Bortkommet eller funnet dyr: regler for eier og finner

Funnet dyr: regler for finneren

Hittegodsloven er laget for løsøre (ting) som har kommet bort for eieren uten at eieren ville det. Loven sier også at ville dyr eller pelsdyr (andre enn mink) som har rømt og blir fanget igjen, regnes som hittegods (§ 1). Funne «bufe og andre husdyr» er derimot uttrykkelig unntatt. Loven sier ikke hvor kjæledyr som hund og katt hører hjemme. Det trygge er derfor å følge grunnreglene i loven, som også er det de fleste vil mene er rimelig:

1. Vet du hvem som eier dyret, eller får du greie på det, skal du straks levere det tilbake eller gi eieren rådighet over det (§ 2).
2. Vet du ikke hvem eieren er, skal du snarest mulig melde funnet til politiet på stedet. Det samme gjelder hvis eieren ikke henter dyret innen rimelig tid, eller nekter å betale finnerlønn og utgifter.
3. Samtidig med meldingen, eller så snart som mulig etterpå, skal du levere godset til politiet. Er det særlig vanskelig eller kostbart, for eksempel med et stort dyr, skal politiet hente det, og politiet kan også samtykke i at du tar vare på det selv (§ 4).

Du kan ikke bare beholde et dyr som har en eier. Den som ulovlig tilegner seg hittegods, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder, og den som ulovlig unnlater å melde fra om et funn til politiet innen rimelig tid, kan straffes med bot (§ 12).

Plikten til å hjelpe skadede dyr

Uavhengig av hittegodsloven har enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, plikt til å hjelpe det så langt som mulig (dyrevelferdsloven § 4). Er dyret fra dyrehold (altså et dyr noen holder, som en hund, en katt eller en ku) eller storvilt, og du ikke kan gi god nok hjelp, skal du varsle eieren eller politiet umiddelbart.

Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan du avlive det med en gang. Dyr fra dyrehold og storvilt skal likevel ikke avlives på denne måten hvis du kan få tak i eieren, en veterinær eller politiet innen rimelig tid. Skal et dyr avlives, må det skje på en forsvarlig måte, og du skal påse at det er dødt etterpå (§ 12).

Mens dyret er hos deg, skal du ta vare på det. Hittegodsloven § 5 sier at den som sitter med hittegods, skal ta vel vare på det, og at han er ansvarlig for tap hvis han er grovt uaktsom. Dyrevelferdsloven krever dessuten at dyr behandles godt (§ 3).

Finnerlønn og utgifter

Finneren kan nekte å gi fra seg godset før eieren har betalt «høveleg finnarløn» og kostnadene finneren har hatt (§ 9). Blir dere ikke enige, er det politiet som fastsetter beløpet. Har politiet tatt vare på dyret, får eieren det tilbake mot å betale den finnerlønnen politiet fastsetter.

Loven setter en øvre ramme for vanlig hittegods. Finnerlønnen bør normalt ikke være over 10 prosent av verdien når verdien er over 500 kroner, og lavere prosentsatser med faste tak gjelder for de minste verdiene. Hvordan et kjæledyrs verdi skal regnes, står ikke i loven. Beløpet vurderes derfor konkret, ut fra hva slags dyr det er og hva du har brukt av tid og penger.

For utgifter til hjelp til et skadet dyr har dyrevelferdsloven § 4 en egen regel: staten betaler nødvendige utgifter til tiltak etter bestemmelsen, men for dyr fra dyrehold kan utgiftene kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren. Loven sier ikke hvordan finneren får pengene fra staten. Si fra til veterinæren at du er finner og ikke eier, og ta vare på kvitteringene.

Hvis ingen melder seg

For vanlig hittegods som politiet har tatt vare på, og som ikke er gitt tilbake innen tre måneder, skal godset selges gjennom namsmyndighetene. Finneren får en tredjedel av salgssummen når kostnadene er trukket fra, resten går til staten (§ 7). Passer ikke den ordningen på et levende dyr, må saken løses med politiet, og dyret kan ikke uten videre regnes som ditt. Er det en hund som er tatt opp som løs hund etter hundeloven § 10, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden hvis eieren ikke henter den innen rimelig tid, men ikke før det har gått minst en uke etter at eieren er varslet.

Rømte og utsatte dyr

Rømte pelsdyr (andre enn mink) og ville dyr som har rømt og blir fanget igjen av andre enn eieren, regnes som hittegods etter lovens ordlyd. Du bør likevel ikke sette et funnet dyr ut igjen et annet sted. Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å leve vilt når de har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve der (dyrevelferdsloven § 28). Et tamt dyr som du slipper ut i skogen, kan altså bli et brudd på loven, og det vil uansett gjøre det vanskeligere for eieren å finne det igjen. Hold dyret hos deg til saken er avklart med politiet.

Hva eieren bør gjøre

Mister du et dyr, bør du melde fra raskt til politiet og til veterinærklinikker og dyrehjem i nærheten, og kontakte registeret der dyrets ID-merke er registrert. Kontaktopplysningene dine må være oppdatert, ellers kommer ikke beskjeden frem. Eieren må kunne vise at dyret er hans eller hennes, for eksempel med bilder, vaksinasjonskort eller papirer fra veterinæren, før dyret blir utlevert (§ 6). Husk at finneren kan kreve finnerlønn og utgifter før dyret gis tilbake, og at eieren selv kan bli bedt om å betale utgifter til nødvendig hjelp etter dyrevelferdsloven.

Mer om hvordan du leter, står i artikkelen om å lete etter en bortkommen hund eller katt.

Kort oppsummert

• Vet du hvem som eier dyret, skal du straks levere det tilbake. Ellers melder du funnet til politiet.
• Funne bufe og andre husdyr er unntatt fra hittegodsloven, så loven passer ikke ordrett på alle dyr. Grunnreglene er likevel de samme.
• Er dyret åpenbart skadet, sykt eller hjelpeløst, har du plikt til å hjelpe så langt det er mulig.
• Finneren kan kreve rimelig finnerlønn og kostnader, og staten betaler nødvendige utgifter til hjelp som loven krever, men eieren kan bli krevd for dem.
• Du kan ikke bare beholde et funnet dyr som har eier, og ulovlig tilegnelse kan straffes.
• Disse reglene for funnet dyr gjelder både for deg som finner og for deg som har mistet dyret ditt.