Kan bonden skyte en hund som jager sauene hans?
Ja, bonden kan skyte en hund som jager sauene hans, men bare i bestemte tilfeller. Eier av husdyr på lovlig beite kan gjøre det inngrepet mot en hund som jager eller angriper dyrene som er nødvendig og forsvarlig, og det kan omfatte å avlive hunden. En løs hund som går uten ledsager i strid med båndtvang og er en fare for husdyr, kan tas opp av blant andre grunneier og beitebrukere. Kan den ikke tas opp og politiet ikke rekker fram i tide, og hunden er en klar fare, kan den også avlives. Etterpå skal bonden melde fra til politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når bonden kan skyte hunden som jager sauene
Hundeloven § 14 sier at når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret gjøre det inngrepet mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Loven nevner uttrykkelig avliving. Inngrepet må ikke gå lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige.
Husdyr er i hundeloven definert som storfe, sau, geit, hest, gris, fjærkre og andre produksjonsdyr. Sauene til bonden er dermed med.
Regelen gjelder også når hunden har voldt betydelig skade på husdyr og fortsatt er en klar fare. Betydelig skade omfatter blant annet flere dype bitt, utrivning, bittlesjoner med vevstap og at dyret dør. Det omfatter også død, utmattelse, skader eller hjelpeløshet som følge av jaging, for eksempel kasting av foster og at lam og mordyr skilles.
Hva er «jage» og «klar fare»?
Å jage er i loven at hunden springer målrettet etter ett eller flere dyr. Det er ikke nødvendig at hunden biter. En hund som tvinger en flokk i flukt, kan jage.
Klar fare betyr at hunden fortsatt gjør utfall, eller at hendelsesforløpet tilsier at den vil angripe igjen hvis situasjonen ikke løses opp. En hund som bare går forbi flokken på en sti og ikke viser interesse, er verken et angrep eller en klar fare.
Egen regel for løse hunder uten ledsager
Hundeloven § 15 gjelder en annen situasjon. En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i strid med båndtvang og utgjør en fare for husdyr og tamrein, kan tas opp av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse.
Går det ikke an å ta opp hunden, eller å få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, og hunden utgjør en klar fare, kan den som står i denne situasjonen gjøre det inngrepet som er nødvendig for å avverge skade. Også her kan det være avliving, så lenge det ikke går lenger enn nødvendig og det er forsvarlig.
Rekkefølgen er viktig. Det første skrittet er å ta opp hunden og ringe politiet. Avliving er siste utvei.
Hva bonden ikke kan gjøre
Retten er avgrenset:
- Hunden må jage eller angripe, eller være en klar fare etter å ha gjort betydelig skade. En hund som bare løper løs i nærheten, er ikke nok etter § 14.
- Kravet om nødvendig og forsvarlig gjelder hele tiden. Er hunden kjent og lett å fange, taler det mot avliving.
- Er det dyr som urettmessig har kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer, kan bonden ikke bruke § 14-regelen.
Hvordan inngrepet skal gjøres, sier ikke loven noe om. Bruk av våpen har sine egne regler, som ikke er gjennomgått her.
Etter inngrepet
Den som har avlivet eller skadet hunden etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra til politiet (hundeloven § 16). Hjelpeplikten etter dyrevelferdsloven gjelder også overfor et dyr du har skadet. Er hunden ikke død, skal den ha hjelp.
Politiet kan i etterkant vedta å avlive en hund som har jaget og skadet husdyr, dersom det ikke fremstår som et uforholdsmessig tiltak (hundeloven § 18 a). Bonden kan også kreve erstatning av hundeeieren. Etter skadeserstatningsloven § 1-5 svarer eier og innehaver av hund uten skyld for tingskade hunden volder, bortsett fra skade på annen hund og motorvogn.
sauene i innmarka
Ingrid Moen har 40 søyer og lam på lovlig beite i utkanten av bygda. En mai-ettermiddag hører hun uro og ser en løs hund jage flokken. Et lam ligger dødt i gresset, og hunden fortsetter å løpe rundt. Ingen eier er å se.
Ingrid roper og går mot hunden, men den trekker seg ikke tilbake. Hun ringer politiet, som sier de er i nærheten om 40 minutter. Hunden gjør flere utfall mot lam. Her er hunden en klar fare, flokken er i fare akkurat nå, og politiet rekker ikke fram.
Ingrid kan etter § 14 gjøre det som er nødvendig for å stanse angrepet, og lar ikke hunden seg ta opp, kan det være å avlive den. Hun melder fra til politiet etterpå og tar bilder av det døde lammet. Lammet var verdt 1 800 kroner, og hun krever det av hundeeieren Tore.
Var hunden derimot en rolig labrador som gikk i bånd med eieren langs veien, og som lot flokken være, ville det ikke vært noe lovlig inngrep. Det samme gjelder om hunden hadde forlatt flokken og var på vei bort.
Kort oppsummert
- Bonden kan skyte en hund som jager sauene, altså avlive den, hvis hunden jager eller angriper dyr på lovlig beite og inngrepet er nødvendig og forsvarlig.
- En løs hund uten ledsager i strid med båndtvang kan tas opp av grunneier og beiteberettigede. Avliving er mulig når den ikke kan tas opp og politiet ikke rekker fram.
- Du må melde fra til politiet snarest råd.
- Bonden kan kreve erstatning av hundeeieren for skade på husdyrene.
- Vilkårene er strenge. Rekkefølgen er opptak, politi, så avliving som siste utvei.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.