Kan barna kreve vederlag når far har brukt opp uskifteboet?

Hva som utløser vederlag

Etter § 30 første ledd kan den førstavdødes arvinger kreve vederlag når tre vilkår er oppfylt. Uskifteformuen må være vesentlig redusert. Årsaken må være at lengstlevende har vanskjøttet sin økonomi, misbrukt sin rett til å rå over uskifteformuen eller handlet utilbørlig på annen måte.

Ordet «vesentlig» setter terskelen. Boet kan gå ned i verdi av helt naturlige grunner, for eksempel at lengstlevende bruker av sparepengene til livsopphold, betaler for omsorg eller reiser. Det er innenfor råderetten etter § 22. Er det derimot gambling, uforsvarlige investeringer, store gaver eller bortkastede utgifter som har tæret på formuen, kan det være vanskjøtsel eller utilbørlig opptreden.

Rene gaver har sin egen regel i § 23. Du kan lese mer om dem i kan man gi bort gaver fra uskifteboet.

Når han har bygd opp formue utenfor boet

Det finnes et eget alternativ i § 30 annet ledd. Er uskifteformuen vesentlig redusert fordi lengstlevende har brukt av den til å øke eller erverve formue som kan holdes utenfor uskifteformuen ved skifte, kan arvingene kreve vederlag etter første ledd. Poenget er at han ikke skal kunne flytte verdier ut av boet til en lomme som arvingene ikke kommer til.

Her er det ikke nødvendig å vise at han var uforsvarlig. Det er nok at pengene fra boet gikk til å bygge opp noe som ikke blir delt med dem.

Hvem betaler, og hvor mye

Vederlaget tas først av uskifteformuen. Strekker den ikke til, kan arvingene kreve resten av den lengstlevendes formue utenfor uskifteformuen. Loven setter altså ikke bare et tak ved det som er igjen i boet.

Det er imidlertid en sperre. Hvis det ved skiftet ikke er nok til vederlag, kan det ikke senere gjøres krav på resten (§ 30 tredje ledd). Arvingene får ett forsøk, og de må ta ut kravet ved skiftet. Derfor lønner det seg å dokumentere det som har skjedd, og ikke vente.

Hvordan barna får bevis

Å bevise vanskjøtsel krever dokumenter. Barna kan be om innsyn i kontoutskrifter og regnskap, se innsyn i regnskap i uskifteboet. Kan bevis gå tapt, er det mulig å be retten om bevissikring utenfor rettssak (§ 25 og tvisteloven kapittel 28).

Mens far lever, kan barna i tillegg kreve skifte etter § 28 annet ledd, hvis han rår over formuen så klanderverdig at den er eller står i fare for å bli vesentlig redusert. Da slipper de å vente til alt er borte. Se kan arvinger kreve skifte av uskiftebo.

Hvem som kan kreve vederlag

Retten til vederlag tilhører den førstavdødes arvinger. I eksempelet er det Nina, Ole og Safiya. Har far barn fra et senere forhold, deler de ikke på vederlaget, siden det er den førstavdødes arvinger som har krav (§ 30 første ledd). Se også arveloven § 30.

Hva barna bør samle av dokumentasjon

Et vederlagskrav står og faller på dokumentasjon. Barna bør sikre kontoutskrifter fra den dagen far overtok boet, oversikt over salg av eiendom og verdipapirer, gavebrev og meldinger der far forklarer hva pengene ble brukt til. De bør også notere hva boet var verdt ved den førstavdødes død, slik at nedgangen kan måles. Boets verdi ved overtakelsen er et naturlig sammenligningspunkt når retten skal vurdere om formuen er «vesentlig redusert».

Er far svekket, for eksempel av demens, kan situasjonen være mer sammensatt. Er den lengstlevende fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren reiser krav om skifte (§ 28 fjerde ledd). Se vergemål for hvordan det fungerer.

Vederlag og skifte kan kombineres

Vederlagskravet er ikke det samme som skifte, men de to henger sammen. Skiftet er det som åpner for å gjøre opp kravet, og vederlaget kommer inn som en post i oppgjøret. Har far allerede mistet mye, bør barna derfor gjøre vederlagskravet gjeldende allerede i den første oppgjørsrunden, slik at det ikke blir hengende.

Det er lite lovtekst om hvordan beløpet beregnes, så retten foretar en samlet vurdering av hvor mye av nedgangen som skyldes klanderverdige forhold. Det er derfor viktig å dokumentere hva pengene faktisk gikk til.

Kort oppsummert

• Barna kan kreve vederlag ved skiftet hvis uskifteformuen er vesentlig redusert på grunn av vanskjøtsel, misbruk av råderetten eller utilbørlig opptreden (§ 30).
• Vanlig forbruk til livsopphold gir ikke grunnlag for vederlag.
• Vederlaget tas først av uskifteformuen og deretter av lengstlevendes formue utenfor boet.
• Er det ikke nok ved skiftet, kan resten ikke kreves senere.
• Mens lengstlevende lever, kan arvingene kreve skifte etter § 28 hvis formuen er i fare.