Kan bare én del av testamentet være ugyldig?
Ja, et delvis ugyldig testament er mulig. Press og utnyttelse (§ 45) og habilitetsregelen for vitner (§ 44) rammer den enkelte disposisjonen, og resten kan stå ved lag. Formfeil etter § 42 og manglende testasjonsevne gjør derimot hele testamentet ugyldig. Det som faller bort, fordeles etter resten av testamentet eller etter arveloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ugyldighet kan være delvis
Et testament består ofte av flere bestemmelser. Én kan si at datteren skal ha hytta, en annen at sønnen skal ha et beløp, en tredje at en venn skal få bilen. Loven snakker om «en testamentarisk disposisjon» og «en disposisjon i testamentet», altså de enkelte bestemmelsene. Det gjør at en feil ved én av dem ikke uten videre velter alle de andre.
Spørsmålet om delvis ugyldig testament avhenger av hva slags feil det er snakk om. Noen feil rammer en enkeltbestemmelse, andre hele dokumentet.
Feil som kan ramme bare én disposisjon
To av ugyldighetsreglene er skrevet for enkeltdisposisjoner.
Den første gjelder testamentsvitner. En disposisjon i testamentet til fordel for et av vitnene er ugyldig, og det samme gjelder en disposisjon til fordel for personer som står vitnet nær, som ektefelle, samboer, barn, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken (arveloven § 44). Det er bare gaven til vitnet eller de nærstående som faller bort. Resten av testamentet kan være gyldig, hvis formen ellers er i orden.
Den andre gjelder press og utnyttelse. En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning (§ 45). Hvis presset gikk ut på at testator skulle gi bort hytta, men resten av testamentet er hennes eget valg, er det hytta som faller bort.
Feil som rammer hele testamentet
Formkravene i § 42 gjelder dokumentet som helhet. Er de ikke fulgt, er testamentet ugyldig. Det står uttrykkelig i § 42 tredje ledd. Mangler det én underskrift eller vitne, eller har vitnene ikke vært til stede som kravet krever, faller hele testamentet.
Det samme gjelder i praksis hvis testator manglet testasjonsevne. Da var hun ikke i stand til å opprette testament overhodet, og alle disposisjonene hun skrev samme dag, er rammet.
Dette skillet er viktig for hva du kan forvente. En formfeil gir deg et ugyldig testament, mens press mot én bestemmelse bare gir deg en ugyldig bestemmelse.
Hva skjer med det som er ugyldig
Når én disposisjon faller bort, er spørsmålet hva som skjer med verdien den omfattet. Hvis testamentet har en annen bestemmelse som dekker saken, for eksempel at resten skal gå til barna, kan det som falt bort, ende der. Finnes det ingen slik bestemmelse, går verdien etter lovens vanlige regler til dem som ville arvet uten testament.
Noen ganger henger bestemmelser sammen. Hvis testator ga hytta til datteren mot at hun skulle ta ansvar for et familiemedlem, og hytta-bestemmelsen faller, kan det spille inn for resten. Dette må vurderes i hvert tilfelle ut fra hva testator sannsynligvis ville ønsket.
Ola, Siri og Reza
Ola (83) døde med en formue på 3 000 000 kr. Han hadde to barn, Siri og Magnus. Testamentet bestemte at hytta, verd 1 200 000 kr, skulle gå til hjelperen Reza, og at resten skulle deles likt mellom Siri og Magnus.
Siri og Magnus mener at Reza presset Ola til å skrive hytta over til seg. Retten finner at hytta-bestemmelsen er fremkalt ved utilbørlig påvirkning, men ikke at resten av testamentet er det. Bestemmelsen om Reza faller bort. Resten gjelder.
Hytta må da fordeles et annet sted. Siden resten av testamentet sier at det som er igjen, skal deles likt mellom Siri og Magnus, havner hytta hos dem. Hver får 1 500 000 kr, i stedet for 900 000 kr, som de ville fått hvis Reza fikk beholde hytta. Reza får ingenting av boet.
Hadde Reza i tillegg vært testamentsvitne, ville gaven til ham vært ugyldig etter § 44 uten at de trengte å bevise noe om press.
Når det er uklart om bestemmelsene henger sammen
Hovedregelen er at hver disposisjon vurderes for seg. Men noen ganger er det tydelig at testator ikke ville skrevet resten uten den delen som faller. Hvis for eksempel et barn fikk huset mot at det skulle gi søsknene et beløp, og huset-bestemmelsen er ugyldig, gir det lite mening å kreve at søsknene skal få beløpet fra et barn som ikke har fått huset. Da må retten tolke testamentet som helhet og se hva testator mest sannsynlig ville ønsket.
Tolkningen er også viktig for den som forsvarer testamentet. Han vil argumentere for at den delen som er angrepet, kan skilles ut, og at resten er utslag av testators egen vilje. Den som angriper, vil kunne hevde at hele opplegget bygger på det samme presset. Slik blir spørsmålet om delvis ugyldighet ofte en del av bevisvurderingen.
Frist og hva du gjør nå
Skal du hevde at en disposisjon er ugyldig, må minst én av arvingene skriftlig varsle tingretten innen seks måneder etter at du fikk vite om dødsfallet, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kan være ugyldig (§ 65). I varselet bør du peke på hvilken bestemmelse du angriper og hvorfor, så tydelig at det ikke er tvil om at resten av testamentet ikke er omfattet. Hvordan du går fram, står i Hvordan bestrider man et testament?.
Kort oppsummert
- Et delvis ugyldig testament er mulig, fordi ugyldighet etter §§ 44 og 45 rammer den enkelte disposisjonen.
- Formfeil etter § 42 gjør hele testamentet ugyldig, og manglende testasjonsevne rammer alt testator skrev da.
- Det som faller bort, går til den som får resten etter testamentet, eller etter arveloven hvis testamentet ikke sier noe.
- Pek presist på disposisjonen du angriper når du varsler tingretten innen seks måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.