På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Kontaktønske etter bortadopsjon: slik melder biologiske foreldre det

4 min lesetid
Kort svar

Vil du finne barn adoptert bort, har du ikke rett til å få vite hvem barnet er, men du kan sende et kontaktønske til Bufdir. Det gjøres skriftlig med et brev, og ønsket legges på adopsjonssaken. Den adopterte får vite om det når han eller hun ber om innsyn, og bestemmer selv om det blir kontakt. Bufdir kan ikke fortelle deg om ønsket er videreformidlet.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Mange biologiske foreldre går i årevis med spørsmålet om barnet de adopterte bort, vet at de finnes. Loven gir dem ikke rett til å finne barnet. Det finnes likevel en vei, og den er bygget slik at den adopterte selv har kontrollen.

Hva et kontaktønske er

Et kontaktønske er en skriftlig melding fra en biologisk slektning som sier at vedkommende ønsker kontakt. Det er ikke et krav, og det gir deg ikke rett til noen opplysninger. Bufdir legger brevet på adopsjonssaken til den som er adoptert. Barnet får se det når det selv ber om innsyn i saken.

Bakgrunnen er at adopsjon er lukket i Norge. Loven åpner for at partene holdes ukjente for hverandre (adopsjonsloven § 37). Som biologisk forelder har du dermed ikke krav på å vite hvor barnet bor eller hva det heter i dag. Retten til å vite hvem de opprinnelige foreldrene er, ligger hos den adopterte, fra fylte 18 år (§ 39).

Slik melder du kontaktønsket steg for steg

  1. Skriv et brev til Bufdir. Det sendes per post til Bufdir, postboks 2233, 3103 Tønsberg.
  2. Ta med navn, fødselsdato og bostedsadresse, og signer brevet.
  3. Oppgi hvem du vil nå. Skriv navnene på de biologiske foreldrene og, hvis du kjenner dem, fødselsdatoene. Skriv også barnets fødselsdato hvis du vet den.
  4. Velg om brevet skal sendes åpent eller i en lukket konvolutt adressert til slektningen din. Skriver du noe personlig, kan du legge det i en konvolutt og merke den, slik at postmottaket ikke åpner den.
  5. Send det og vent. Bufdir bekrefter ikke at en adopsjon har funnet sted, og de gir deg ikke tilbakemelding om ønsket er videreformidlet.

Du kan ikke sende kontaktønsket digitalt. Bufdir godtar skriftlig brev.

Hva Bufdir gjør med brevet

Ønsket legges på adopsjonssaken til slektningen din. Hvordan den adopterte får vite om det, avhenger av alderen og av om adopsjonen skjedde i Norge eller i utlandet. Er den adopterte under 18 år, ligger brevet på saken til personen fyller 18, og adoptivforeldrene får ikke vite om det.

Når den adopterte ber om innsyn, får han eller hun vite at du har meldt et ønske. Den adopterte velger selv om han eller hun vil få tilsendt selve henvendelsen. Den adopterte kan også velge å ikke få vite om slike henvendelser. Bufdir gir deg ikke navn eller adresse til den adopterte, og det er den adopterte som tar neste skritt.

Når den adopterte ber om innsyn: du blir spurt

For adopsjoner i Norge gjelder en regel som beskytter begge sider. Før den adopterte får dokumentene, kontakter Bufdir de biologiske foreldrene hvis de er i live. De blir spurt om de er villige til å bli kontaktet av den adopterte. Bufdir oppgir ikke den adopterte sitt navn eller sin adresse. Du kan derfor også få en henvendelse fra Bufdir uten å ha sendt noe selv.

Et eksempel: Vigdis og brevet

Vigdis adopterte bort en sønn for tjue år siden. I fjor skrev hun et brev til Bufdir med navnet sitt, fødselsdatoen sin, sønnens fødselsdato og navnet på faren. Hun la ved en lukket konvolutt med et kort brev til sønnen. Hun fikk ingen kvittering på at adopsjonen fantes.

I vår fylte sønnen 18 og ba om innsyn. Bufdir kontaktet Vigdis først og spurte om hun var villig til å bli kontaktet. Hun svarte ja. Sønnen fikk vite at hun hadde meldt et ønske og kunne velge om han ville lese konvolutten. Han leste den, og det var opp til ham å svare.

Andre veier som ikke gir rett til opplysninger

Vet du at barnet er adoptert til utlandet, eller kommer du selv fra et annet land, kan henvendelser gå gjennom adopsjonsorganisasjoner eller utenlandske myndigheter. Bufdir bekrefter da mottak, og den adopterte avgjør om han vil svare. Det finnes ingen vei der du kan tvinge fram opplysninger om hvem barnet er.

Den adopterte kan også be om innsyn i hele saken sin. Les mer i artikkelen om innsyn i adopsjonspapirer som voksen.

Kort oppsummert

  • Som biologisk forelder har du ikke rett til å få vite hvem barnet er, men du kan melde et kontaktønske.
  • Ønsket sendes skriftlig til Bufdir, med navn, fødselsdato, adresse og underskrift, og opplysninger om hvem du vil nå.
  • Bufdir legger brevet på adopsjonssaken og gir deg ikke tilbakemelding om det blir videreformidlet.
  • Den adopterte får vite om ønsket når han eller hun ber om innsyn, og bestemmer selv om det blir kontakt.
  • Bufdir kan også kontakte deg når den adopterte ber om innsyn, og spørre om du er villig til å bli kontaktet.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak