Hvem betaler skaden når et legemiddel ga meg alvorlige bivirkninger?
Alvorlige bivirkninger av et legemiddel kan gi rett til erstatning fra Legemiddelforsikringen etter egne regler i produktansvarsloven kapittel 3. Du trenger ikke vise at legemidlet hadde en feil eller at noen har skyld. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler søknaden på vegne av forsikringen. Du får likevel ikke erstatning for bivirkninger som det er rimelig at du bærer selv, og feil fra lege eller apotek går etter pasientskadeloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bivirkning av legemiddel: erstatning uten skyld
Produktansvarsloven har et eget kapittel om legemiddelskader. Etter § 3-3 erstatter Legemiddelforsikringen skade «uten hensyn til om produsent, importør eller annen forsikringspliktig har skyld i skaden eller har ansvar for sikkerhetsmangel». Du trenger altså ikke vise at legemidlet var mangelfullt. Det holder at legemidlet har skadet deg, og at skaden ikke faller inn under unntakene.
Alle som produserer eller importerer legemidler som omsettes i Norge, må være med i Legemiddelansvarsforeningen og ha forsikring gjennom den (§§ 3-4 og 3-5). Forsikringen gjelder direkte til fordel for den som er skadet. Den dekker også skade fra legemidler der produsenten er ukjent eller mangler forsikring.
Reglene gjelder også skader under utprøving av legemidler, for eksempel i en klinisk studie.
Hvem som behandler kravet
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler søknader om erstatning for legemiddelskader på vegne av Legemiddelforsikringen. Du søker til NPE, og behandlingen er gratis. Se også Hva er Norsk pasientskadeerstatning (NPE)?.
NPE skiller mellom to typer saker. Skyldes skaden en bivirkning av selve legemidlet, er det en legemiddelskade, og Legemiddelforsikringen er ansvarlig. Skyldes skaden en feil i behandlingen, for eksempel at legen skrev ut feil dose eller apoteket ga deg feil legemiddel, er det en pasientskade etter pasientskadeloven. Da er det staten eller den private helsetjenesten som er ansvarlig.
Bivirkninger du ikke får erstatning for
Etter § 3-3 annet ledd gis det ikke erstatning i den utstrekning skaden
- skyldes feilekspedering, forveksling eller annen forsømmelse på apotek, hos lege, på sykehus eller i et annet omsetningsledd
- skyldes bruk som ikke var påregnelig, blant annet bruk i strid med en forsvarlig og spesifisert advarsel
- skyldes at legemidlet ikke virket eller ikke virket godt nok
- skyldes en bivirkning som det i din situasjon er rimelig at du selv bærer følgene av
Unntakene gjelder ikke hvis skaden skyldes en sikkerhetsmangel ved legemidlet. Da gjelder de vanlige reglene i lovens kapittel 2.
Det siste unntaket er det viktigste i praksis. Ved vurderingen legges det vekt på helsetilstanden din før du brukte legemidlet, hvor viktig legemidlet var for sykdommen, hvilke virkninger det skulle ha og faktisk fikk, og hvor stor og hva slags skaden er.
Logikken er at mye skal til før du må tåle en alvorlig bivirkning av et legemiddel mot en lett sykdom. Fikk du en varig skade av et legemiddel mot en livstruende sykdom, og bivirkningen er kjent og står i pakningsvedlegget, er det mer sannsynlig at du må bære den selv.
hudreaksjonen etter betennelsesdempende
Torunn (41) får skrevet ut et vanlig betennelsesdempende legemiddel mot en vond skulder. Etter en uke får hun en sjelden, alvorlig hudreaksjon og blir innlagt på sykehus. Hun får varige arr og problemer med øynene. Hun er sykmeldt i fem måneder og går deretter ned til 60 prosent stilling.
Legen skrev ut legemidlet i riktig dose, og apoteket ga henne riktig pakning. Det er derfor ingen pasientskade. Spørsmålet er om bivirkningen er en hun må tåle. Hun var frisk bortsett fra skulderen. Legemidlet skulle bare lindre smerter. Reaksjonen er svært sjelden og svært alvorlig. Alt dette taler for at hun skal ha erstatning fra Legemiddelforsikringen.
Kravet hennes vil omfatte tapt inntekt nå og i framtiden, utgifter og menerstatning for de varige skadene. Utmålingen følger de vanlige reglene i skadeserstatningsloven.
Torunn søker til NPE med en gang hun er utskrevet. Hun legger ved navnet på legemidlet, når hun begynte og sluttet å ta det, og navn på legen og sykehuset. NPE henter selv journalene. Hun trenger ikke vente til hun vet hvor store de varige følgene blir. Tapet kan beregnes senere, når tilstanden er stabil. Venter hun for lenge, risikerer hun derimot at treårsfristen løper ut, fordi hun allerede vet om skaden og hvilket legemiddel som ga den.
Grenser for forsikringen og frister
Samlet erstatning er begrenset til 80 millioner kroner for skader konstatert i samme kalenderår, og til 100 millioner kroner for skader fra samme virkestoff (serieskader) (§ 3-6). Hvis beløpene ikke strekker til, settes erstatningene ned forholdsmessig (§ 3-7). Grensene har betydning bare ved svært store skadeserier.
Kravet foreldes etter foreldelsesloven, det vil si tre år etter at du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Den lengste fristen er 20 år fra legemidlet ble gitt til deg (§ 3-11).
Har du brukt et legemiddel som ble gitt til deg i utlandet, gjelder reglene bare hvis du bodde i Norge, og det samme merket fra samme produsent også var på markedet eller godkjent i Norge (§ 3-1). Vaksiner kan gå etter egne regler. Se Kan jeg få erstatning for en vaksineskade?.
Kort oppsummert
- Bivirkning av et legemiddel kan gi erstatning fra Legemiddelforsikringen uten at noen har skyld.
- NPE behandler søknaden på vegne av Legemiddelforsikringen.
- Bivirkninger det er rimelig at du bærer selv, dekkes ikke, og det vurderes ut fra sykdommen og legemidlets betydning.
- Feil fra lege eller apotek behandles som pasientskade etter pasientskadeloven.
- Fristen er tre år fra du vet nok, og senest 20 år fra du fikk legemidlet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.