Bagatellmessig støtte: reglene som begrenser hva bedriften kan motta

Filip søkte støtte fra to kilder samme år, uten å tenke på at de skulle legges sammen

Filip driver et teknologiselskap som utvikler programvare for byggebransjen, og fikk innvilget et utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge tidlig i prosjektet. Senere samme år søkte og fikk han også et mindre næringstilskudd fra kommunen til en annen del av produktutviklingen. Da han skulle fylle ut egenerklæringen for det kommunale tilskuddet, skjønte han for første gang at han måtte oppgi det han allerede hadde mottatt fra Innovasjon Norge, siden begge tilskuddene regnes som denne typen offentlig støtte etter samme regelverk.

Filip hadde i utgangspunktet trodd at fordi tilskuddene kom fra to helt ulike forvaltningsnivåer, ett statlig og ett kommunalt, måtte de nødvendigvis behandles hver for seg. Denne antakelsen er nettopp den vanligste fellen bedrifter går i, fordi det virker naturlig å tenke at ulike offentlige etater fører hvert sitt regnskap uavhengig av hverandre.

Hvorfor det er ett tak, ikke ett tak per giver

Regelverket om de minimis-støtte finnes fordi EØS-avtalen begrenser hvor mye offentlig støtte en bedrift kan motta uten at det trigger strengere krav til godkjenning, av hensyn til konkurransen mellom foretak i det indre markedet. Var taket per giver i stedet for samlet, kunne en bedrift i praksis omgå hele systemet ved å søke mange små tilskudd fra ulike kommuner, fylker og statlige ordninger samtidig. Derfor er det den samlede støtten over en rullerende periode som teller, uansett hvor mange søknader den er fordelt på.

Perioden reglene ser på, er ikke kalenderåret isolert, men en løpende periode bakover i tid, slik at støtte mottatt tidligere fortsatt teller med selv om den kom fra et annet regnskapsår. Det er nettopp derfor en søknad du sender i dag må ta høyde for det du har mottatt tidligere, ikke bare det du forventer å motta framover.

Konsern regnes som én mottaker, selv om selskapene har ulike navn og styrer

Inngår bedriften din i et konsern, altså har et morselskap som eier hele eller deler av virksomheten, regnes normalt hele konsernet som én enhet når taket for støtten skal beregnes. Det gjelder selv om datterselskapene driver helt ulik virksomhet og har egne styrer og regnskap. Filip hadde ikke noe morselskap og var ikke del av noe konsern, men fikk like fullt et konkret spørsmål fra kommunen om nettopp dette, fordi det er en så vanlig fallgruve for vekstbedrifter som etter hvert etablerer flere selskaper.

Avgjørende for om selskapene regnes som ett konsern i denne sammenhengen, er som regel om det finnes reell eierskaps- eller kontrollrelasjon mellom dem, ikke om de driver i samme bransje eller har sammenfallende navn. Har to selskaper samme eier, men ellers ingen driftsmessig sammenheng, kan de likevel måtte regnes samlet når støttetaket beregnes, fordi det er kontrollforholdet, og ikke den daglige driften, som avgjør.

Egenerklæringen: hvorfor du selv har bevisbyrden for hva du har mottatt før

Når du søker offentlig støtte som klassifiseres som bagatellmessig, må du normalt signere en egenerklæring om hvor mye slik støtte foretaket, og eventuelt konsernet, har mottatt tidligere. Det er ditt ansvar å ha oversikt, ikke giverens. Filip begynte etter denne episoden å føre en enkel oversikt i et regneark over alle offentlige tilskudd selskapet mottok, med dato, giver og beløp, nettopp for å slippe å lete gjennom gamle e-poster neste gang han skulle signere en ny egenerklæring.

Har du mottatt denne typen offentlig støtte fra flere ulike ordninger over tid, uten noen felles oversikt, er det lett å underslå beløp uten at det er ment som noe bevisst forsøk på å omgå regelverket. Filip innså i ettertid at han uten oversikten fort kunne ha signert en egenerklæring med feil tall, rett og slett fordi han hadde glemt nøyaktig beløp fra søknaden tidligere på året.

Konsekvensen av å motta for mye, og hvordan du unngår å havne der

Overstiger den samlede støtten taket, kan giveren kreve det overskytende beløpet tilbakebetalt, med den konsekvensen det har for likviditeten i en liten bedrift som allerede har brukt pengene på utvikling. Før du sender neste søknad, sjekk egen oversikt over mottatt støtte og vurder om det nye beløpet fører deg over grensen. Se også hva som skjer om Innovasjon Norge senere krever et tilskudd tilbake, og hva som gjelder når et kommunalt tilskudd har vilkår som endrer seg underveis i prosjektet.

Oppdager giveren selv at taket er overskredet, kan tilbakebetalingskravet komme lenge etter at pengene er brukt opp i prosjektet, noe som kan sette en presset likviditet i enda større knipe. Er du i tvil om du nærmer deg grensen, spør giveren direkte før du søker på nytt, i stedet for å anta at et lite tilleggsbeløp uansett ikke vil telle. De fleste forvaltere av slike ordninger svarer raskt på et konkret spørsmål om hvor mye rom som gjenstår før du sender inn en ny søknad.

Sett av litt tid hvert år til å oppdatere oversikten din, selv i år uten nye søknader, slik at tallene ikke blir liggende glemt til neste gang du faktisk trenger dem.

Kort oppsummert

• Bagatellmessig støtte er underlagt et samlet tak som gjelder all offentlig støtte til foretaket, uavhengig av hvor mange givere som har bidratt.
• Inngår bedriften i et konsern, regnes normalt hele konsernet som én mottaker når taket skal beregnes.
• Du signerer selv en egenerklæring om tidligere mottatt støtte, og har selv ansvaret for at opplysningene stemmer.
• Overstiger den samlede støtten taket, kan det overskytende beløpet kreves tilbakebetalt av giveren.