Kan britens familie fortsatt komme etter utmeldingsavtalen?
Ja, i noen tilfeller. Familiemedlemmer til en brite som bodde i Norge ved utgangen av 2020, kan få opphold etter utmeldingsavtalen når familieforholdet var etablert før 31. desember 2020. Barn av briten som er født eller adoptert senere, er også omfattet, og UDI skriver at de kan søke når som helst. Har forholdet oppstått etter 2020, for eksempel et nytt ekteskap, må familiemedlemmet søke etter de vanlige reglene for familieinnvandring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skjæringsdatoen 31. desember 2020
Utmeldingsavtalen beskytter briter som hadde flyttet til Norge før overgangsperioden tok slutt. Familien deres er beskyttet bare i den grad familieforholdet allerede fantes. Skjæringstidspunktet er 31. desember 2020.
UDI skriver at et familiemedlem må være i slekt med en brite som bodde i Norge innen denne datoen, og at forholdet må ha vært etablert før den. Det gjelder ektefeller, registrerte partnere og samboere, og de fleste andre familiemedlemmer.
Hjemmelen er utlendingsloven § 125 a, som lar Kongen gi forskrift om opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer. Detaljene står i utlendingsforskriften § 19-33, og UDI forklarer dem på sine brexit-sider. Forskriften gir familiemedlemmer rett til oppholdstillatelse når de hadde oppholdsrett ved utgangen av 2020, eller når de ikke hadde det, men innen utgangen av 2020 hadde en etablert familierelasjon til briten. Tillatelsen gis for inntil fem år, og det er ikke gebyr for søknad eller fornyelse.
Hvem som regnes som familiemedlem
Ifølge UDI er disse omfattet, forutsatt at forholdet var etablert innen 31. desember 2020:
- ektefelle, registrert partner og samboer, der begge er over 18 år
- barn under 21 år
- slektninger som er økonomisk avhengige av briten
- enkelte fosterbarn og omsorgspersoner
For samboere må tilknytningen anses som varig innen skjæringsdatoen. UDI skriver at samboere vanligvis må ha bodd sammen i minst to år, med unntak for par som har eller venter barn sammen. Hvilke slektninger som er omfattet, avhenger også av hvilket grunnlag briten selv bor i Norge på, altså om han eller hun er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student eller har nok midler til å forsørge seg selv.
Listen ligner på EØS-reglenes definisjon av familiemedlem i utlendingsloven § 110. Der regnes ektefelle, samboer med varig tilknytning, barn og barnebarn under 21 år eller som forsørges, og foreldre eller besteforeldre som forsørges. Det er logisk, siden § 125 a viser til § 110 når den snakker om familiemedlemmene til briter.
Forholdet må kunne dokumenteres. Vanlige dokumenter er vigselsattest, fødselsattest, felles bostedsadresse og bevis for at slektningen faktisk forsørges, for eksempel pengeoverføringer.
Barn som er født senere
Barn er i en særstilling. UDI skriver at barn av en brite med tillatelse etter brexit-regelverket når som helst kan søke om oppholdstillatelse etter dette regelverket. Skjæringsdatoen stenger altså ikke for barn som ble født eller kom til familien etter 2020.
Forskriften sier at det gjelder barn av briten som er født eller adoptert etter 31. desember 2020. Andre barn, for eksempel et stebarn som kom til familien senere, er ikke nevnt der og må vurderes mot UDIs veiledning.
Ektefelle eller partner etter 2020
Har forholdet oppstått etter 31. desember 2020, er det ikke omfattet av avtalen. Da søker det nye familiemedlemmet etter de vanlige reglene for familieinnvandring, slik andre utlendinger gjør. Vanlige vilkår som krav til inntekt, boligstandard og alder kan komme inn, og beløp og grenser endrer seg over tid. Se den aktuelle veiledningen fra UDI.
Briten med tillatelse etter utmeldingsavtalen kan være utgangspunktet for en slik søknad. Hvorvidt og på hvilke vilkår er noe UDI avgjør i den konkrete saken.
Frances og Ahmed
Frances er fra Manchester og har bodd i Trondheim siden 2017. Hun fikk oppholdstillatelse etter utmeldingsavtalen i 2021. I 2019 giftet hun seg med Ahmed, som kommer fra Marokko og som bodde i Norge da de giftet seg. Ahmed er familiemedlem til en brite, og forholdet var etablert før skjæringsdatoen. Han kan ha rett til oppholdskort som familiemedlem etter brexit-regelverket.
Frances' datter Lily er født i 2023. Som barn av en brite med brexit-tillatelse kan hun, ifølge UDI, når som helst søke om oppholdstillatelse etter brexit-regelverket.
Frances' venninne Chloe flyttet til Norge i 2022 og giftet seg med en nordmann i 2024. Hun er ikke beskyttet av avtalen og må ha oppholdstillatelse på vanlig grunnlag, for eksempel som ektefelle til en norsk statsborger.
Familie som bor utenfor Norge
Bor familiemedlemmet i utlandet, gjelder en egen søknadsprosess, ifølge UDI. Familiemedlemmer fra land med visumplikt trenger visum for å besøke Norge. Det gjelder også om de har oppholdstillatelse i Storbritannia gjennom den britiske ordningen EU Settlement Scheme. En slik britisk status erstatter ikke norsk visum.
Slik foregår søknaden og fornyelsen
For de fleste som søker etter brexit-reglene, er oppmøte hos politiet begrenset til legitimasjon. UDI råder deg til ikke å bestille time før du får beskjed om det. Noen må laste opp dokumenter digitalt når politiet tar kontakt, og UDI ber om at du ikke sender dokumenter før da.
UDI viser i dag en ventetid på seks måneder for oppholdstillatelse etter brexit-regelverket. Siden var sist oppdatert 29. oktober 2026. Tiden regnes fra du leverer søknaden og dokumentene, og den er et anslag som kan endre seg.
Har du fått en midlertidig tillatelse, bør du levere søknad om fornyelse senest en måned før den utløper. Samboere, ektefeller og barn har hver sin sak, og det er en fordel å holde oversikt over utløpsdatoene til alle i familien.
Kort oppsummert
- Familiemedlemmer til briter kan få opphold etter utmeldingsavtalen når familieforholdet bestod før 31. desember 2020.
- Barn av en brite med tillatelse etter brexit-regelverket kan ifølge UDI søke når som helst.
- Nye ektefeller og partnere, der forholdet oppstod senere, må søke etter vanlige regler for familieinnvandring.
- Samboere må normalt ha bodd sammen i to år innen skjæringsdatoen, med unntak for felles barn.
- Familiemedlemmer fra visumpliktige land trenger visum for besøk i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.