Slik bestemmer du selv hvem som skal ordne begravelsen din
Du bestemmer selv hvem som skal ordne begravelsen din ved å skrive en erklæring. Etter gravplassloven § 9 må du være fylt 18 år, og erklæringen må være skriftlig, underskrevet og datert. Du skriver hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden, og den personen går foran både ektefelle, barn og andre pårørende. Erklæringen sier hvem som bestemmer, men den binder ikke hvordan begravelsen skal være.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en erklæring om begravelsen din kan og ikke kan
Uten en erklæring følger retten til å ordne gravferden en fast rekkefølge i loven, med ektefelle eller samboer først og deretter barn, foreldre og slekt lenger ut. Den rekkefølgen passer ikke for alle. Kanskje har du ikke snakket med barna dine på mange år. Kanskje bor du sammen med en venn som står deg nærmere enn familien. Da kan du bestemme at en annen skal ha retten.
Erklæringen gir den du velger, retten til å sørge for gravferden. Det vil si å begjære gravlegging eller kremasjon, velge sted, planlegge seremonien og inngå avtale med begravelsesbyrået. Den kan ikke pålegge noen å gjøre det. Loven gir en rett, ikke en plikt, og du bør derfor spørre først.
Det erklæringen ikke gjør, er like viktig å vite. Den sikrer ikke at kremasjon eller en bestemt seremoni gjennomføres, siden loven ikke har noen regel som binder den som ordner gravferden til slike ønsker. Du kan skrive ønskene dine i samme dokument, men de er ikke bindende. Den som skal ordne begravelsen, må følge frister og regler i loven, og skal ta hensyn til avdødes religion eller livssyn (§ 1).
Slik går du frem, steg for steg
- Bestem hvem du vil peke ut. Loven setter ingen grense for hvem du kan velge. Det kan være et barn, en søster, en samboer eller en venn. Velg en som kan ta praktiske beslutninger raskt, siden gravlegging skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet.
- Snakk med vedkommende. Si hva du ønsker og hvorfor. Den du peker ut, bør vite at han eller hun har fått oppgaven, og bør være villig til å ta den.
- Skriv erklæringen. Bruk full navn, fødselsdato og gjerne adresse for deg selv og for den utpekte. Skriv uttrykkelig at du bestemmer hvem som skal ha rett til å sørge for din gravferd.
- Skriv under og sett dato. Uten underskrift og dato er erklæringen ikke gyldig etter loven. Datoen er også nyttig hvis du senere skriver en ny, siden den viser hvilken som er nyest.
- Ta kopier. Lever en til den utpekte, en til en nærstående, og legg originalen der den lett kan bli funnet.
Loven krever ikke at erklæringen sendes til noen eller registreres noe sted. Det gjør den heller ikke til et testament. Reglene om vitner og andre formkrav til testament gjelder ikke her.
Eksempel på en erklæring
Geir er 72 år, enkemann og har to barn, Jorunn og Aslak. De to har ikke snakket sammen siden dødsboet etter moren. Geir er redd for at gravferden hans skal ende i strid, og bestemmer at Jorunn skal ordne den. Han skriver:
«Jeg, Geir Strand, født 3. mai 1954, bestemmer at min datter Jorunn Strand, født 21. januar 1986, skal ha rett til å sørge for min gravferd. Oslo, 14. oktober 2026.»
Så skriver han under for hånd. Han gir en kopi til Jorunn, legger en annen i mappen med viktige papirer, og forteller Aslak at han har gjort det. Aslak er ikke enig, men har ingen rett til å overstyre. Dør Geir, er det Jorunn som har retten, ikke Aslak, og ikke kommunen. Kommunen kommer inn bare hvis noen strider om hvem som har retten.
Hvor skal du oppbevare den?
En typisk fallgruve er at erklæringen ligger et sted ingen finner den før det er for sent. Gravferden skal skje innen ti virkedager, og det er ofte de første dagene som avgjør hvem som tar kontakt med byrået.
Praktiske råd:
- Lever en kopi til den du har utpekt, og be vedkommende ta den vare på.
- Ikke la erklæringen bare ligge i testamentet. Testamentet kan bli funnet først etter at gravferden er bestilt.
- Fortell familien at den finnes. Da unngår dere at barna begynner å diskutere rekkefølgen i loven.
Vil du i tillegg at asken skal spres for vinden, kan du selv søke statsforvalteren om det fra du er 15 år (§ 20). Tillatelsen kan også gis etter dødsfallet hvis det godtgjøres at du ønsket det.
Kan du ombestemme deg?
Ja. Loven sier ikke at erklæringen er uopprettelig, og den sier heller ikke noe om hva som skjer hvis du skriver flere. Skriv en ny, datert og underskrevet erklæring, kast den gamle, og si fra til den du hadde pekt ut før. Da er det ingen tvil om hva du mener nå.
Har du utpekt en som dør før deg, bør du skrive en ny. Fungerer ingen erklæring, gjelder rekkefølgen i loven.
Gravferden dekkes uansett i første omgang av dødsboet, se begravelsen må betales før skifteattesten. Reglene finner du i gravplassloven.
Kort oppsummert
- Du bestemmer selv hvem som skal ordne begravelsen din ved å skrive en erklæring.
- Erklæringen må skrives av en person som har fylt 18 år, og være underskrevet og datert (gravplassloven § 9).
- Den utpekte går foran ektefelle, barn og andre i rekkefølgen, men erklæringen binder ikke seremoni eller kremasjon.
- Snakk med den du peker ut, ta kopier og fortell familien at erklæringen finnes.
- Vil du ombestemme deg, skriver du en ny med dato og underskrift.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.