØS-avtalen for Storbritannia. For briter i Norge ble det derfor to spor, avhengig av om de hadde oppholdsrett her før eller etter det tidspunktet.

Briter som hadde oppholdsrett i Norge ved utgangen av 2020, er beskyttet av avtalen om borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia. UDI kaller den separasjonsavtalen, mens mange kaller den utmeldingsavtalen. Rettene er gjennomført i utlendingsloven § 125a og utlendingsforskriften §§ 19-33 til 19-37. Briter som kommer senere, har ingen slik beskyttelse.

Briter som bodde i Norge før 2021

Hovedpoenget er at rettighetene fra EØS-tiden ble videreført for dem som allerede var her. En brit som ved utløpet av 2020 hadde oppholdsrett som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student eller med egne midler, og som fortsatte å bo i Norge, har etter søknad rett til oppholdstillatelse. Vilkårene for oppholdsrett i EØS-reglene gjelder fortsatt. Det er altså ikke nok å ha vært her, du må fortsatt oppfylle dem, for eksempel ved å ha arbeid eller nok midler og sykeforsikring.

Tillatelsen gis for inntil fem år av gangen, kan fornyes og er gratis. Den gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Hvordan du søker, og hva fristen innebar, er forklart nærmere i en egen artikkel om utmeldingsavtalen. Fristen var 31. desember 2021. Har noen ikke søkt, sier UDI at rettighetene i utgangspunktet er falt bort. Den som søker nå, må forklare hvorfor han ikke søkte i tide, og UDI avgjør om saken tas til behandling.

Britiske arbeidstakere som bodde utenfor Norge, men jobbet her, kalles grensearbeidere. De har rett til en egen tillatelse på inntil ett år av gangen, som kan fornyes. Den gir ikke grunnlag for permanent opphold.

Retten gjelder også familiemedlemmer. Ektefeller, samboere og barn av en brit som hadde oppholdsrett i Norge ved utgangen av 2020, kan få tillatelse når de selv har oppholdsrett her, eller når de hadde en etablert familierelasjon med briten innen den datoen. For samboere må tilknytningen ha vært varig innen 31. desember 2020. Barn som er født eller adoptert etter den datoen, er også omfattet.

Familiemedlemmer som selv er britiske eller EØS-borgere, følger vilkårene for EØS-borgere som familiemedlemmer. Familiemedlemmer fra andre land følger vilkårene for familiemedlemmer utenfor EØS.

Permanent opphold, fravær og utvisning

Britiske borgere med varig oppholdsrett ved utgangen av 2020 har rett til permanent oppholdstillatelse. Oppholdstid både før og etter 31. desember 2020 telles med. UDI oppgir at det ikke kreves norskprøve eller samfunnskunnskapsprøve for denne tillatelsen.

Den permanente tillatelsen faller bort først hvis du oppholder deg utenfor Norge i mer enn fem sammenhengende år. Det er lenger enn de to årene som gjelder for varig oppholdsrett i EØS-reglene.

Reglene om utvisning er også ulike. For briter med tillatelse etter utmeldingsavtalen gjelder utlendingsloven kapittel 8, ikke den høyere terskelen for EØS-borgere i § 122. Unntaket er utvisning på grunn av straff for handlinger begått innen utgangen av 2020. Da gjelder § 122.

Briter som flytter til Norge nå

Britiske borgere som ikke hadde oppholdsrett i Norge ved utgangen av 2020, behandles som borgere fra land utenfor EØS. De kan reise inn uten visum for kortere besøk, fordi Storbritannia står på listen over visumfrie stater. Skal de ta arbeid, eller bo i Norge utover tre måneder uten å jobbe, må de ha oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 55. Første gangs tillatelse skal som hovedregel være gitt før innreise.

Tillatelsen må ha et vanlig grunnlag som arbeid, studier, familie eller noe annet utlendingsloven regulerer. Britiske artister og scenepersonell uten arbeidsgiver i Norge har et snevert unntak i frihandelsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, men det gjelder bare korte opphold.

Det finnes en vei inn via EØS-reglene også for briter uten fortid i Norge. En brit som er ektefelle, samboer eller barn av en EØS-borger med oppholdsrett, har oppholdsrett som familiemedlem etter utlendingsloven § 110. Det samme gjelder familiemedlemmer til en nordmann som kommer hjem etter å ha brukt retten til fri bevegelighet i et annet EØS-land. En brit med statsborgerskap i et EØS-land, for eksempel irsk, regnes selv som EØS-borger.

Dokumentasjon, fornyelse og sen søknad

Rettighetene dokumenteres med oppholdskortet. UDI skriver at den som har permanent oppholdstillatelse og et utløpt oppholdskort, må bestille nytt kort. Det samme gjelder hvis kortet er mistet eller har feil opplysninger. Har du en tidsbegrenset tillatelse, bør du levere fornyelsessøknaden senest en måned før den utløper. Forskriften gir i tillegg rett til fortsatt opphold på samme vilkår etter utløpet, så lenge vilkårene fortsatt er oppfylt (§ 19-33).

Ligger det an til at du er borte fra Norge i lengre tid, bør du vurdere fraværet mot fristene over før du reiser. To år utenfor landet ødelegger ikke en permanent tillatelse etter brexit-reglene, men fem år gjør det.

Den som ikke fikk søkt innen utgangen av 2021, har ikke mistet alt. Du kan likevel søke, men må forklare hvorfor fristen ble oversittet. Forskriften krever «rimelige grunner», og hva som er rimelig, vurderer UDI konkret. UDI avgjør om saken tas til behandling, og du har ikke krav på at den gjør det. Er svaret nei, kan du ha andre muligheter som tredjelandsborger, for eksempel arbeid eller familie, men da gjelder de vanlige vilkårene.

Reglene skiller ikke mellom yrkesgrupper utover vilkårene i EØS-reglene. En brit som bodde her som student ved en godkjent utdanningsinstitusjon, med erklæring om nok midler og sykeforsikring, kunne få tillatelse på det grunnlaget. Det samme gjelder pensjonister med tilstrekkelige midler og heldekkende sykeforsikring. Barn som er født her etter nyttår 2021 til en brit som omfattes, får også rett til tillatelse.

Kort oppsummert

• Briter som hadde oppholdsrett i Norge ved utgangen av 2020, har rett til tillatelse etter utmeldingsavtalen. Tillatelsen gjelder i inntil fem år og er gratis.
• Søknadsfristen var 31. desember 2021. Senere søknader kan behandles hvis det er rimelige grunner for sen søknad.
• Permanent oppholdstillatelse faller bort ved mer enn fem års sammenhengende fravær.
• Briter som flytter til Norge nå, behandles som borgere fra land utenfor EØS og må ha tillatelse på vanlig grunnlag.
• Briter som er familiemedlem til en EØS-borger, kan ha oppholdsrett etter EØS-reglene.