Kan barnet holde kontakt med et tidligere fosterhjem etter flytting?
Ja, barnet kan holde kontakt med et tidligere fosterhjem når det er til barnets beste. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan holde ved like bånd til personer det har et etablert familieliv og nære personlige bånd til, og det kan gjelde tidligere fosterforeldre. Det er barnevernstjenesten som bestemmer hvor mye kontakt det blir. Tidligere fosterforeldre kan bare i noen få tilfeller kreve at nemnda fastsetter samvær.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om kontakt med tidligere fosterhjem
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i barnevernsloven § 7-5. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samværet skal være til barnets beste.
Tidligere fosterforeldre er ikke nevnt med navn. Men har barnet bodd hos dem i flere år, vil de ofte høre til den gruppen paragrafen beskriver. Det samme kan gjelde fostersøsken, altså fosterforeldrenes egne barn som barnet har vokst opp sammen med.
Plikten ligger hos barnevernstjenesten. Den skal legge til rette for kontakt, ikke bare la være å hindre den. Grensen går ved barnets beste. Har barnet vonde minner fra hjemmet, eller ble det flyttet på grunn av forhold i fosterhjemmet, kan det tale mot kontakt.
Hvem som bestemmer hvor mye kontakt det blir
Når nemnda har vedtatt samvær, skal barnevernstjenesten lage en plan for samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, etter barnevernsloven § 7-6. Kontakt med et tidligere fosterhjem kan tas inn i denne planen. Planen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages.
Kontakten kan være mye forskjellig: telefon eller video, et besøk i ferien, en bursdagsfeiring, brev og bilder. For mange barn betyr det mest å vite at de gamle fosterforeldrene fortsatt bryr seg. Kontakten bør planlegges slik at den ikke kolliderer med samvær med foreldrene eller gjør det vanskelig for barnet å slå seg til ro i det nye hjemmet.
Barnets egen mening skal tas på alvor. Etter barnevernsloven § 1-4 har barnet rett til å medvirke i alt som gjelder det, og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. En tenåring som ønsker å besøke det gamle fosterhjemmet, skal bli hørt. Det samme gjelder et barn som vil ha en pause.
De nye fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. De skal samarbeide med dem barnet har samvær og kontakt med, så langt det er mulig. Hvor mye kontakt det blir med det gamle hjemmet, avklares med barnevernstjenesten.
Når tidligere fosterforeldre kan kreve samvær i nemnda
Som hovedregel kan tidligere fosterforeldre ikke selv kreve at barneverns- og helsenemnda fastsetter samvær. Barnevernsloven § 7-3 åpner likevel for det i to situasjoner.
Den første gjelder andre som har tatt seg av barnet før omsorgsovertakelsen. Hvis barnet bodde i fosterhjem etter en frivillig avtale før nemnda vedtok omsorgsovertakelse, kan de fosterforeldrene kreve at nemnda avgjør om de skal ha samvær, og hvor mye.
Den andre gjelder andre som barnet har nær tilknytning til. De kan kreve at nemnda avgjør samværet hvis en av eller begge foreldrene er døde, eller hvis det er fastsatt at barnet og foreldrene ikke skal ha samvær eller bare svært begrenset samvær.
Får tidligere fosterforeldre medhold i nemnda, har de en samværsrett de kan holde barnevernet til. Uten et slikt vedtak bygger kontakten på barnevernstjenestens plan.
Kontakt etter samlivsbrudd og etter tilbakeføring
Noen ganger flytter barnet fordi fosterforeldrene går fra hverandre. Fosterhjemsforskriften § 14 sier at barnevernstjenesten da skal vurdere om barnet kan bo hos en av dem, og hvilken kontakt barnet skal ha med fosterforeldrene. Bor barnet videre hos den ene, kan kontakt med den andre bli en del av planen.
Flytter barnet hjem til foreldrene fordi nemnda opphever omsorgsovertakelsen, er det foreldrene som bestemmer igjen. Barnevernstjenesten skal tilby barnet og foreldrene oppfølging i opptil seks måneder, men kan ikke bestemme over kontakten med det gamle fosterhjemmet. Mange foreldre ser likevel verdien av at barnet får beholde en god relasjon, og avtaler kontakt selv.
Tidligere fosterforeldre har taushetsplikt om det de har fått vite om barnet og familien. Plikten gjelder også etter at barnet har flyttet. Den hindrer ikke kontakt, men den betyr at fosterforeldrene ikke kan fortelle andre om barnets sak.
Noor flytter fra Ragnhild og Kjetil
Noor er tolv år og har bodd fem år hos Ragnhild og Kjetil etter en omsorgsovertakelse. Høsten 2025 blir Ragnhild alvorlig syk, og familien sier fra at de ikke lenger klarer oppdraget. Barnevernstjenesten finner et nytt fosterhjem hos Liv i en nabokommune, 50 minutter unna.
Noor gruer seg til å flytte og sier at hun vil fortsette å se Ragnhild og Kjetil og fosterbroren Amund. Barnevernstjenesten vurderer at båndene er sterke og at kontakt vil gjøre overgangen lettere. Planen blir en videosamtale hver søndag, en helg hos Ragnhild og Kjetil annenhver måned og en uke i sommerferien.
Noors mor har samvær fire ganger i året etter vedtak fra nemnda. Det endres ikke. Etter et halvt år sier Noor at hun vil ha færre videosamtaler, fordi hun har fått venner i den nye klassen. Barnevernstjenesten justerer planen til annenhver søndag, mens helgebesøkene fortsetter.
Kort oppsummert
- Kontakt med tidligere fosterhjem er mulig når det er til barnets beste.
- Barnevernstjenesten skal legge til rette for kontakt med personer barnet har nære bånd til, og bestemmer omfanget i samværsplanen.
- Tidligere fosterforeldre kan bare kreve samvær i nemnda i de tilfellene § 7-3 nevner.
- Etter tilbakeføring til foreldrene er det foreldrene som bestemmer kontakten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.