Kan jeg beholde barnet når jeg går i LAR-behandling?
Ja, i utgangspunktet kan du det. LAR-behandling er ikke i seg selv grunn til at barnevernet kan overta omsorgen for barnet. Nemnda ser på hva barnet faktisk får av omsorg, og om hjelp hjemme kan være nok. Omsorgsovertakelse krever alvorlige mangler ved omsorgen eller overveiende sannsynlighet for alvorlig skade, og at mindre inngripende tiltak ikke er nok (barnevernsloven § 5-1).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva barnevernet ser på når du går i LAR-behandling
LAR står for legemiddelassistert rehabilitering. Det er en medisinsk behandling for deg som har en opioidavhengighet, og den gis sammen med oppfølging fra helsetjenesten. Barnevernsloven nevner ikke LAR. Loven bryr seg ikke om hvilken behandling du får, men om hva barnet ditt trenger og om det får det.
Det betyr at LAR-behandling alene ikke gir barnevernet noe grunnlag for å ta barnet. En forelder som er i behandling, står tvert imot ofte på et annet sted enn en forelder som bruker rusmidler uten oppfølging. Barnevernet skal likevel se på hele situasjonen i hjemmet: hvordan hverdagen fungerer, om barnet kommer på skolen, om det er voksne som stiller opp, og om du klarer å følge opp både behandlingen og barnet.
Når barnevernet kan overta omsorgen
Det er barneverns- og helsenemnda som kan vedta omsorgsovertakelse, ikke barnevernstjenesten selv. Nemnda kan bare gjøre det dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig ut fra barnets situasjon. I tillegg må ett av vilkårene i barnevernsloven § 5-1 være oppfylt. De to som oftest er aktuelle når en forelder har en rusavhengighet, er disse:
- Det er alvorlige mangler ved den omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakten og tryggheten, sett opp mot det barnet trenger etter alder og utvikling.
- Det er overveiende sannsynlig (det må være mer sannsynlig at det skjer enn at det ikke skjer) at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.
Rusavhengighet kan inngå i slike vurderinger. Men nemnda må vise hvordan avhengigheten rammer barnet. Går behandlingen stabilt, du møter til avtaler og hjemmet fungerer, er det vanskelig å si at kravene er oppfylt. Hvor tung behandlingens stabilitet veier i en konkret sak, er en helhetsvurdering, og loven gir ikke noe fasitsvar.
Hjelp som kommer før en omsorgsovertakelse
Barnevernet skal først prøve hjelp. Etter § 3-1 skal barnevernstjenesten tilby hjelpetiltak til barnet og foreldrene når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Det kan være avlastning, besøkshjem, støttekontakt eller foreldreveiledning. Du kan si ja til slik hjelp, og du kan si nei, men et nei kan få følger.
Sier du nei til hjelp som barnevernet mener barnet trenger, kan barnevernet be nemnda om å pålegge tiltak. Etter § 3-4 kan nemnda blant annet vedta tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøver av biologisk materiale, og opphold i barnehage eller avlastning. Slike pålegg kan vare i inntil ett år, med unntak av barnehage, som kan pålegges uten tidsbegrensning. Å bli pålagt hjelp er et mindre inngrep enn å miste omsorgen.
Mona og datteren på seks år
Mona (34) har vært i LAR i tre år. Datteren Frida går i første klasse. Skolen sender en bekymringsmelding fordi Frida to ganger har kommet uten matpakke og er blitt hentet sent. Barnevernet åpner en undersøkelse og besøker hjemmet to ganger.
Mona sier ja til at barnevernet får snakke med LAR-teamet, og får en uttalelse om at hun møter til avtalene og har stabil dose. Faren til Frida bor i nabobyen og har samvær hver andre helg. Barnevernet finner at hjemmet er ryddig og at Frida er glad i moren sin. Det de ser, er en forelder som trenger en bedre rutine rundt morgener og henting. Barnevernet avslutter undersøkelsen og tilbyr en støttekontakt for Frida og en ukentlig samtale for Mona i seks måneder. Mona sier ja.
Hadde Mona derimot brutt behandlingen, vært borte i flere døgn og latt Frida klare seg selv, ville bildet vært et annet. Da hadde barnevernet sett på hjelpetiltak med tettere oppfølging, og i verste fall på en sak for nemnda.
Slik forbereder du deg hvis barnevernet tar kontakt
Du har rett til å få vite hva bekymringen gjelder. Spør om det, og be om å få svar på hva barnevernet vil undersøke. Du kan godt fortelle selv at du er i LAR. Det er bedre at barnevernet hører det fra deg, sammen med at du forteller om hvordan behandlingen går.
Det kan hjelpe å gi samtykke til at barnevernet snakker med behandleren din eller fastlegen, slik at de får vite at du følger opplegget. Det er ditt valg, og du kan avgrense hva som deles. Ta med deg en støtteperson til møtene om du ønsker det. Du kan lese mer om hva som skjer i en undersøkelse i undersøkelsessak i barnevernet.
Skriver barnevernet at de vil sette inn tiltak, kan du uttale deg før vedtaket og klage etterpå. Er saken kommet til nemnda, har du som forelder rett til å møte og legge frem din side.
Kort oppsummert
- LAR-behandling alene er ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det barnevernet og nemnda vurderer, er om barnet får forsvarlig omsorg.
- Omsorgsovertakelse krever at nemnda finner alvorlige mangler eller overveiende sannsynlig alvorlig skade, og at hjelp ikke er nok (§ 5-1).
- Barnevernet skal tilby hjelpetiltak først, og nemnda kan pålegge hjelp i inntil ett år i mange tilfeller.
- Å være åpen om at du går i LAR-behandling og vise at den fungerer, styrker saken din.
- Du har rett til å uttale deg, få vite hva saken gjelder og klage på vedtak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.