Hvem bestemmer over begravelsen når avdøde ikke skrev noe?

Rett til å bestemme over begravelsen: rekkefølgen blant pårørende

Bestemmelsen står i andre ledd i § 9 i gravplassloven. Den gjelder bare når avdøde ikke har levert en skriftlig erklæring om hvem som skal ordne gravferden. Finnes det en slik erklæring, er det den som gjelder.

Rekkefølgen leses fra toppen og nedover. Du hopper ikke over noen som lever og er over 18 år. Det betyr at en person lenger ned i listen først får rett når alle foran er døde, er for unge eller ikke finnes.

Tre ting er lett å overse:

• Besteforeldre og barnebarn står foran søsken. En voksen søster har ingen rett så lenge avdødes besteforeldre lever.
• Alder spiller inn. Et barn på 17 år har ikke retten, selv om det er avdødes eneste barn. Retten går da videre til neste trinn som har en person over 18 år.
• Retten er det nærmeste pårørende får, ikke en plikt. Loven sier ikke at noen er tvunget til å bestille gravferd. Hvis ingen tar den, må kommunen sørge for den.

Fire familier, fire svar

Rekkefølgen er lettest å forstå på eksempler.

Helga døde som 68 år gammel enke. Hun hadde to barn, Sander på 44 og Eline på 41, og en bror som var tett på henne. Barna er det første trinnet som har noen i live, siden det ikke finnes ektefelle. Broren har ingen rett, selv om han var den som besøkte henne mest. Sander og Eline står likt, og må bli enige om avskjeden.

Marte var 35 og ugift, uten barn. Moren og faren lever begge. Foreldrene står sammen på samme trinn, og begge har rett. Er de uenige, er det kommunen som avgjør, ikke søsteren hennes.

Vilde døde bare 22 år gammel. Hun hadde ingen ektefelle, ingen barn og ingen foreldre, men to besteforeldre og en eldre bror. Besteforeldrene har retten, ikke broren.

Knut var gift, men hadde vært separert ved dom i fire år. Han bodde sammen med en ny partner og hadde en datter på 30. Hans ektefelle har ikke rett til å bestemme, siden de var separert ved dom på dødstidspunktet. Partneren hans står i samme stilling som en ektefelle hvis de levde i et ekteskapslignende samboerskap. Datteren kommer først etter henne.

Hvem regnes som ektefelle og samboer

Ektefellens plass i toppen faller bort hvis ektefellene var separert ved dom eller bevilling da dødsfallet skjedde. Har de bare bodd hver for seg uten formell separasjon, gjelder retten fortsatt.

For samboere sier loven at ektefellens rett gjelder tilsvarende for en person som levde i ekteskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted. Det stilles ikke krav om at samboerskapet var registrert eller at paret hadde felles barn. Hva som regnes som ekteskapslignende, vurderes ut fra forholdet i praksis. Samboere har ikke automatisk arverett, men det er en egen sak, og den følger andre regler enn rett til å bestemme over begravelsen. Se arver samboer automatisk.

Hva skjer hvis både en ektefelle som ikke er separert, og en samboer gjør krav på samme plass? Loven har ingen spesialregel for det. Er de uenige, avgjør kommunen etter § 9.

Når flere står på samme nivå

De fleste uenigheter oppstår mellom personer på samme trinn: flere barn, begge foreldre eller flere søsken. Loven gir da ingen av dem førsterett. Kommunen treffer den nødvendige avgjørelsen på grunnlag av § 9, og avgjørelsen kan ikke påklages.

Det har en praktisk side. Gravlegging skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet, og er avdøde kremert, skal kisten leveres til kremasjon innen ti virkedager. Pårørende bør derfor snakke sammen tidlig, og en uenighet bør meldes til kommunen før tiden går ut. Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene hvis det er tungtveiende grunner.

Ta et eksempel med tre søsken som er de eneste etterlatte etter en mor som døde en torsdag. To vil ha kremasjon og minnestund hjemme, den tredje vil ha kistebegravelse. Ingen av dem kan overstyre de andre bare ved å være eldst eller bo nærmest. Når samtalene ikke fører fram, melder de saken til kommunen. Der blir den avgjort etter rekkefølgen og erklæringen, og siden ingen erklæring finnes og alle står likt, må kommunen treffe valget for dem.

Hva retten omfatter

Den som har retten, kan begjære gravlegging og kremasjon, velge sted og form for seremonien og inngå avtale med begravelsesbyrået. Vedkommende blir også avtalepart i den avtalen. Regningen skal dekkes av dødsboet, og kommer boet til kort, må den som har bestilt, regne med å stå som ansvarlig overfor byrået. Mer om dette i begravelsen må betales før skifteattesten.

Rekkefølgen gjelder retten til å ordne gravferden. Den avgjør ikke hvem som arver, og den gir heller ikke rett til å bestemme over avdødes eiendeler.

Kort oppsummert

• Har ikke avdøde skrevet noe, har nærmeste pårørende over 18 år rett til å bestemme over begravelsen, i en fast rekkefølge i gravplassloven § 9.
• Rekkefølgen er ektefelle eller samboer, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
• Ektefellen mister plassen hvis paret var separert ved dom eller bevilling. Samboer i ekteskapslignende forhold står i samme posisjon som ektefelle.
• Står flere likt og er uenige, avgjør kommunen, og avgjørelsen kan ikke påklages.
• Besteforeldre og barnebarn står foran søsken, og pårørende under 18 år har ikke retten.