Kan barnevernet hente opplysninger fra legen og skolen uten samtykke?
Barnevernet ber som regel om samtykke før det kontakter legen eller skolen, men i alvorlige saker kan det innhente opplysninger uten samtykke. Barnevernsloven § 13-4 lar barnevernet pålegge offentlige myndigheter og helsepersonell å gi taushetsbelagte opplysninger når det trengs for saker om blant annet akuttvedtak, omsorgsovertakelse og pålegg om hjelpetiltak. I tillegg har skole og lege en selvstendig plikt til å melde fra når det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Du skal som hovedregel få vite at opplysningene hentes inn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet: barnevernet spør om samtykke
Lærere, barnehageansatte, leger og helsesykepleiere har taushetsplikt. Det vanlige er derfor at barnevernet ber deg om samtykke til å kontakte dem. Samtykket kan være skriftlig eller muntlig, og det kan gjelde en bestemt instans, for eksempel bare skolen.
Samtykket kan begrenses. Du kan si ja til at barnevernet spør fastlegen om barnets vekst og vaksiner, men nei til at det spør om din egen helse. Du kan også trekke samtykket tilbake senere. Opplysninger barnevernet allerede har fått, blir likevel liggende i saken.
Du kan si nei. Barnevernet må da finne andre måter å opplyse saken på, men et nei stopper ikke alltid opplysningene. Det finnes to veier rundt samtykket. Den ene er et pålegg fra barnevernet. Den andre er at skolen eller legen har plikt til å si fra på eget initiativ.
Når barnevernet kan innhente opplysninger uten samtykke ved pålegg
Barnevernsloven § 13-4 gir barnevernet rett til å pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger. Det gjelder bare når opplysningene er nødvendige for å vurdere, forberede og behandle saker om bestemte vedtak. Listen i loven omfatter blant annet:
- akuttvedtak og vedtak om midlertidig flytteforbud
- omsorgsovertakelse og oppheving av omsorgsovertakelse
- fratakelse av foreldreansvar og adopsjon
- opphold i barnevernsinstitusjon uten samtykke
- medisinsk undersøkelse og behandling etter § 3-7
- samvær
Barnevernet kan også bruke pålegg i saker om pålegg om hjelpetiltak, men bare når det er nødvendig for å unngå at barnet havner i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse kan bli oppfylt.
Pålegget gjelder ikke bare offentlige etater. Også helsepersonell, ansatte i psykisk helsevern, familievernkontorer og private skoler plikter å gi opplysninger etter et pålegg. Det samme gjelder private som utfører oppgaver for stat eller kommune. For leger følger det også av helsepersonelloven § 33 tredje ledd.
I en vanlig undersøkelse der barnevernet vurderer frivillige hjelpetiltak, har det altså ikke adgang til å pålegge legen å gi opplysninger. Pålegg er forbeholdt sakene som er nevnt i loven.
Skolen og legen kan også ha plikt til å si fra på eget initiativ
Uavhengig av pålegg har alle som jobber i offentlige tjenester, plikt til å melde fra til barnevernet uten hinder av taushetsplikt når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt (§ 13-2). Helsepersonell har samme plikt etter helsepersonelloven § 33.
Har skolen eller legen slike opplysninger, skal de altså gi dem selv om du har sagt nei til at barnevernet tar kontakt. En lærer som ser merker etter slag på en elev, skal melde, uansett hva foreldrene har sagt til barnevernet. Meldingen skal sendes uten ugrunnet opphold. Har de ikke slike opplysninger, gjelder taushetsplikten fullt ut, og de kan bare svare med samtykke fra deg eller etter et pålegg.
Får du vite at opplysningene hentes inn?
Ja, som hovedregel. Etter § 13-4 skal opplysninger så langt det er mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder, eller slik at du får vite at de hentes inn. Partene skal få informasjon om pålegget og hva det innebærer.
Unntaket er når informasjonen kan hindre eller gjøre det vanskelig for barnevernet å gi barnet tilstrekkelig hjelp. Det kan for eksempel være tilfellet når barnevernet forbereder et akuttvedtak.
Barnevernet kan dessuten hente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt når det trengs for oppgavene etter loven, for eksempel for å finne adressen til en forelder.
Opplysningene blir en del av saken. Du har rett til innsyn i dem etter de vanlige reglene, se innsyn i barnevernsmappa.
Guro sa nei til at fastlegen ble kontaktet
Guro er mor til Jørgen på sju år. Skolen har meldt fra om mye fravær, og barnevernet starter en undersøkelse. Barnevernet ber om samtykke til å kontakte både skolen og fastlegen. Guro sier ja til skolen, men nei til fastlegen. Hun vil ikke at barnevernet skal lese om hennes egen depresjon.
Barnevernet kan ikke pålegge fastlegen å svare på dette stadiet, fordi saken gjelder vurdering av frivillige hjelpetiltak. Skolen forteller om fraværet og om at Jørgen ofte virker sliten.
To måneder senere blir Jørgen innlagt på sykehus etter at han har vært alene hjemme i tre døgn. Barnevernet vurderer nå å be nemnda om omsorgsovertakelse. Da gir § 13-4 adgang til å pålegge fastlegen å gi opplysninger om Jørgens helse og om forhold som har betydning for omsorgen. Guro får et brev om pålegget og hva det gjelder.
Kort oppsummert
- Barnevernet ber som regel om samtykke før det kontakter lege eller skole.
- Barnevernet kan innhente opplysninger uten samtykke ved pålegg etter § 13-4, men bare i saker om bestemte inngripende vedtak.
- Skole, barnehage og helsepersonell har i tillegg plikt til å melde fra ved alvorlig omsorgssvikt, selv om du har sagt nei.
- Du skal som hovedregel få vite om pålegget, med unntak når det kan hindre at barnet får hjelp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.