Når begynner tiårsfristen å løpe når mor satt i uskifte?
Satt mor i uskifte etter far, begynner tiårsfristen for å kreve arv etter far normalt å løpe først når mor dør. Det følger av arveloven § 71 annet ledd, som gjelder både ektefelle og samboer. Skiftes uskifteboet mens mor lever, løper fristen i stedet fra avslutningen av skiftet, men bare hvis arvingen visste om skiftet. Vanligvis foreldes ikke et arvekrav mens boet er uskiftet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: fristen venter til mor er død
Tiårsfristen i arveloven § 71 er knyttet til arvelaterens død. Retten til å kreve arv foreldes når den ikke er gjort gjeldende innen ti år etter at arvelateren døde. Uskifte er et unntak fra dette. Har arvelaterens ektefelle eller samboer overtatt boet etter reglene om uskifte, løper fristen først fra ektefellens eller samboerens død.
Grunnen er at arvingene ikke kan kreve noe utdelt så lenge boet er uskiftet. Hadde fristen løpt fra far døde, kunne arvekrav vært foreldet før det i det hele tatt var mulig å få oppgjør. Se artikkelen om hva uskifte betyr for hvordan ordningen virker.
Reglene gjelder også når det var en samboer som overtok boet uskiftet. Samboerens rett til uskifte er snevrere enn ektefellens, jf. § 32: Samboeren må ha, ha hatt eller vente barn med den avdøde, og retten omfatter som utgangspunkt felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig. Andre eiendeler krever testament eller samtykke fra arvingene. Fristen regnes likevel på samme måte, fra samboerens død.
Ordet «arvelaterens» i regelen er viktig. Det er arven etter far, den førstavdøde, som omtales. Når mor så dør, åpner det også et nytt dødsbo etter henne, og for det boet løper en egen tiårsfrist fra hennes død.
Når skiftet kommer før mor dør
Mor kan velge å skifte uskifteboet mens hun lever, helt eller delvis. Da gjelder en annen regel i § 71 annet ledd: Fristen løper fra avslutningen av skiftet hvis arvingen visste om skiftet.
To ting følger av dette. For det første betyr skiftet at «ventetiden» er over, og ti-årsklokken starter. For det andre er det viktig om du visste. Visste du ikke om skiftet, sier lovteksten ikke uttrykkelig hva som gjelder. Da er det ingen grunn til å vente og se.
Har du fått beskjed om skiftet, men ikke kommet med noe krav, bør du notere datoen du fikk vite det. Ti år kan høres langt ut, men dokumentasjon kan være vanskelig å finne frem etter lang tid.
Hva som kan flytte fristen ytterligere
Samme annet ledd har en tredje regel. Følger det av arvelaterens testament at arvingen ikke kan gjøre arvekravet gjeldende ved dødsfallet, løper fristen først fra det tidspunktet kravet kunne vært gjort gjeldende. Det kan for eksempel være et testament som bestemmer at arven skal utbetales først når et barn fyller en viss alder.
Dessuten foreldes krav på arv ikke så lenge dødsboet er under offentlig skifte. Fristen står altså stille mens det offentlige skiftet pågår.
Særkullsbarn står i en egen stilling. Mor kan bare sitte i uskifte med fars særkullsbarn hvis barnet samtykker, jf. arveloven § 15. Har du ikke samtykket, er det grunn til å undersøke om uskiftet i det hele tatt gjelder deg. Les artikkelen om uskifte med særkullsbarn.
Slik stopper du fristen, også i uskifte
Selv om fristen ikke har begynt å løpe, kan du sikre kravet. Foreldelse hindres ved å melde kravet om arv til tingretten, ved å kreve offentlig skifte hvis skifte av boet ikke tidligere er avsluttet, eller ved å reise søksmål mot dem som ellers får eller har fått arven. Godkjenner arvingene kravet, foreldes det heller ikke.
I uskifte er det sjelden nødvendig å gjøre noe av dette med det første. Men er du redd for at mor eller andre arvinger skal bortdisponere eller bruke opp verdier, kan du be om skifte i særlige tilfeller. En arving kan kreve skifte hvis den lengstlevende rår over uskifteformuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det, jf. § 28. Det er behandlet i artikkelen om å kreve skifte av uskiftebo.
fire tiår, to datoer
Ravi døde i 2004. Hans kone Mariam overtok boet i uskifte. De hadde to felles barn, Lena og Eirik. Ravi hadde også en sønn, Kasper, fra et tidligere forhold. Kasper var 25 år og hadde skriftlig samtykket til at Mariam satt i uskifte med hans del.
Mariam døde i 2026. Fristen for Kaspers krav på arv etter Ravi begynner da å løpe, og går ut i 2036. Uskifteformuen var på 3 millioner kroner. Ifølge arveloven § 29 deles den som utgangspunkt likt mellom Ravis arvinger og Mariams arvinger, altså 1,5 millioner til hver side. Ravis tre barn får 500 000 kroner hver. Mariams to barn, Lena og Eirik, får 750 000 kroner hver. Lena og Eirik ender med 1,25 millioner hver, Kasper med 500 000. Hadde Kasper regnet fra 2004, ville han trodd at kravet var foreldet i 2014. Det er det altså ikke.
Anta at Mariam i stedet hadde skiftet uskifteboet i 2012, og at Kasper fikk beskjed om det samme år. Da ville ti-årsfristen løpt fra avslutningen av skiftet og gått ut i 2022. Kaspers krav ville da vært foreldet i 2026.
Forskjellen mellom de to utfallene viser hvorfor det er viktig å vite om boet er skiftet, og når.
Kort oppsummert
- Foreldelse av arv ved uskifte: tiårsfristen for arv etter den førstavdøde løper normalt først fra den lengstlevende ektefellens eller samboerens død.
- Skiftes uskifteboet tidligere, løper fristen fra avslutningen av skiftet hvis arvingen visste om skiftet.
- Fristen stoppes ved melding til tingretten, krav om offentlig skifte eller søksmål.
- Boet etter den lengstlevende har sin egen tiårsfrist fra hennes død.
- Har du ikke samtykket til uskifte som særkullsbarn, er det grunn til å undersøke om uskiftet gjelder deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.