Hva betyr det å ta forbehold i et personskadeoppgjør?
Å ta forbehold i et personskadeoppgjør betyr at du og forsikringsselskapet avtaler at saken kan tas opp igjen hvis bestemte forhold endrer seg. Det vanligste er forbehold om vesentlig forverring av skaden. Uten forbehold er et sluttoppgjør normalt endelig. Forbeholdet bør stå skriftlig i selve sluttoppgjøret, og det bør si presist hva det gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et forbehold i et personskadeoppgjør gjør
Et sluttoppgjør gjør opp hele kravet ditt på én gang. Problemet er at ingen vet sikkert hvordan en skade utvikler seg. Et brudd i et ledd kan gi slitasjegikt mange år senere. En nakkeskade kan bli bedre eller verre.
Et forbehold løser dette ved å holde en avgrenset del av saken åpen. Resten av oppgjøret er ferdig og blir ikke regnet ut på nytt. Bare den delen forbeholdet gjelder, kan tas opp igjen hvis vilkåret i forbeholdet slår til.
Det finnes ingen lovregel som gir deg rett til et forbehold. Det er en del av avtalen, og selskapet må godta det. Selskaper sier likevel ofte ja når det er medisinsk grunn til å tro at skaden kan utvikle seg.
Vanlige forbehold i personskadeoppgjør
Hvilket forbehold som passer, avhenger av hva som er usikkert i saken din. De vanligste er:
- Forbehold om vesentlig forverring. Blir skaden klart verre enn det som ble lagt til grunn, kan menerstatning og tap vurderes på nytt.
- Forbehold om vedtak fra NAV. Er oppgjøret basert på at du får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, kan det tas forbehold om at oppgjøret justeres hvis vedtaket blir annerledes.
- Forbehold om bestemte fremtidige utgifter, for eksempel en operasjon legene mener kan bli nødvendig.
Et forbehold kan også gjelde en bestemt tapspost, som menerstatning, mens inntektstapet gjøres opp endelig.
Slik formulerer du forbeholdet
Et vagt forbehold kan skape like mye strid som det løser. Ord som «eventuelle senere plager» er åpne for tolkning, og selskapet kan mene at en ny plage ikke er dekket. Sørg for at forbeholdet sier:
- Hvilken skade eller hvilket forhold det gjelder.
- Hva som skal til for at det slår inn, for eksempel «vesentlig forverring utover det som er lagt til grunn i spesialisterklæringen fra mars 2026».
- Hvilke poster som kan tas opp igjen.
- Om det har en tidsgrense.
Henvisningen til den medisinske vurderingen er nyttig. Da har dere et fast utgangspunkt å sammenligne med senere. Uten den kan dere bli uenige om hva som egentlig var «forutsatt» da oppgjøret ble inngått.
Forbeholdet bør stå i selve sluttoppgjøret som du signerer. En muntlig forsikring fra saksbehandleren eller en e-post om at «dere kan alltid ta kontakt», er et svakt grunnlag.
Forbehold og foreldelse
Et forbehold stopper ikke foreldelsesfristen av seg selv. Et krav på erstatning foreldes etter foreldelsesloven § 9 tre år etter at du fikk eller burde fått nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. For en forverring vil fristen ofte bli regnet fra da du forsto at skaden var blitt vesentlig verre. Nøyaktig når det var, kan bli omstridt.
Merker du at skaden forverres, bør du derfor raskt melde fra skriftlig til selskapet og vise til forbeholdet. Les mer om foreldelsesfristen ved personskade.
Linnea tok forbehold om slitasjegikt
Linnea er 29 år og brekker ankelen i en trafikkulykke. Ortopeden mener det er en betydelig risiko for slitasjegikt i ankelen senere. Ved sluttoppgjøret settes den medisinske invaliditeten til 8 prosent. Hun får dekket tapt inntekt og utgifter, men ingen menerstatning, fordi terskelen i praksis normalt ligger på 15 prosent.
I oppgjøret står det: «Skadelidte tar forbehold om å kreve menerstatning og fremtidig inntektstap vurdert på nytt ved vesentlig forverring som følge av posttraumatisk artrose i høyre ankel, sammenlignet med spesialisterklæringen av 4. mai 2019.»
Seks år senere må Linnea avstive ankelen. En ny spesialisterklæring setter invaliditeten til 15 prosent. Hun skriver til selskapet samme måned og krever menerstatning med henvisning til forbeholdet. Fordi ordlyden er presis, er spørsmålet bare hvor stor erstatningen skal være, ikke om saken kan åpnes.
Når selskapet ikke vil godta et forbehold
Selskapet kan si nei til et forbehold, for eksempel fordi det mener skaden er ferdig utviklet. Da har du noen valg.
Du kan vente med sluttoppgjøret til de medisinske følgene er klarere, og få dekket løpende tap som forskudd i mellomtiden. Du kan også gjøre opp de postene som er klare, og la resten stå åpen til senere. En tredje mulighet er å forhandle om en høyere sum som tar høyde for risikoen for forverring.
Hvilket valg som er best, avhenger av hvor sannsynlig en forverring er, og hvor mye den eventuelt vil koste deg. Be gjerne spesialisten si noe om dette i erklæringen, slik at du har et grunnlag å forhandle ut fra.
Hva forbeholdet ikke dekker
Alt som ikke står i forbeholdet, er gjort opp. Har du tatt forbehold om ankelen, kan du ikke senere kreve mer for et kneproblem fra samme ulykke. Forbeholdet gir deg heller ikke rett til en ny vurdering bare fordi du mener oppgjøret ble for lavt.
Uten forbehold er utgangspunktet at saken er avsluttet. Skadeserstatningsloven § 3-8 gir en snever adgang til ny behandling når helsen forverres og det er klar sannsynlighetsovervekt for vesentlig høyere erstatning. Les mer om når et oppgjør likevel kan tas opp igjen.
Kort oppsummert
- Et forbehold i et personskadeoppgjør holder en avgrenset del av saken åpen, mens resten er endelig.
- Det vanligste er forbehold om vesentlig forverring, men det kan også gjelde NAV-vedtak eller bestemte utgifter.
- Skriv forbeholdet presist og vis til den medisinske vurderingen oppgjøret bygger på.
- Forbeholdet stopper ikke foreldelsesfristen, så meld fra raskt når skaden forverres.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.