Kan barnevernet stanse samværet uten å gå til nemnda?
Ja, men bare midlertidig og bare på bestemte vilkår. Fra 1. januar 2026 kan lederen i barnevernstjenesten treffe et midlertidig vedtak om stans av samvær når det er fare for at barnet blir skadelidende hvis samværet gjennomføres. Er det behov for videre tiltak, må barnevernet sende saken til nemnda innen tre uker, ellers faller stansen bort. Du kan klage på vedtaket direkte til nemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ny regel fra 2026
Regelen om midlertidig stans av samvær står i barnevernsloven § 7-7. Den kom inn i loven med virkning fra 1. januar 2026.
Paragrafen gir barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten (politiet) adgang til å treffe et midlertidig vedtak om stans av samvær som er fastsatt av nemnda eller en domstol. På samme vilkår kan de vedta at det skal være tilsyn under samværet.
Det er altså ikke den enkelte saksbehandleren som kan stoppe samværet. Det må være et vedtak, og det må treffes av lederen eller stedfortrederen.
Vilkårene for midlertidig stans av samvær
Loven stiller to vilkår:
- Det må være fare for at barnet blir skadelidende dersom samværet gjennomføres.
- Stansen må være nødvendig.
Vilkåret om nødvendighet betyr at barnevernet må vurdere om noe mindre inngripende er nok. Ofte vil tilsyn under samværet være et alternativ, og loven nevner det uttrykkelig. Kan faren avverges med tilsyn, er full stans ikke nødvendig.
Loven bruker her ordet «skadelidende». Ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-2 er kravet at barnet kan bli «vesentlig skadelidende». Ordlyden i § 7-7 er altså ikke like streng, men stansen må fortsatt være nødvendig.
Faren må gjelde samværet. Det kan være at en forelder har truet barnet, har forsøkt å ta med seg barnet, eller har møtt opp i en tilstand som gjør samværet utrygt. At forholdet til fosterforeldrene er dårlig, eller at barnevernet mener samværet er for omfattende, er ikke nok i seg selv.
Tre uker til nemnda
Et vedtak etter § 7-7 er en nødbrems, ikke en ny ordning. Er det behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest sende en begjæring til nemnda om endring av samværet. Foreligger det ingen begjæring innen tre uker fra vedtakstidspunktet, faller det midlertidige vedtaket bort. Da gjelder samværet i nemndas vedtak igjen.
Barnevernet skal også fortløpende vurdere om det fortsatt er behov for stansen. Er faren over, skal samværet tas opp igjen, selv om de tre ukene ikke har gått.
Kontroll og klage
Vedtaket skal sendes til nemnda for kontroll straks etter at det er iverksatt (§ 14-22). Nemndlederen avgjør om det skal godkjennes, snarest og om mulig innen 48 timer etter at nemnda fikk saken.
Vedtaket er et enkeltvedtak. Det skal derfor være skriftlig og begrunnet (forvaltningsloven §§ 23 og 24), slik at du kan se hva barnevernet mener er faren for barnet.
Du kan i tillegg klage på vedtaket (barnevernsloven § 14-23). Klagen sendes direkte til nemnda, ikke til statsforvalteren. Nemndlederen behandler klagen alene, men i særlige tilfeller kan nemnda settes med tre medlemmer. Det skal holdes et møte der du får legge fram ditt syn og føre de bevisene nemndlederen tillater. Vedtaket i klagesaken skal treffes innen én uke etter at nemnda mottok klagen, eller innen to uker hvis saken behandles av en ordinær nemnd.
Reglene ligner mye på reglene for akuttvedtak, og du kan lese mer om hvordan en slik klage foregår i artikkelen om klage på akuttvedtak til nemnda.
Når barnevernet ikke trenger vedtak
Noen situasjoner er ikke en stans etter § 7-7:
- Har du kontaktforbud etter straffeloven eller straffeprosessloven, kan du ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven, med mindre forbudet åpner for det (§ 7-2 femte ledd). Det følger direkte av loven. Se også kontaktforbud og samvær.
- Et enkelt samvær som flyttes fordi barnet er sykt, er en praktisk endring som skal tas igjen. Det er ingen stans.
Avlyser barnevernet samvær gang på gang uten vedtak og uten at samværene tas igjen, er det i realiteten en reduksjon av samværet. Det kan barnevernet ikke gjøre på egen hånd. Barnevernet kan gi mer samvær enn nemnda har fastsatt, men ikke mindre.
Mariam og samværet i januar
Mariam har samvær med sønnen Yusuf på åtte år annenhver lørdag, slik nemnda har bestemt. Samværene har vært uten tilsyn siden høsten.
På samværet 10. januar 2026 sier Mariam til Yusuf at han skal flytte hjem neste uke, og at han ikke må si det til fosterforeldrene. To dager senere får barnevernet opplysninger om at Mariam har kjøpt flybilletter for seg og Yusuf. Lederen i barnevernstjenesten vedtar 12. januar midlertidig stans av samværet. Vedtaket sendes til nemnda samme dag, og nemndlederen godkjenner det 14. januar.
Barnevernet må nå sende begjæring om endring av samværet innen tre uker fra 12. januar, det vil si senest 2. februar. Begjæringen sendes 28. januar, med forslag om samvær med tilsyn. Mariam klager på stansen og får et møte med nemndlederen innen en uke. Hun forklarer at billettene gjaldt en planlagt reise alene. Nemndlederen mener likevel at opplysningene samlet sett viser fare for at Yusuf kan bli tatt ut av landet, og opprettholder stansen fram til nemnda har behandlet begjæringen.
Kort oppsummert
- Midlertidig stans av samvær krever et vedtak fra lederen i barnevernstjenesten, stedfortrederen eller politiet.
- Det må være fare for at barnet blir skadelidende, og stansen må være nødvendig. Tilsyn kan være et mildere alternativ.
- Uten begjæring til nemnda innen tre uker faller vedtaket bort.
- Nemndlederen kontrollerer vedtaket, og du kan klage direkte til nemnda.
- Utenom dette kan barnevernet ikke gi mindre samvær enn nemnda har fastsatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.