Hvem betaler veterinærregningen når hunden er hos fôrvert?

Avtalen avgjør først

Fôrvertsavtaler skiller ofte mellom rutineutgifter og uforutsette utgifter. Fôrverten tar typisk fôr og daglig stell. Eieren tar gjerne kostnader som ligger utenfor det vanlige, som operasjon, sykdom og komplikasjoner ved fødsel. Men det er ikke en lov, bare et vanlig mønster. Har dere skrevet noe annet, er det det som gjelder.

Står det i avtalen at fôrverten betaler veterinær, gjelder det som hovedregel selv om regningen blir høyere enn ventet. Står det at eieren betaler, kan fôrverten legge ut og kreve refusjon, forutsatt at utgiftene var nødvendige og forsvarlige. Finnes det en beløpsgrense for hva fôrverten kan bestille uten å spørre, må fôrverten ta kontakt med eieren før den grensen passeres, med mindre det haster.

Hvis avtalen er taus

Når avtalen ikke sier noe om veterinærutgifter, må partene tolke den. Det som teller, er hva som er vanlig i slike avtaler, hva som ellers er avtalt om kostnader, og hvem som har nytte av dyret. Er det eieren som driver avl og skal få inntekten fra salget av valper, er det naturlig at eieren bærer risikoen for sykdom og komplikasjoner. Har fôrverten fått hunden uten vederlag og i praksis bruker den som familiehund, er det mer naturlig at fôrverten bærer vanlige veterinærutgifter.

Kostnader som skyldes at fôrverten har forsømt hunden, skal normalt fôrverten dekke. Kostnader som skyldes sykdom eller skader eieren burde ha kjent til, men ikke har opplyst om, kan eieren få ansvar for. Dyrevelferdsloven § 27 pålegger den som overlater et dyr, å gi mottakeren nødvendig informasjon om forhold som har betydning for dyrets velferd.

Hvem veterinæren krever betaling av

Veterinærklinikken har en avtale med den som bestiller behandlingen. Er det fôrverten som kommer inn døren med hunden, regner klinikken som regel fôrverten som kunden og sender regningen dit. Dette sier ingenting om hvem som til slutt skal bære kostnaden. Har fôrverten betalt noe som egentlig er eierens ansvar, kan fôrverten kreve beløpet dekket av eieren etter avtalen.

Hvis hunden er forsikret, er det viktig å vite hvem som er forsikringstaker. Forsikringsselskapet utbetaler til den som er forsikret, og vilkårene kan kreve at du ikke har glemt tidligere sykdommer. Les hundeforsikringen avslår på grunn av «kjent lidelse» hvis forsikringen nekter å betale.

Akutt behandling kan ikke vente

Dyrevelferdsloven § 24 krever at syke og skadde dyr gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. Den plikten ligger på dyreholderen, og fôrverten er dyreholder. Det betyr at fôrverten ikke kan vente på å få eierens samtykke hvis hunden trenger akutt hjelp. Hjelp først, regn etterpå.

Etter at behandlingen er gitt, bør fôrverten gi eieren beskjed og sende dokumentasjon. Det er lettere å få refusjon hvis utgiften var nødvendig og dokumentert. Hvis eieren mener behandlingen var unødvendig dyr, må partene komme til enighet om hva som var rimelig.

Dette bør dere avtale på forhånd

Det er langt enklere å avtale kostnader før noen blir syk. Skriv ned hvem som betaler vaksine og ormekur, hvem som betaler for akutt behandling og for planlagte inngrep, og om det finnes en beløpsgrense der fôrverten må ringe eieren først. Avtal også hvem som er forsikringstaker, hvilken klinikk dere bruker, og at regningen skal sendes til den som skal betale. Slik slipper fôrverten å legge ut store beløp og vente på refusjon.

Slik løser du uenigheten

Be om en spesifisert regning fra veterinæren og en kort forklaring på hvorfor behandlingen var nødvendig. Sammenlign det med avtalen. Foreslå en delt løsning hvis det er uklart. Kommer dere ikke til enighet, kan saken bringes inn for forliksrådet. Kravet foreldes normalt etter tre år, regnet fra den dagen kravet forfalt og skyldneren kunne gjøre det opp (foreldelsesloven).

Kort oppsummert

• Veterinær fôrvert hvem betaler: avtalen avgjør først, og er den taus, avgjør det som er vanlig og rimelig.
• Fôrverten kan bli stående som kunde hos veterinæren, uten at det avgjør hvem som til slutt skal betale.
• Akutt behandling kan ikke vente på avklaring, fordi fôrverten som dyreholder har plikt til å sørge for forsvarlig behandling.
• Dokumenter regningen og behovet, og avtal helst en beløpsgrense på forhånd.