På denne siden
På denne siden
Arv og testament

Kan jeg bestemme hvem som arver pliktdelen hvis barnet dør ung?

5 min lesetid|Arveloven
Kort svarJA

Ja, du kan bestemme det i testamentet. Etter arveloven § 54 kan du fastsette hvem som skal få barnets pliktdelsarv hvis barnet dør før fylte 18 år. Bestemmelsen faller bort når barnet fyller 18, eller hvis barnet før det oppretter testament eller får barn. Uten en slik bestemmelse følger pliktdelen barnets vanlige arvinger.

Bygger på§ 54§ 5Arveloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvem arver pliktdelen hvis barnet dør før 18 år

Hvis du dør og et barn under 18 år arver pliktdelen fra deg, tilfaller denne arven barnet. Dør barnet kort tid etterpå, går arven videre til barnets egne arvinger. Det er ikke alltid de du ønsker.

Arveloven § 54 gir deg en mulighet til å styre dette. Du kan i testamentet bestemme hvordan barnets mottatte pliktdelsarv skal fordeles hvis barnet dør før det fyller 18. Du velger altså hvem som skal få arven fra barnet.

Bestemmelsen gjelder bare pliktdelsarven barnet har mottatt fra deg. Den gjelder ikke andre midler barnet eier, og den gjelder ikke den frie delen, hvis barnet fikk noe av den.

Når bestemmelsen mister virkningen

Bestemmelsen gjelder bare en kort periode, og den kan falle bort av tre grunner.

  1. Barnet fyller 18 år. Da er barnet myndig, og bestemmelsen har ikke lenger noe å si.
  2. Barnet oppretter testament før det fyller 18. En person under 18 kan ikke lage gyldig testament uten stadfestelse fra Kongen, men har barnet et gyldig testament, er det barnets egen vilje som gjelder.
  3. Barnet får barn. Da har barnet egne livsarvinger som skal arve.

I de tilfellene gjelder vanlige arveregler.

Hva som skjer uten bestemmelsen, og hvem du kan velge

Dør barnet uten å ha testament og uten ektefelle eller barn, går arven etter arveloven § 5 til foreldrene, som arver likt. Er den ene forelderen død, går hele arven normalt til den andre forelderen eller til vedkommendes livsarvinger.

Det finnes et unntak når barnet dør før fylte 25 år og foreldrene verken var gift eller samboende. Da kan halvparten av arven gå til besteforeldrene på den avdøde forelderens side. Det er et eget regelverk som gjelder arv fra den unge, ikke pliktdelen som sådan.

Det er nettopp slike utfall § 54 er laget for å kunne avvike fra. En far som er gått bort, kan for eksempel ønske at pengene går til hans egen familie, ikke til barnets mor.

Loven sier ikke hvem du kan velge. Du kan bestemme at pliktdelen skal gå til søsken, til et annet barn av deg, til dine egne foreldre eller til en stiftelse. Det vanlige er at den går tilbake til din egen slekt.

Formuler deg konkret. En setning som «dersom Mikkel dør før han fyller 18 år, skal hans pliktdelsarv etter meg gå til min søster Randi» er mye bedre enn «arven skal gå til familien min». Nevn barnet ved navn, nevn aldersgrensen og nevn hvem som skal få arven. Vil du dele den mellom flere, skriv hvor stor andel hver skal ha.

Har du flere barn under 18, kan du lage en egen bestemmelse for hvert av dem. De trenger ikke være like. Du kan også velge ulike mottakere for ulike barn, siden hvert barns mottatte arv behandles for seg.

Du må skrive bestemmelsen i selve testamentet, og testamentet må være gyldig opprettet med to vitner. Se hvordan man skriver et gyldig testament. Du kan også endre eller trekke tilbake bestemmelsen senere, slik det står i siden om å endre et testament.

Mange foreldre tenker først på dette når de skiller seg eller har barn med flere partnere. Dør du, arver barnet. Dør barnet deretter, kan arven havne hos den andre forelderen eller dennes familie, og det er det du kanskje ikke ønsket.

Bestemmelsen gir deg ikke makt over barnets eget liv. Den styrer bare hva som skjer med arven du selv etterlot. Den gjelder kun for de årene barnet er mindreårig og ikke har begynt på sin egen familie. Rekker du å bli eldre og barnet vokser til, kan du revurdere testamentet når barnet er blitt 18.

Hvis barnet mangler testasjonsevne

Paragraf 54 har også en annen del. Du kan bestemme hvem som skal arve pliktdelsarven etter et barn, uansett alder, hvis barnet antas å mangle testasjonsevne, og det ikke kan ventes å være forbigående. Det gjelder ikke hvis barnet etterlater seg ektefelle, samboer med arverett eller egne livsarvinger, eller selv har laget gyldig testament. Barnet kan for eksempel ha en alvorlig utviklingshemning.

Denne bestemmelsen gjelder ikke hvis barnet ved sin død etterlater seg ektefelle, samboer med arverett eller egne livsarvinger. Den gjelder heller ikke hvis barnet har laget et gyldig testament, eller hvis barnet ved dødsfallet ikke lenger manglet testasjonsevne.

Eksempel

Ola, Mikkel og Linda

Ola er 45 år og skilt fra Linda. De har sønnen Mikkel på 12. Ola har ingen andre barn. Han eier en leilighet og sparepenger til 3 000 000 kroner.

Ola dør. Uten testament arver Mikkel alt. Pliktdelen er to tredeler, altså 2 000 000 kroner. Dør Mikkel senere som 15-åring, går arven etter hovedregelen i § 5 til foreldrene. Siden Ola er død, går den i praksis til moren Linda.

Ola har skrevet i testamentet at hvis Mikkel dør før han fyller 18, skal hans pliktdelsarv gå til Olas søster Randi. Mikkel dør som 15-åring. Mikkels pliktdelsarv på 2 000 000 kroner går til Randi, ikke til Linda.

Hadde Mikkel blitt 18 år, ville bestemmelsen opphørt. Da hadde han selv kunnet bestemme over arven med testament.

Kort oppsummert

  • Du kan i testamentet bestemme hvem som skal få barnets pliktdelsarv hvis barnet dør før 18 år, etter arveloven § 54.
  • Bestemmelsen faller bort når barnet fyller 18, hvis barnet oppretter testament, eller hvis barnet får barn.
  • Den gjelder bare pliktdelsarven barnet mottok fra deg. Uten den arver barnets foreldre etter § 5.
  • En egen regel i § 54 gjelder barn som mangler testasjonsevne.
  • Bestemmelsen må stå i et gyldig testament med to vitner.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak