Brev om tvangsinnkreving fra Skatteetaten: slik reagerer du

Hva et varsel om tvangsinnkreving fra Skatteetaten er

Et varsel om tvangsinnkreving er et brev fra Skatteetaten, som er innkrevingsmyndighet for skattekrav, om at etaten har tenkt å bruke tvangsmidler for å få inn penger du skylder. Det kan gjelde restskatt, forskuddsskatt eller andre krav etaten krever inn. Tvangsmidlene er avregning, utlegg og tvangsdekning i enkle pengekrav. Skatteetaten kan beslutte dette selv, uten å gå veien om namsfogden eller retten, når den har tvangsgrunnlag for kravet.

Brevet er først et varsel. Innkrevingsloven § 25 krever at du får varsel med oppfordring om å uttale deg før etaten fatter en slik beslutning. Fristen skal ligge minst tre uker fram i tid, regnet fra den dagen varselet ble sendt. Varselet skal inneholde det du trenger for å ivareta dine interesser. Loven åpner for at varsel kan unnlates hvis du ikke har kjent adresse, eller hvis utlegget ville bli vesentlig vanskeligere å gjennomføre hvis du ble varslet. Det er unntak, og vanligvis får du brevet.

Varselet betyr ikke at pengene allerede er hentet. Det er heller ikke et vedtak om hvor mye som skal tas. Men det er siste varsel før en beslutning kan treffes, så tiden til å handle er nå.

Hva Skatteetaten kan gjøre når fristen er ute

Når fristen i varselet er løpt ut, kan Skatteetaten treffe beslutning, jf. innkrevingsloven § 26. Beslutningen skal grunngis og skal inneholde en nøyaktig beregning av kravet med renter og eventuelle kostnader. Hvilke virkemidler den kan bruke, avhenger av situasjonen din.

Avregning betyr at etaten bruker penger du har til gode hos det offentlige til å dekke kravet. Avregning går foran utleggstrekk. Motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift er en nær variant.

Utlegg kan bestå i at etaten tar utleggspant i eiendeler, for eksempel bolig eller bil, eller at den trekker i lønn eller trygd. Hvis du ikke har noe å ta utlegg i, kan resultatet bli «intet til utlegg». Trekk i lønn er begrenset av reglene om hva du skal få beholde til livsopphold, som står i dekningsloven kapittel 2. Blir det etablert utleggstrekk, registreres det i Løsøreregisteret, og arbeidsgiveren din får plikt til å trekke og betale inn.

Tvangsdekning i enkle pengekrav gjelder penger du har til gode hos andre, for eksempel i en bank, og som etaten allerede har tatt utleggspant i. Varsel om dette kan tidligst gis tre uker etter at utlegget er besluttet.

Skatteetaten kan også kreve gebyr når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg, hvis departementet har fastsatt det i forskrift, og gebyret legges til kravet. I tillegg løper forsinkelsesrente så lenge kravet er ubetalt.

Slik reagerer du innen fristen

Det du gjør først, er å lese hvilket krav det gjelder, hvor mye det er og når fristen er. Så velger du reaksjon.

• Betal beløpet, eller så mye du kan. Betaler du alt innen fristen, stopper saken.
• Be om betalingsavtale. Etter innkrevingsloven § 17 kan Innkrevingsmyndigheten tilby en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, og den kan sette vilkår. Du har ikke krav på slik avtale. Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak, så den kan ikke påklages på vanlig måte. Les mer i kan jeg betale restskatten i avdrag.
• Gi opplysninger om økonomien din. Innkrevingsloven § 10 gir etaten rett til å kreve opplysninger av betydning for innkrevingen, og du plikter å svare. Opplysninger om inntekt, utgifter og forsørgelse kan påvirke hvor mye den kan trekke.
• Reis innvendinger mot kravet. Mener du at skatten er fastsatt feil, må du klage på selve fastsettingen eller be om endring. Etter skattebetalingsloven § 10-1 skal skatt betales ved forfall selv om fastsettingen er påklaget. En klage på skatteoppgjøret stopper altså ikke i seg selv innkrevingen. Er fristen for å klage eller reise søksmål om fastsettingen utløpt, kan kravet heller ikke prøves i en klagesak om tvangsfullbyrdelse (innkrevingsloven § 37), bortsett fra en kort frist etter det første innkrevingstiltaket.

Ring eller skriv til etaten før fristen går ut. Gi en kort beskrivelse av hva du vil gjøre og når du kan betale.

Hvis det blir utlegg likevel

Skatteetaten kan etter fristen treffe beslutning om utlegg selv om du har hatt kontakt, hvis du ikke har gjort opp eller blitt enig om en avtale. Beslutningen kan du klage på. Klagen kan settes fram fra du har fått varselet. Den avgjøres av tingretten der du har ditt alminnelige verneting, vanligvis der du bor (innkrevingsloven § 38). En klage har normalt ikke oppsettende virkning, slik at innkrevingen kan fortsette mens saken behandles, med mindre retten bestemmer noe annet.

Er du varig ute av stand til å betale på grunn av alvorlig sykdom eller lignende, kan du søke om ettergivelse etter innkrevingsloven § 19. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du få betalingsavtale på samme vilkår. Hva et utleggspant innebærer, står i hva er utleggspant.

Kort oppsummert

• Et varsel om tvangsinnkreving fra Skatteetaten skal gi deg minst tre uker til å uttale deg, regnet fra brevet ble sendt.
• Etter fristen kan etaten ta utlegg, trekke i lønn eller bruke penger du har til gode, uten å gå via retten.
• Du kan betale, be om betalingsavtale eller gi opplysninger om økonomien din før fristen går ut.
• Klage på skatten stopper ikke innkrevingen, fordi skatt skal betales ved forfall.
• Vedtak om utlegg kan påklages til tingretten, men klagen utsetter normalt ikke innkrevingen.