Kan barnet kreve erstatning fra foreldrene for vold og omsorgssvikt?

At gjerningspersonen er forelder, endrer ikke grunnregelen

Skadeserstatningsloven gjør ikke unntak for foreldre. Barnelova § 30 sier tvert imot at barnet ikke må bli utsatt for vold eller behandlet slik at helsa blir utsatt for skade eller fare. Det gjelder også når volden brukes som ledd i oppdragelsen. Bruk av vold og skremmende eller plagsom framferd er forbudt.

En forelder som slår, mishandler eller på annen måte påfører barnet personskade, kan derfor holdes økonomisk ansvarlig på samme måte som alle andre. Barnet er skadelidt, og foreldrene er skadevolder.

Hva barnet kan kreve

Det finnes to hovedtyper krav.

Erstatning for personskade skal etter skadeserstatningsloven § 3-1 dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre barnet i framtiden. Det kan være behandlingsutgifter, for eksempel til psykolog, og inntektstap hvis skaden gjør at barnet senere ikke kan arbeide fullt.

Oppreisning er en engangssum for tort og smerte og for annen krenking. Etter § 3-5 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, pålegges å betale en slik sum til den fornærmede. Ved krenkelser som nevnt i straffeloven §§ 299 og 302 skal retten ved utmålingen særlig legge vekt på blant annet hvor lenge forholdet har pågått og om handlingen er et misbruk av omsorgs- eller tillitsforhold. Slike forhold er ofte til stede når overgriperen er en forelder.

Omsorgssvikt uten vold er vanskeligere. Skal det gis erstatning, må det kunne vises at svikten er en skade barnet har lidt, og at den skyldes foreldrenes forsettlige eller uaktsomme handlinger eller unnlatelser. Slike saker er krevende å bevise.

Hvem fører kravet på barnets vegne

Et barn under 18 år kan ikke selv føre en sak, og foreldrene kan ikke representere barnet mot seg selv. Er det den ene av foreldrene som er skadevolder, kan den andre forelderen i noen tilfeller opptre. Er begge involvert, eller er barnet plassert utenfor hjemmet, er det andre som må tre inn. Hvem det blir, avhenger av barnets situasjon, og det er ofte barnevernet eller en oppnevnt verge som tar initiativ.

Ved en politianmeldelse kan barnet ha en bistandsadvokat som hjelper med å fremme et erstatningskrav i straffesaken. Det er vanlig at kravet fremmes der, som et tillegg til straffesaken, fordi bevisene da allerede er ført.

Hvilke bevis som trengs

Et erstatningskrav må bygge på bevis. Ved vold er den viktigste kilden ofte politiets etterforskning og en eventuell dom. Legeerklæringer, skadejournaler, bilder og forklaringer fra lærere eller helsesykepleier kan vise både hva som skjedde og hvilke følger det fikk.

Når saken ikke er anmeldt, må barnet selv eller den som fører saken for det, sannsynliggjøre både volden og skaden. Journaler fra barnevernet, skolen og helsetjenesten kan da være det som ligger i bunnen. Hvem som får se dem, avhenger av reglene om innsyn og taushetsplikt.

Barnevernet kan også ha anmeldt volden. Det er forklart i artikkelen om barnevernets anmeldelse av vold mot barn.

Frister

Krav om erstatning og oppreisning foreldes etter foreldelsesloven § 9 tre år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Ved personskade voldt mens skadelidte er under 18 år, gjelder ikke den ytre grensen på 20 år hvis den ansvarlige kjente eller burde kjenne til at forholdet kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.

Har foreldelsestiden gått ut, kan krav som springer ut av en straffbar handling likevel fremmes i straffesaken når den ansvarlige blir funnet skyldig. Kravet kan også fremmes ved eget søksmål innen ett år etter at fellende dom ble rettskraftig (foreldelsesloven § 11).

Når foreldrene ikke kan betale

Et krav mot en forelder er bare verdt noe hvis forelderen har penger eller eiendeler å ta av. Mange har ikke det. En dom gir deg en rett, men ikke nødvendigvis en utbetaling.

Derfor er voldsoffererstatning fra staten ofte en bedre vei. Staten betaler erstatning til den som er utsatt for en straffbar handling, uavhengig av om gjerningspersonen kan betale. Reglene for barn er forklart i artikkelen om voldsoffererstatning for barn etter overgrep. Kravet krever vanligvis at saken er anmeldt, eller at det finnes andre grunner til at anmeldelse ikke har skjedd.

Kort oppsummert

• Barn kan kreve erstatning og oppreisning av foreldre som har utøvd vold, på samme måte som av andre skadevoldere.
• Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 krever forsett eller grov uaktsomhet.
• Kravet fremmes helst i straffesaken, og foreldelsesfristen er normalt tre år fra kunnskap.
• Kan foreldrene ikke betale, er voldsoffererstatning fra staten et alternativ.