Hvem betaler begravelsen når dødsboet er tomt?

Hvem hefter overfor begravelsesbyrået

Begravelsesbyrået inngår en vanlig avtale med den som bestiller. Det er den personen som skriver under, som blir avtalepart og dermed skylder byrået pengene. Det gjelder uavhengig av hva dødsboet har av verdier. Gravplassloven og arveloven har ingen regel som gjør søsken, barn eller andre slektninger betalingspliktige for en gravferd de ikke selv har bestilt.

Det betyr at det er klokt å vite hvem som signerer før man gjør det. Den som bestiller, bør ha rett til å sørge for gravferden etter gravplassloven § 9, enten fordi avdøde har pekt vedkommende ut, eller fordi vedkommende står øverst i rekkefølgen. Her er spørsmålet hvem som til slutt får regningen.

Den som har betalt, har rett til å få pengene tilbake fra boet. Rimelige begravelsesomkostninger hører til de utgiftene som dekkes først, men boet kan bare betale det det har.

Hva boet dekker, og hva som gjelder når det er lite

I et bo med lite penger er det flere regler som beskytter gravferden. For det første kan retten gi den som har ordnet med begravelsen, fullmakt til å disponere over eiendelene når de etter at begravelsesutgiftene er dekket, må antas å være av liten verdi (arveloven § 95). Personen blir da ansvarlig for at avdødes og boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av eiendelene.

For det andre er arvingenes ansvar begrenset i små bo. Når boets eiendeler antas å være verdt mindre enn tre ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si under 409 647 kroner med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026, er ansvaret for gjelden begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket (arveloven § 116). Begravelsen går altså foran.

Hvor mye regningen blir, kan du påvirke. Avdøde som hadde bopel i kommunen, har rett til fri grav på gravplass der (§ 6). Kommunen kan derimot ta avgift for kremasjon og bruk av gravkapell (§ 21). Kiste, transport, blomster og seremoni kommer fra byrået og andre leverandører, og her kan du velge enkelt.

Gravferdsstønad fra NAV: det du kan få når boet ikke strekker til

Folketrygdloven § 7-2 gir behovsprøvd gravferdsstønad når et medlem i trygden dør. Beløpet fastsettes av Stortinget. For dødsfall i 2026 er høyeste stønad 30 898 kroner etter NAVs opplysninger. Stønaden kan aldri bli høyere enn de faktiske utgiftene.

For voksne avdøde avkortes stønaden mot avdødes formue og forsikring som utbetales på grunn av dødsfallet. Er avdøde under 18 år, er stønaden ikke behovsprøvd. Detaljene om søknaden står i gravferdsstønad fra NAV.

Stønaden dekker faktiske og nødvendige utgifter til gravferden, og utgifter til minnesamvær dekkes ikke. Er regningen høyere enn stønaden, må noen betale resten. Det er derfor viktig å holde kostnadene realistiske fra starten.

Et eksempel: Berit og de tomme kontoene

Berit døde 77 år gammel. Hun leide en liten leilighet, hadde 2 300 kroner på kontoen og gjeld på 85 000 kroner til en bank. Datteren Cecilie og sønnen Nils stod likt i rekkefølgen, og var enige om at Cecilie skulle ordne begravelsen.

Cecilie bestilte kremasjon og en enkel seremoni. Regningen fra byrået ble 46 000 kroner. Hun betalte med egen konto, siden boet ikke hadde noe å betale med.

Så søkte Cecilie NAV om gravferdsstønad. Berit hadde 2 300 kroner på konto, og NAV trekker formuen fra stønaden. Stønaden ble derfor 28 598 kroner (30 898 minus 2 300). De 2 300 kronene på kontoen gikk til begravelsen før banken fikk noe. Da gjensto 15 102 kroner (46 000 minus 28 598 minus 2 300). Cecilie og Nils delte dem likt, fordi de hadde avtalt det på forhånd, men loven krevde ikke at Nils skulle bidra.

Når ingen vil bestille gravferden

Dersom ingen sørger for gravferden, skal den ordnes av kommunen der avdøde hadde bopel ved dødsfallet. Hadde avdøde ikke bopel i Norge, gjelder kommunen der dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene dekket av dødsboet.

Har ingen overtatt boet til privat skifte eller uskifte innen fristene i arveloven, og er det heller ikke åpnet offentlig skifte eller gitt fullmakt etter § 95, har tingretten fullmakt til å disponere over arvelaterens eiendeler slik at kommunen får dekket kravet. Boets eiendeler kan altså gå til kommunen.

Dette er siste utvei. Legger du selv ut pengene i påvente av at boet blir klart, kan du lese mer i begravelsen må betales før skifteattesten.

Kort oppsummert

• Den som bestiller begravelsen, er avtalepart overfor byrået og hefter for regningen. Ingen andre slektninger har plikt til å betale.
• Rimelige begravelseskostnader kan kreves dekket av boet så langt eiendelene rekker, og i små bo går de foran gjelden.
• Er det ikke penger i boet, kan NAV gi behovsprøvd gravferdsstønad, høyst 30 898 kroner ved dødsfall i 2026.
• Retten kan gi den som ordnet begravelsen, fullmakt til å disponere over eiendelene når de er av liten verdi.
• Sørger ingen for gravferden, gjør kommunen det og kan kreve utgiftene fra boet.