Kan barnet selv kreve bidrag når det fyller 18?

Ved 18 blir barnet part i egen sak

Luka fylte 18 midt i andre klasse på videregående, med god margin igjen til vitnemålet. Fram til da hadde moren stått som bostedsforelder og mottatt bidraget fra faren hver måned uten innblanding fra Luka selv. Dagen Luka ble myndig, endret dette seg formelt: det er nå Luka som er part overfor NAV, og som eventuelt må søke om at bidraget fortsetter så lenge skolegangen pågår. Moren kan fortsatt hjelpe til praktisk med søknaden og med å følge opp NAV, men har ikke lenger en selvstendig rett til å kreve noe av faren på egne vegne, siden kravet nå tilhører Luka.

Slik søker barnet selv om bidrag

Søknaden fungerer i grove trekk som en vanlig bidragssak, bare med den unge selv som avsender og mottaker av vedtaket. Barnet oppgir egen konto, dokumenterer skoleplass med bekreftelse fra skolen, og NAV vurderer på nytt hva som er rimelig bidrag ut fra foreldrenes inntekt og den unges egen situasjon, som for eksempel om vedkommende har inntekt fra en deltidsjobb ved siden av skolen. Har foreldrene allerede en løpende sak, kan overgangen ofte gjøres enkelt ved å melde inn at barnet nå er myndig og selv ønsker å videreføre kravet, uten at hele saken må startes fra bunnen av igjen.

Luka fant selv ut at det enkleste var å logge inn med egen ID-porten-konto og bekrefte den eksisterende saken, framfor å levere en helt ny søknad fra bunnen. Utbetalingen gikk deretter rett til Lukas egen konto i stedet for morens, noe som i praksis ga Luka større kontroll over hvordan pengene faktisk ble brukt fra måned til måned, samtidig som moren fortsatt kunne hjelpe til med råd om budsjett og faste utgifter i overgangsperioden.

Skolegang er vilkåret som avgjør om bidraget fortsetter

Bidragsplikten opphører som hovedregel måneden barnet fyller 18, men kan forlenges når barnet fortsatt går på videregående skole. Det er altså ikke en selvfølge at bidraget løper videre av seg selv til studiene er ferdige. Det henger sammen med at skolegangen faktisk pågår, og bortfaller normalt når den avsluttes, enten det er med vitnemål i hånden eller ved at eleven slutter underveis av andre grunner. Slutter eleven på skolen uten å fullføre, bør begge parter melde fra til NAV så snart som mulig, siden fortsatt bidragsplikt da ikke lenger er begrunnet i skolegangen. Se også hva som generelt skjer med barnebidraget ved fylte 18 dersom skolegang ikke er aktuelt i det hele tatt.

Tar den unge i stedet et friår mellom to skoleår, eller går over til en annen type opplæring som ikke regnes som ordinær videregående skole, bør dere avklare med NAV om vilkåret fortsatt er oppfylt, framfor å bare anta at bidraget fortsetter som før uansett hva som skjer. Det er langt enklere å avklare dette før situasjonen endrer seg, enn å oppdage måneder senere at bidraget egentlig skulle ha stanset et helt semester tidligere.

Når foreldre og den unge er uenige om beløpet

Det hender den bidragspliktige forelderen mener beløpet bør ned nå som barnet er myndig og kanskje har egen inntekt ved siden av skolen, mens den unge mener behovet er like stort som før. Uenigheten løses på samme måte som enhver annen bidragstvist: ved at NAV vurderer inntekt og bidragsevne på nytt, ikke ved at partene forhandler seg fram til et tall utenom systemet. Den som mener situasjonen har endret seg vesentlig, om det er den unge selv eller den bidragspliktige, må selv ta initiativ og be om en ny vurdering med oppdatert dokumentasjon.

En vanlig kilde til friksjon er at den bidragspliktige forelderen fortsatt henvender seg til den tidligere bostedsforelderen om saken, av gammel vane, framfor å forholde seg direkte til den unge som nå faktisk er part. Det skaper unødvendig forvirring om hvem som egentlig bestemmer hva. Er du den bidragspliktige, er det verdt å venne seg til å kommunisere direkte med sønnen eller datteren om bidraget fra og med attenårsdagen, selv om det kan føles uvant de første månedene.

Advokat ved konflikt om beløpet

De fleste av disse overgangssakene løses fint ved at den unge selv, gjerne med hjelp fra en forelder, sender inn dokumentasjon og lar NAV vurdere saken. Advokat blir mer relevant når familien er i sterk konflikt om beløpet samtidig som andre spørsmål henger igjen fra en tidligere barnefordelingssak, eller når den bidragspliktige nekter å svare på henvendelser fra den nå myndige ungdommen i det hele tatt. Da kan noen timer bistand for å formulere et krav skriftlig koste noen få tusen kroner, og det er ofte nok til å få saken i gang igjen uten at den unge selv må stå alene i en konflikt mellom foreldrene.

Kort oppsummert

• Fra fylte 18 er svaret på om «barnet kreve bidrag selv» kan, ja, siden bostedsforelderen ikke lenger er part.
• Bidragsplikten opphører normalt måneden barnet fyller 18, med mulighet for forlengelse under videregående skolegang.
• Søknaden fungerer som en vanlig bidragssak, bare med den myndige ungdommen som part overfor NAV.
• Uenighet om beløpet løses gjennom en ny vurdering hos NAV, ikke ved privat forhandling alene mellom partene.