Hvem betaler omregistreringsavgiften, kjøper eller selger?

Hvorfor avgiften havner hos kjøperen

Reglene står i forskrift om omregistreringsavgift. Etter forskriften § 1 oppstår avgiftsplikten når en registrert motorvogn registreres på ny eier. Med eier menes den registrerte eieren eller medeieren i motorvognregisteret. Det er altså registreringen på den nye eieren som utløser avgiften (se også guiden om salgsmelding og omregistrering), og den nye eieren er den som blir stående med bilen og skal ha den registrert.

Statens vegvesen skal etter § 3 påse at riktig avgift er betalt før omregistrering og utlevering av vognkort. I praksis betyr det at kjøperen ikke får bilen på seg før avgiften er gjort opp. Selgeren er ikke part i avgiftsforholdet.

Hva avgiften avhenger av

Forskriften § 2 sier at avgiften beregnes etter kjøretøygruppe og andre kjøretøydata, og etter reglene og satsene som gjelder på omregistreringstidspunktet. Satsene står ikke i forskriften, men i avgiftsvedtaket. Kjøperen kan derfor ikke regne med at beløpet er det samme som da en tidligere eier kjøpte bilen. Dukker det opp en uventet sats, er det datoen for omregistreringen som teller.

Når selgeren likevel kan komme til å dekke avgiften

Staten krever avgiften av den nye eieren, men kjøperen og selgeren står fritt til å fordele kostnaden seg imellom. Det skjer for eksempel når selgeren har lovt «ferdig omregistrert» i annonsen, eller når dere har blitt enige om en sluttpris som inkluderer avgiften. Da er det avtalen som gjelder mellom dere. Selgeren betaler ikke til staten, men gir kjøperen kompensasjon, enten ved å trekke beløpet fra prisen eller ved å dekke kjøperens utlegg.

Ligger en slik avtale bare i en muntlig samtale, blir det vanskelig å bevise senere. Skriv derfor inn i kontrakten hvem som skal bære avgiften, og hvilket beløp det gjelder, hvis dere kjenner det.

Når ingen betaler avgift

Det er flere unntak fra avgiften i forskriften § 6. Det gjelder blant annet omregistrering på ektefelle, arv mellom foreldre og barn, kjøretøy som er 30 år eller eldre i omregistreringsåret, og omregistrering av et kjøretøy som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre. Fritakene må dokumenteres, og den som søker, må kunne vise at vilkårene er oppfylt. Reglene for hvert av unntakene er behandlet i egne artikler, blant annet om bil som arves.

Før du betaler: sjekk disse tingene

• Sjekk hvilke satser som gjelder på dagen bilen omregistreres, siden avgiften beregnes etter reglene på omregistreringstidspunktet.
• Sjekk om du har fritak, for eksempel fordi bilen overføres til ektefelle eller arves fra forelder.
• Be om at avtalen om hvem som bærer avgiften, står i kontrakten.
• Behold kvittering for betalt avgift.

Hva kjøperen bør gjøre før kjøpet

Kjøperen som vet hvem som betaler, kan planlegge budsjettet riktig. Gjør dette før du signerer:

• Spør selgeren om bilen er avgiftsfri etter fritakene i forskriften, for eksempel fordi den er over 30 år gammel.
• Avklar om selgeren selv er ny eier fra kort tid tilbake. Har bilen vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre, kan omregistreringen være avgiftsfri, så lenge den forrige omregistreringen ikke var avgiftsfri etter enkelte av bestemmelsene i avgiftsvedtaket.
• Be om at avgiften nevnes i kontrakten, enten som kjøperens kostnad eller som en del av prisen.

Selgeren på sin side bør ikke love «ferdig omregistrert» uten å mene det. Et slikt uttrykk kan tolkes som at selgeren tar regningen. Skriv heller «omregistrering og avgift dekkes av kjøper» hvis det er det du mener.

Kort oppsummert

• Avgiften oppstår når bilen registreres på ny eier, og kjøperen må betale før omregistrering.
• Selgeren har ikke avgiftsansvar overfor staten.
• Mellom kjøper og selger kan dere avtale at selgeren dekker avgiften, men det må avtales tydelig.
• Satsene og beregningen avhenger av kjøretøygruppe og kjøretøydata på omregistreringstidspunktet.
• Det finnes flere fritak, blant annet for ektefeller og arv mellom foreldre og barn.
• Avklar hvem som betaler omregistreringsavgift før du signerer kontrakten.