Da Kari (54) fikk en infeksjon etter en planlagt hofteoperasjon, lurte hun først på om hun i det hele tatt trengte advokat for å søke erstatning. Svaret er at det som regel ikke er nødvendig for å komme i gang – men det finnes situasjoner der advokatbistand gjør en reell forskjell for utfallet. Her er hvordan du kan vurdere din egen sak.

NPE er laget for å kunne brukes uten advokat

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler alle krav om erstatning etter pasientskadeloven i første instans, og ordningen er bevisst bygget opp slik at pasienter skal kunne søke selv. Søknadsskjemaet er tilgjengelig digitalt, det koster ingenting å sende inn, og saksbehandlerne hos NPE har en lovpålagt veiledningsplikt – de skal blant annet hjelpe deg med å forstå hva som mangler i saken din, og de innhenter som hovedregel journalopplysninger og sakkyndige vurderinger selv, uten at du trenger advokat til det.

For mange saker holder det derfor godt å søke selv. Er skadeforløpet relativt oversiktlig – for eksempel en infeksjon etter en operasjon, som i Karis tilfelle, eller en tydelig feilmedisinering som er dokumentert i journalen – kan du ofte fylle ut søknaden, legge ved relevante dokumenter og la NPE gjøre resten av utredningen.

Når kan advokat likevel være nyttig?

Selv om advokat ikke er påkrevd, er det noen situasjoner der det er verdt å vurdere det:

Uenighet om årsakssammenheng. I mange saker er ikke tvisten om det skjedde en svikt i behandlingen, men om svikten faktisk forårsaket skaden – eller om plagene uansett ville kommet på grunn av grunnsykdommen. Dette er ofte den vanskeligste juridiske og medisinske vurderingen i hele saken, og her kan en advokat med erfaring fra pasientskadesaker bidra til å formulere argumentasjonen og eventuelt hente inn supplerende medisinsk dokumentasjon.

Avslag du vurderer å klage på. Får du avslag fra NPE, kan du klage til Pasientskadenemnda. På dette stadiet har saken gjerne blitt mer komplisert enn den var i utgangspunktet – nettopp fordi NPE allerede har vurdert og forkastet ett eller flere argumenter. Mange velger å koble inn advokat før en klage sendes.

Komplekse eller sammensatte skader. Saker med flere mulige skadeårsaker, langvarige behandlingsforløp hos flere aktører, eller stor uenighet mellom sakkyndige, er tyngre å navigere alene.

Beregning av erstatningens størrelse. Når ansvarsgrunnlaget er avklart og det gjenstår å fastsette selve erstatningsbeløpet – for eksempel ved varig invaliditet og fremtidig inntektstap – er dette et fagfelt der advokater som jobber mye med personskadeoppgjør ofte bidrar til at beregningen blir fullstendig og riktig.

Du trenger ikke bestemme deg med en gang

Et poeng som ofte overses: du kan starte søknaden selv, og heller vurdere advokat underveis dersom saken viser seg å bli komplisert, eller dersom du får avslag. Det er ingen frist som tvinger deg til å ta stilling til advokatspørsmålet før du i det hele tatt har sendt inn kravet. Mange pasientskadeadvokater tilbyr også en kort, kostnadsfri innledende samtale hvor de kan gi deg en pekepinn på om saken din er av en type der bistand er verdt det.

Pasient- og brukerombudet som gratis mellomstasjon

Er du usikker på om du i det hele tatt har en sak, eller føler du at du trenger noen å snakke med før du bestemmer deg for advokat, kan pasient- og brukerombudet i ditt fylke være et godt sted å starte. Ombudet er gratis, uavhengig av helsetjenesten, og kan gi deg en første vurdering og praktisk veiledning i hvordan du går videre – vi går grundigere gjennom hva ombudet gjør lenger ned i denne serien.

Hva kjennetegner en advokat med erfaring fra pasientskadesaker?

Velger du å bruke advokat, er det verdt å lete etter noen som faktisk jobber mye med nettopp pasientskadesaker, fremfor en generalist. Pasientskaderetten er et relativt spesialisert felt, hvor kjennskap til hvordan NPE og Pasientskadenemnda faktisk vurderer saker – hvilken dokumentasjon de legger vekt på, hvordan sakkyndige uttalelser innhentes og vurderes, og hvordan tvister om årsakssammenheng typisk løses – kan gjøre stor forskjell for hvor effektivt saken din blir fulgt opp. Spør gjerne advokaten direkte om hvor mange lignende saker de har jobbet med, og be om at de er konkrete på hva de tror er styrkene og svakhetene i akkurat din sak, fremfor bare generelle forsikringer om at «dette ser bra ut».

Det er også lurt å avklare tidlig hvordan kommunikasjonen skal foregå underveis – hvor ofte du kan forvente oppdateringer, og hvem du kontakter dersom advokaten er utilgjengelig. En pasientskadesak kan strekke seg over mange måneder, og god og forutsigbar kommunikasjon er ofte det som gjør størst forskjell for hvor tungt prosessen oppleves, uavhengig av det endelige utfallet.

Kan du bytte mening underveis?

Ja. Har du startet uten advokat og opplever at saken blir mer komplisert enn forventet – for eksempel fordi NPE ber om tilleggsdokumentasjon du synes er vanskelig å forstå, eller fordi du mottar et avslag du er uenig i – er det fullt mulig å koble inn advokat på et senere tidspunkt. Alt dokumentasjon og korrespondanse du allerede har med NPE, kan advokaten sette seg inn i og bygge videre på. Motsatt er det også lov å avslutte et samarbeid med en advokat dersom du ikke er fornøyd, selv om det da er lurt å avklare eventuelle økonomiske forpliktelser som allerede er påløpt.

Oppsummert

Ingen er pålagt å ha advokat for å søke pasientskadeerstatning, og NPE-systemet er innrettet for å kunne brukes av folk flest. Men i saker med usikker årsakssammenheng, ved avslag, eller når det gjelder store og sammensatte skader, kan advokatbistand være avgjørende for at du får det du faktisk har krav på. Denne artikkelen – og resten av serien om pasientskadeloven – gir generell informasjon om rettighetene dine, men erstatter ikke en konkret vurdering av din sak fra NPE, pasient- og brukerombudet eller en advokat.