Kan barnevernet overta omsorgen når vi har takket ja til all hjelp?
Ja, barnevernet kan be om omsorgsovertakelse selv om dere samarbeider og har takket ja til all hjelp. Det som teller, er om hjelpen faktisk gir barnet tilfredsstillende forhold, ikke om dere er villige til å ta imot den. Samarbeid gjør det likevel lettere å vise endring, og nemnda må vurdere om mer eller annen hjelp kan være nok. Omsorgsovertakelse ved samarbeid skjer oftest når hjelpen har vart lenge uten at barnet har fått det bedre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor omsorgsovertakelse selv om vi samarbeider er mulig
Vilkåret i barnevernsloven § 5-1 er at «mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet». Loven måler altså resultatet for barnet. Den stiller ikke krav om at foreldrene har sagt nei til hjelp.
Mange foreldre i barnevernssaker gjør alt de blir bedt om. De møter til veiledning, slipper inn familieveilederen og tar urinprøver. Likevel kan barnet fortsatt ha det vanskelig. Det skjer for eksempel når foreldrene forstår rådene i møtet, men ikke klarer å bruke dem når barnet er sint eller sykt klokka tre om natten.
Samarbeidsvilje er derfor ikke et vern mot omsorgsovertakelse. Men det er et moment som kan veie tungt.
Hva nemnda ser etter når foreldrene tar imot hjelp
Nemnda vurderer først og fremst om noe har endret seg for barnet. Spørsmål som ofte går igjen:
- Har barnet fått det bedre i barnehagen eller på skolen siden tiltakene startet?
- Har foreldrene endret måten de møter barnet på, eller bare fått mer kunnskap?
- Hvor lang tid har hjelpen vart, og hvor lang tid til vil det ta?
- Tåler barnet å vente på at foreldrene får det til?
Det siste spørsmålet er ofte det vanskeligste. Barn utvikler seg raskt. Et barn på to år kan ikke vente i tre år på at en forelder skal bli rusfri. For en tenåring kan en lengre periode med hjelp være mer forsvarlig.
Når samarbeidet teller til din fordel
Barn har rett til omsorg «fortrinnsvis i egen familie», og tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, se § 1-5. Barnevernet skal så langt det er mulig samarbeide med både barn og foreldre.
Når dere samarbeider godt, har nemnda flere muligheter enn å flytte barnet. Den kan se på om andre eller mer omfattende tiltak kan prøves, som et opphold i senter for foreldre og barn, tettere veiledning, avlastning eller hjelp fra nettverket. Den kan også pålegge tiltak som tilsyn eller rusmiddelprøver, se om pålegg om hjelpetiltak.
Godt samarbeid gjør det også lettere å få tilbake omsorgen senere, dersom det likevel blir omsorgsovertakelse. Foreldre som har vist at de klarer å ta imot hjelp, har ofte et bedre utgangspunkt når de senere krever vedtaket opphevet.
Camilla og Rune
Camilla og Rune har tvillingene Sofie og Iben på tre år. Barnehagen har meldt bekymring fordi jentene ofte kommer sent, er sultne og blir urolige når foreldrene henter. Foreldrene har lite nettverk rundt seg, men er hyggelige og lette å samarbeide med.
Barnevernstjenesten setter inn foreldreveiledning hver uke i tolv måneder. Camilla og Rune møter til hver time. Veilederen skriver at de er motiverte, men at måltidene fortsatt er tilfeldige og at jentene ikke blir trøstet når de gråter. Sofie har gått ned i vekt.
Kommunen sender begjæring om omsorgsovertakelse. I nemnda legger foreldrenes prosessfullmektig fram at de har sagt ja til alt. Nemnda ser at samarbeidet har vært godt, men at tolv måneder med tett hjelp ikke har gitt endring. Den vurderer også et opphold i senter for foreldre og barn, men mener det ikke vil gi varig nok endring for jentene. Omsorgsovertakelse blir vedtatt, med samvær to ganger i måneden.
Hadde veiledningen bare vart i tre måneder, eller hadde Sofie hatt god vektøkning, er det mer sannsynlig at nemnda hadde gitt familien mer tid.
Barnevernstjenestens plikt til å følge opp hjelpen
Barnevernstjenesten har selv en plikt til å se om hjelpen virker. Etter § 8-1 skal den systematisk og regelmessig vurdere om tiltakene fungerer, om det trengs nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Den skal lage en plan som viser målet med tiltakene, hva de inneholder og hvor lenge de skal vare.
Mangler planen, eller er målene uklare, blir det vanskelig for nemnda å se hva som faktisk er prøvd. Det kan tale mot at alternativene er uttømt.
Trekker du samtykket til frivillige tiltak, kan barnevernstjenesten be nemnda om å pålegge tiltak. Henlegger den saken etter en undersøkelse fordi dere ikke vil ta imot anbefalte tiltak, kan den bestemme at en ny undersøkelse skal starte innen seks måneder.
Slik viser du at hjelpen virker
Samarbeid i seg selv blir ofte beskrevet i papirene. Endringen må du som regel vise på andre måter. Det kan være lurt å:
- be om en skriftlig tiltaksplan med konkrete mål, slik at det er tydelig hva som skal endres
- be barnevernstjenesten evaluere tiltakene underveis og få evalueringen skriftlig
- ta vare på dokumentasjon fra fastlege, behandler, barnehage eller skole om fremgang
- si fra tidlig hvis et tiltak ikke passer, og foreslå noe annet
Det hjelper å være ærlig om det som er vanskelig. Nemnda legger vekt på om foreldrene ser barnets behov, ikke bare om de sier ja.
Kort oppsummert
- Omsorgsovertakelse selv om vi samarbeider er mulig når hjelpen ikke gir barnet tilfredsstillende forhold.
- Loven ser på resultatet for barnet, ikke på hvor villige foreldrene er.
- Samarbeid gir nemnda flere alternativer til omsorgsovertakelse og kan gi familien mer tid.
- Barnets alder og hvor lenge det tåler å vente, påvirker hvor lang tid foreldrene får.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.