Må bostyreren rapportere til tingretten underveis?
Ja, bostyreren må rapportere til tingretten underveis. Senest tre måneder etter oppnevningen skal bostyreren sende innberetning, og hvis boet ikke er avsluttet, skal retten få korte redegjørelser om fremdriften etter seks og ni måneder. Etter ett år skal bostyreren sende ny innberetning sammen med regnskap for boet. Senere skal det rapporteres etter rettens bestemmelser, men minst hvert år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bostyreren må rapportere til tingretten etter en fast tidsplan
Bostyreren leder skiftet på tingrettens vegne. Tingretten skal derfor holdes orientert, og det er arveloven § 152 som sier hvordan. Paragrafen setter tidspunkter som regnes fra den dagen bostyreren ble oppnevnt.
Slik er tidsplanen:
- Senest tre måneder etter oppnevningen: innberetning til tingretten.
- Seks måneder etter oppnevningen: kort redegjørelse om fremdriften, hvis boet ikke er avsluttet.
- Ni måneder etter oppnevningen: ny kort redegjørelse, hvis boet fortsatt ikke er avsluttet.
- Ett år etter oppnevningen, hvis boet ikke er avsluttet: ny innberetning om skiftebehandlingen og regnskap for boet.
- Senere: innberetning og regnskap etter rettens bestemmelser, men minst hvert år.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innberetninger, redegjørelser og regnskap. Detaljene kan derfor være utdypet i forskrift. Det som står her, er det loven selv krever.
Tre måneder er en yttergrense. Ordet i loven er «senest», så bostyreren kan sende innberetningen tidligere. Er boet allerede avsluttet når seks- eller ni-månedersfristen kommer, trenger ikke bostyreren sende noen kort redegjørelse, siden loven bare krever dem hvis boet ikke er avsluttet.
Hva den første innberetningen skal inneholde
En innberetning er en skriftlig rapport fra bostyreren til retten. Den første, som skal komme senest tre måneder etter oppnevningen, skal inneholde fire ting. Den skal gi en oversikt over boets eiendeler og forpliktelser. Den skal vise hvem som har krav på arv i boet. Den skal redegjøre for den videre skiftebehandlingen. Og den skal angi når det kan foreligge et utkast til booppgjør.
Det er dermed tidlig i skiftet retten får et bilde av hvor stort boet er, hvem som er arvinger og hvor lang tid bostyreren regner med at oppgjøret tar. De korte redegjørelsene etter seks og ni måneder er enklere. De skal bare si noe om fremdriften, for eksempel om salget av en eiendom er i gang eller om en tvist venter på retten.
Innberetningen etter ett år går lenger. Da skal bostyreren redegjøre for skiftebehandlingen og legge ved regnskap for boet. Forskjellen på de to rapporttypene er altså at de korte redegjørelsene bare viser retning, mens innberetningene er en full status med tall.
Regnskapet og protokollen
Rapporteringen kommer i tillegg til en løpende plikt. Etter § 151 skal bostyreren føre protokoll over forhandlingene under skiftet og beslutningene som blir truffet. Bostyreren skal også føre regnskap over boets midler, og pengene skal holdes atskilt fra andre midler. Det er dette regnskapet som sendes til retten etter ett år og deretter minst årlig.
Når boet er ferdig til avslutning, lager bostyreren utkast til booppgjør (§ 155). Forslag til bostyrerens godtgjørelse tas inn i utkastet. Det betyr at arvingene får se hva bostyreren ber om å få betalt, før retten fastsetter booppgjøret.
Jorunn og skiftet som drar ut
Jorunn er en av tre arvinger etter farbroren. Tingretten oppnevner en bostyrer 15. februar. Boet består av en leilighet, en bankkonto og en gjeld til en tidligere leverandør.
Bostyreren må sende innberetning senest 15. mai. Der står det hva leiligheten antas å være verdt, hva som er av gjeld, hvem de tre arvingene er, og at bostyreren regner med å ha et utkast til booppgjør klart i november. Rundt 15. august og 15. november skal retten få korte redegjørelser om hvordan det går, hvis boet ikke er avsluttet.
Kommer ikke utkastet i november, og boet er ikke avsluttet 15. februar året etter, skal bostyreren sende en ny innberetning og et regnskap for boet. Deretter kommer rapporteringen etter rettens bestemmelser, men aldri sjeldnere enn hvert år.
Jorunn ser at det er gått fire måneder uten at hun har hørt noe. Det betyr ikke at fristen er brutt. Den første innberetningen kan komme helt til siste dag.
Hva du kan gjøre hvis det går for sakte
Rapporteringsplikten er rettet mot tingretten. Det følger ikke av § 152 at arvingene får kopi av hver rapport. Har du innsynsspørsmål, er det en annen sak.
Mener du som arving at bostyreren ikke gjennomfører skiftet med tilstrekkelig fremdrift, eller at man ikke kan ha tillit til vedkommende, kan du klage til tingretten etter § 156. Retten sender klagen til bostyreren og kan pålegge en redegjørelse innen en frist. Klagen avgjøres ved beslutning som ikke kan ankes.
Retten kan også tilbakekalle oppnevningen hvis bostyreren ikke utfører oppgavene forsvarlig (§ 157). Rapportene etter § 152 gir retten grunnlag for å følge med på nettopp det.
Kort oppsummert
- Bostyreren må rapportere til tingretten underveis, etter en fast tidsplan i § 152.
- Første innberetning kommer senest tre måneder etter oppnevningen, med oversikt over eiendeler, forpliktelser og arvinger.
- Etter seks og ni måneder skal retten få korte redegjørelser om fremdriften, hvis boet ikke er avsluttet.
- Etter ett år kommer innberetning og regnskap, og deretter minst hvert år.
- Mener du at fremdriften er for dårlig, kan du klage til tingretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.