Kan de biologiske foreldrene få barnet tilbake etter en adopsjon?
Nei, de biologiske foreldrene kan ikke kreve barnet tilbake etter adopsjon når adopsjonen er endelig. Adoptivforeldrene er da barnets foreldre på samme måte som om barnet var født inn i familien. Det finnes ingen regel som lar adopsjonen oppheves fordi de biologiske foreldrene senere er blitt friske, rusfrie eller har fått et stabilt liv. Muligheten til å angripe adopsjonen ligger før den blir endelig, ved å bringe nemndas vedtak inn for tingretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva adopsjonen gjør med båndet til de biologiske foreldrene
Adopsjonsloven sier at et adoptivbarn får samme rettslige stilling som om det var adoptivforeldrenes eget barn (adopsjonsloven § 24). Samtidig faller barnets rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten bort.
Det betyr at de biologiske foreldrene ikke lenger har foreldreansvar, ikke har rett til samvær etter barnevernsloven og ikke arver etter barnet. Barnet arver heller ikke dem. Noen få regler gjelder fortsatt, blant annet forbudet mot å gifte seg med nære slektninger og straffebudene om seksuell omgang med nære slektninger.
En adopsjon fra fosterhjem er altså noe annet enn en omsorgsovertakelse. Etter en omsorgsovertakelse er foreldrene fortsatt foreldre. De kan kreve at nemnda vurderer tilbakeføring, og nemnda skal oppheve vedtaket når det er overveiende sannsynlig at de kan gi forsvarlig omsorg (barnevernsloven § 5-7). Etter en adopsjon finnes det ikke noe vedtak om omsorgsovertakelse å oppheve. Barnet bor hjemme hos foreldrene sine, og det er adoptivforeldrene.
Får barnet tilbake etter adopsjon: hvorfor bedre forhold ikke er nok
Mange foreldre som har mistet et barn til adopsjon, jobber hardt med seg selv i årene etterpå. De slutter med rus, får behandling, får jobb og bolig. Det er forståelig å tenke at dette burde gi en ny sjanse.
Loven har likevel ingen bestemmelse som åpner for å få barnet tilbake etter adopsjon på dette grunnlaget. Et endelig adopsjonsvedtak gjelder for og mot alle og skal legges til grunn i alle forhold der adopsjonen har betydning (adopsjonsloven § 28). Det er gjort slik med vilje. Hele poenget med adopsjon er at barnet skal få en varig og trygg familie, uten at spørsmålet om hvor det hører hjemme kan tas opp igjen.
Dette er også grunnen til at vilkårene for adopsjon uten samtykke er så strenge. Nemnda må blant annet finne det sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi forsvarlig omsorg, eller at barnet er så knyttet til fosterhjemmet at en flytting kan føre til alvorlige problemer. I tillegg må det foreligge særlig tungtveiende grunner for at adopsjon er til barnets beste (barnevernsloven § 5-10). Vurderingen av fremtiden gjøres på vedtakstidspunktet, og den blir ikke prøvd på nytt senere.
Den eneste veien ut er før adopsjonen blir endelig
Når barneverns- og helsenemnda har vedtatt adopsjon, kan foreldrene bringe vedtaket inn for tingretten. Fristen er én måned fra den dagen de fikk melding om vedtaket (barnevernsloven § 14-25). Retten kan i noen tilfeller gi tillatelse til søksmål selv om fristen er oversittet, men det bør man ikke regne med.
I tingretten blir saken prøvd på nytt. Foreldrene kan legge frem nye opplysninger om hvordan de har det nå, og retten skal vurdere om vilkårene for adopsjon er oppfylt. Taper foreldrene, kan dommen ankes etter de vanlige reglene. Når nemnda har vedtatt adopsjon, skal departementet utstede en adopsjonsbevilling.
Har foreldrene latt fristen gå ut, eller tapt saken, står adopsjonen fast.
Omgjøring og ny adopsjon er ingen vei tilbake
Adopsjonsloven § 40 sier at et adopsjonsvedtak ikke kan omgjøres senere enn ti år etter at det ble truffet. Omgjøring betyr at myndighetene selv endrer et vedtak, for eksempel fordi det var ugyldig fra starten. Regelen gir ikke de biologiske foreldrene rett til å kreve noe, og den handler ikke om at forholdene har endret seg etterpå.
Loven åpner også for at et adoptert barn kan adopteres på nytt, men bare når sterke grunner taler for det (adopsjonsloven § 15). En ny adopsjon krever samtykke fra den som har foreldreansvaret, og det er adoptivforeldrene. Dette er en regel for helt spesielle situasjoner. Den er ingen rettighet for de biologiske foreldrene.
Skulle adoptivforeldrene dø eller ikke lenger klare omsorgen, får de biologiske foreldrene heller ikke noe særskilt krav på barnet. Barnet er da et barn som alle andre, og barnevernstjenesten vurderer hva barnet trenger.
Tone ville ha datteren hjem igjen
Tone mistet omsorgen for datteren Sunniva da Sunniva var to år. Etter fire år i fosterhjem vedtok nemnda adopsjon uten samtykke. Tone var innlagt til behandling da vedtaket kom, og saken ble ikke brakt inn for tingretten innen fristen på én måned. Adopsjonen ble endelig.
Tre år senere har Tone vært rusfri i over to år, har fast jobb og en leilighet med eget rom til Sunniva. Hun ber kommunen om å få datteren tilbake. Barnevernstjenesten svarer at det ikke finnes noen sak å fremme. Sunniva er adoptert, og adoptivforeldrene er hennes foreldre.
Det Tone kan gjøre, er å ta kontakt med adoptivforeldrene og spørre om de er åpne for kontakt. Ble det bestemt besøkskontakt da adopsjonen ble vedtatt, gjelder det vedtaket. Når Sunniva fyller 18 år, har hun selv rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er (adopsjonsloven § 39). Hun kan da ta kontakt med Tone hvis hun vil.
Kontakten som kan finnes etter adopsjonen
Når nemnda vedtar adopsjon, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter adopsjonen. Det forutsetter at noen har krevd det, og at adoptivforeldrene samtykker. Er barnet over 12 år, må også barnet samtykke (barnevernsloven § 5-11). Besøkskontakt gir et avtalt antall møter, ikke foreldreansvar eller rett til å få barnet hjem.
Et vedtak om besøkskontakt kan bare prøves på nytt når særlige grunner tilsier det. Utenom et slikt vedtak er kontakt noe adoptivforeldrene avgjør, slik andre foreldre bestemmer over barnets kontakt med andre voksne.
Kort oppsummert
- Foreldre kan ikke kreve barnet tilbake etter adopsjon når adopsjonen er endelig, selv om livet deres har endret seg.
- Adopsjonen gjør adoptivforeldrene til barnets foreldre, og båndet til den opprinnelige slekten faller i hovedsak bort.
- Nemndas vedtak om adopsjon kan bringes inn for tingretten innen én måned. Det er den reelle muligheten til å stoppe adopsjonen.
- Besøkskontakt kan være fastsatt, og barnet kan selv søke kontakt etter fylte 18 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.