Barn fra tidligere forhold: dokumentasjon av foreldreansvar og samtykke
Forelderen i Norge må vise at hun eller han har foreldreansvar for barnet, og ved felles foreldreansvar må samtykke fra den andre forelderen følge med søknaden. Det betyr i praksis fødselsattest, avgjørelser om foreldreansvar eller bosted, og et skriftlig samtykke som sier at barnet skal bo fast i Norge. Er samtykke umulig å få, må du dokumentere hva du har gjort for å få tak i den andre. UDIs sjekkliste for landet barnet bor i, sier hva som kreves av form og bekreftelser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du skal vise: foreldreansvar og samtykke er to ulike ting
Utlendingsloven § 42 annet ledd gir et barn under 18 år rett til tillatelse når én forelder har tillatelse i Norge, med mindre barnets beste taler mot det. Forelderen må ha foreldreansvaret, alene eller sammen med den andre. Er ansvaret felles, må samtykke fra den andre foreligge. Unntak gjelder når samtykket er umulig å innhente, eller når særlige grunner tilsier at tillatelse bør gis likevel.
Loven nevner altså to ting, og det er to separate beviser du skal samle: dokumentasjon på foreldreansvaret og samtykke fra den andre. De trenger ikke komme fra samme sted. Selve listen over dokumenter står ikke i loven, men i UDIs sjekkliste.
Hvem som har foreldreansvar, avgjøres normalt etter reglene i landet barnet bor. Du må derfor dokumentere etter hjemlandets ordning, ikke den norske. Den som vil forstå forskjellen på felles og alene-ansvar i norsk rett, kan lese om hvem som bestemmer når en forelder har foreldreansvaret alene.
Dokumentene som viser foreldreansvaret
Start med å finne ut hva som gjelder etter loven i hjemlandet, og hvilket papir som viser det. Det vanligste er:
- fødselsattest der begge foreldrene står oppført
- ekteskapsattest og dom eller vedtak om skilsmisse, der det står hvem som fikk foreldreansvaret
- rettsavgjørelse eller avtale om bosted og samvær
- dødsattest hvis den andre forelderen er død
- egen bekreftelse fra myndighetene i hjemlandet om hvem som har foreldreansvaret, hvis landet bruker slike
Gjelder avgjørelsen en annen enn deg som søker, for eksempel fordi barnet bor hos besteforeldre, må du vise hvordan ansvaret er overført. Mangler et dokument, forklar hvorfor, i stedet for å utelate det uten kommentar.
Slik utformer du samtykket
Loven sier ikke hvordan samtykket skal se ut. Kravene står i sjekklisten UDI gir for landet barnet bor i. Samtykket bør uansett være skriftlig og kunne leses uten tolking. Skriv inn
- barnets fulle navn og fødselsdato
- navn og fødselsdato på den som samtykker, og at vedkommende har foreldreansvar
- at barnet skal flytte til Norge og bo fast hos deg, ikke bare besøke
- dato og underskrift
Legg ved kopi av pass eller annet ID-dokument for den som skriver under, slik at UDI kan se at underskriften hører til riktig person. Sjekklisten sier om samtykket også må bekreftes av en offentlig myndighet i hjemlandet. Er dokumentene på et språk UDI ikke leser, må de normalt oversettes. Sjekk hva sjekklisten krever før du bestiller oversettelse, så du ikke betaler to ganger.
Når den andre forelderen ikke kan nås
Er samtykket «umulig å innhente», må du vise at du faktisk har prøvd. Samle
- meldinger, e-poster og brev du har sendt, med datoer
- svar eller bekreftelse på at de ikke er levert
- bekreftelse fra politi eller lokale myndigheter om at personen er forsvunnet eller ikke kan spores, hvis det er tilfellet
- navn på familie eller andre som har forsøkt å få kontakt
Uttrykket er snevert. At den andre bor langt unna eller at forholdet er dårlig, er ikke det samme som at samtykke er umulig. Nekter den andre, gjelder egne regler, og da kan det være aktuelt å søke foreldreansvar alene i hjemlandet først. Les også om å flytte til utlandet med barn når du har foreldreansvaret alene.
Hvis barnet reiser sammen med deg
Reiser barnet sammen med deg og dere søker samtidig, sier utlendingsforskriften § 8-6 at UDI må vurdere om de skal innhente en uttalelse fra den andre forelderen i hjemlandet. UDI ser blant annet på det faktiske forholdet mellom forelderen og barnet, hvor praktisk det er å få en uttalelse som er til å stole på, og hvor lang tid det tar. Har du allerede samtykket i hånden, forenkler det vurderingen.
Rekkefølgen som sparer tid
Sett opp en enkel plan:
- Hent sjekklisten for landet barnet bor i, og les kravene til dokumenter.
- Skaff fødselsattest og avgjørelser om foreldreansvar først. De tar ofte lengst tid.
- Be om samtykke fra den andre forelderen, med en tekst du har skrevet på forhånd.
- Få dokumentene oversatt og bekreftet, hvis sjekklisten krever det.
- Send inn alt samlet. Søknaden må være levert før barnet fyller 18.
Tuyet og sønnen Minh
Tuyet fra Vietnam har permanent oppholdstillatelse i Norge. Sønnen Minh på tolv bor hos bestemoren i Hue. Foreldrene ble skilt i 2019, og dommen gir dem felles foreldreansvar, mens Minh bor fast hos mor.
Tuyet henter dommen og fødselsattesten for Minh. Faren, Duc, svarer på meldinger, så samtykket er ikke umulig å innhente. Tuyet skriver et samtykke på to språk der det står at Minh skal bo fast hos henne i Norge fra høsten. Duc skriver under foran en offentlig notarius og legger ved kopi av passet sitt. Tuyet sender alt sammen med fødselsattest, dom og samtykket i én pakke, i mars. Minh fyller 13 i desember.
Kort oppsummert
- Dokumentasjon av foreldreansvar og samtykke fra den andre forelderen er to ulike deler av søknaden.
- Fødselsattest og avgjørelser fra hjemlandet viser hvem som har foreldreansvar.
- Samtykket bør være skriftlig, tydelig på at barnet skal bo fast i Norge, og følges av ID-kopi.
- Er samtykket umulig å få, må du vise konkret hva du har gjort for å nå den andre.
- UDIs sjekkliste for landet avgjør bekreftelser og oversettelser, og søknaden må leveres før barnet fyller 18.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.