Er det bedrageri å få feilutbetalt lønn og ikke si fra?
Det kan være bedrageri å beholde feilutbetalt lønn, men det følger ikke automatisk av at du ikke sier fra. Bedrageri etter straffeloven § 371 krever forsett om en uberettiget vinning og at du fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse som gjør at arbeidsgiveren taper penger. Hvor grensen går for ren stillhet, sier ikke loven noe om, og det vurderes konkret. Uansett om det er straffbart eller ikke, kan arbeidsgiveren som hovedregel kreve pengene tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva bedrageri krever
Straffeloven § 371 straffer den som «med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap for noen». Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Brutt ned må flere ting være oppfylt:
- Noen hos arbeidsgiveren har en feil oppfatning, for eksempel at lønnen er riktig utbetalt.
- Du fremkaller, styrker eller utnytter den feilen.
- Det skjer rettsstridig, altså på en måte som ikke er tillatt.
- Du har forsett om å skaffe deg en uberettiget vinning.
- Arbeidsgiveren lider et tap eller står i fare for å lide tap.
Forsett betyr at du vet eller regner det som sannsynlig at pengene ikke er dine, og beholder dem likevel. Har du ikke merket feilen, kan du ikke ha forsett om å beholde noe du ikke visste var for mye.
Når det å beholde feilutbetalt lønn kan bli straffbart
Det vanskelige er at du ikke har gjort noe aktivt. Pengene kom på kontoen uten at du ba om dem. Loven sier at den som «utnytter en villfarelse» kan straffes, men den sier ikke uttrykkelig om det er nok å la være å opplyse om feilen.
Slik kan det i praksis bli vurdert: Jo mer aktivt du har gjort noe, desto nærmere er du bedrageri. Har du bevisst bedt om for høy lønn, levert feil timeliste eller forklart bort et spørsmål fra lønningsavdelingen, har du fremkalt eller styrket villfarelsen. Da er saken klarere. Har du bare oppdaget en ekstra utbetaling og latt den ligge, er den mer uklar. Men jo større beløpet er, jo lenger du venter, og jo tydeligere det var at feilen ikke kunne være ment, desto vanskeligere er det å forsvare at du ikke gjorde noe galt.
Er det snakk om en liten sum, kan saken bli mindre bedrageri etter § 373 når straffskylden er liten fordi verdien er ubetydelig. Straffen er da bot. Er skaden betydelig, saken har pågått over lengre tid eller feilen er gjentatt, kan den bli vurdert som grovt bedrageri etter § 372, med fengsel inntil 6 år.
Pengene kan kreves tilbake selv om du ikke straffes
Selv om politiet henlegger saken, har du ikke nødvendigvis rett til å beholde pengene. Utgangspunktet er at den som får utbetalt penger ved en feil, kan bli krevd for dem. Hvor langt plikten rekker, avhenger blant annet av om du forsto eller burde forstått at beløpet var feil. Dette er forklart i artikkelen Fikk utbetalt for mye lønn – må jeg betale tilbake?.
Når arbeidsgiveren oppdager feilen, kan den ikke uten videre trekke beløpet fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 er trekk i lønn som utgangspunkt forbudt, med noen unntak, blant annet når du på forhånd har avtalt trekket skriftlig. Arbeidsgiveren kan likevel kreve pengene tilbake på vanlig måte. Er du uenig i kravet, kan saken ende i forliksrådet. Artikkelen om lønnsforskudd og trekk viser hvordan trekk og tilbakebetaling henger sammen.
Sofie og de 10 000 kronene
Sofie jobber som sykepleier og skal ha 38 000 kroner i utbetalt lønn. En måned står det 48 000 kroner på kontoen. Hun tenker først at det er feriepenger eller et tillegg, men en kollega sier at det neppe kan stemme. Sofie bestemmer seg for å vente og se om noen sier noe. Ingen gjør det de neste to månedene, og hun bruker 6 000 av de ekstra pengene på en flyreise.
I måned tre oppdager lønningskontoret feilen og spør hva som har skjedd. Sofie svarer ærlig at hun merket det, men ikke ville bråke. Hun betaler tilbake 10 000 kroner i to rater.
Her er det vanskelig å se noe aktivt bedrageri. Sofie har ikke løyet og ikke levert falske opplysninger. Arbeidsgiveren kan kreve pengene tilbake, og det gjør hun. Om politiet hadde fått saken, ville det sentrale vært om hun hadde forsett om å beholde pengene da hun brukte dem. At hun ikke har skjult noe og betalt tilbake når hun ble spurt, taler for henne.
Hadde Sofie derimot svart «alt stemmer» da lønningskontoret spurte, eller sendt en ny feilaktig timeliste for å dekke over det, ville saken sett annerledes ut.
Slik gjør du det når du oppdager en feil
Det tryggeste er å si fra så tidlig som mulig, helst skriftlig, med dato og beløp. Da viser du at du ikke har forsett om å beholde pengene. Ikke bruk beløpet i mellomtiden hvis du kan unngå det, slik at du kan betale det tilbake. Kan du ikke betale alt på en gang, kan du foreslå en nedbetalingsplan.
Får du et krav du mener er feil, for eksempel fordi du ikke visste om feilutbetalingen eller beløpet er regnet feil, bør du svare på kravet og be om dokumentasjon på hva som ble utbetalt og hva som skulle vært utbetalt.
Kort oppsummert
- Å beholde feilutbetalt lønn er ikke automatisk bedrageri, men kan bli det hvis du bevisst utnytter eller styrker arbeidsgiverens feil (§ 371).
- Loven sier ikke uttrykkelig at ren stillhet er nok, og saken vurderes konkret.
- Små beløp kan bli mindre bedrageri med bot (§ 373), store beløp over tid kan bli grovt bedrageri (§ 372).
- Pengene kan som hovedregel kreves tilbake, men arbeidsgiveren kan ikke trekke dem uten avtale (arbeidsmiljøloven § 14-15).
- Si fra tidlig og skriftlig når du oppdager feilen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.