Må jeg betale kennelutgiftene mens hunden er i forvaring?

Hovedregelen: hundeholderen betaler

Hundeloven bygger på at den som holder hunden, bærer kostnadene når politiet må gripe inn. Det gjelder oppstalling av hunden, men også andre tiltak politiet gjennomfører etter loven, for eksempel at politiet sørger for å få gjort noe du er pålagt å gjøre, hvis du ikke gjør det selv.

Kravet er ikke et gebyr eller en bot. Det er et krav om at du dekker det det faktisk koster å oppbevare hunden. Politiet kan fordele kostnaden over tid. Loven sier «løpende og til rett tid», og det betyr at politiet ikke trenger å vente til saken er over før de krever betaling. Du kan altså få regning månedlig mens saken pågår.

Kan politiet kreve pengene uten dom

Ja. Politiets krav etter § 26 første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at kravet kan inndrives uten at politiet først må vinne en sak i retten. Betaler du ikke, kan politiet gå videre til tvangsinndrivelse. Hold derfor orden på regningene, og snakk med politiet hvis du ikke klarer å betale, før kravet går til inndrivelse.

Unntaket: retten kjenner vedtaket ugyldig

Dersom et vedtak om avliving blir kjent ugyldig i retten, skal staten dekke 70 prosent av oppstallingskostnadene knyttet til forvaring. Du står igjen med 30 prosent.

Tre ting er viktige her. Det gjelder avlivingsvedtak, ikke andre vedtak. Det gjelder kostnadene til oppstalling, ikke alle utgifter du har, som kostnader til egen prosess, reise eller veterinær. Og regelen i § 26 sier at det er retten som må kjenne vedtaket ugyldig. Loven nevner ikke at klageinstansen kan utløse den samme dekningen.

Sakskostnader til retten er en egen sak. Vinner du, kan du kreve dem erstattet av motparten etter tvisteloven § 20-2.

Hva skjer hvis hunden selges eller omplasseres

Salg og omplassering er alternativer til avliving som politiet skal vurdere først, når det er praktisk mulig og forsvarlig. De påvirker også regnestykket.

Politiet kan i stedet selge eller omplassere hunden. Blir hunden din solgt av politiet, får du salgssummen, minus kostnader til forvaring og gjennomføring av salget. Altså kan du få mindre penger ut enn hunden er verdt, hvis oppholdet har vært langt.

Samværet før en eventuell avliving er også for din regning. Loven sier at kostnadene knyttet til hundeholderens tilstedeværelse dekkes av hundeholderen.

Hva kan du gjøre for å begrense kostnaden

Kostnadene vokser for hver dag hunden står i forvaring, og det er ikke alltid mulig å påvirke tempoet i saken. Noen grep kan likevel hjelpe.

• Be om at saken behandles raskt, og at oppholdet ikke varer lenger enn nødvendig.
• Foreslå en trygg alternativ løsning, for eksempel omplassering eller pålegg om munnkurv og bånd, som kan gjøre forvaringen kortere.
• Be om utsatt iverksetting etter forvaltningsloven § 42 hvis du klager, men husk at forvaringen fortsetter mens saken pågår.
• Be om skriftlig oversikt over kostnadene og hva de består av, og sjekk at du ikke betaler for mer enn hundeloven gir hjemmel for.
• Ta kontakt med politiet tidlig hvis du ikke klarer å betale løpende.

Lovteksten står i hundeloven. Om vedtaket, se hva et enkeltvedtak er. Hendelsen som utløser saken, er omtalt i hunden bet noen: straff og avliving.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at du som hundeholder betaler kennelutgiftene mens hunden er i forvaring (hundeloven §§ 25 og 26).
• Politiet kan kreve betaling løpende, og kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
• Kjennes avlivingsvedtaket ugyldig i retten, dekker staten 70 prosent av oppstallingskostnadene. Du dekker resten.
• Blir hunden solgt, får du salgssummen minus kostnadene til forvaring og salg.
• Kostnaden til selve samværet før avliving dekker du selv.