Hva kan en avtale i konfliktrådet gå ut på?
En avtale i konfliktrådet kan gå ut på nesten alt partene blir enige om, så lenge mekleren godkjenner den. Vanlige løsninger er at den som gjorde skaden, betaler for den, utfører arbeid, ber om unnskyldning eller lover å endre oppførsel. Avtalen skal være skriftlig og undertegnet, og gjelder den penger eller arbeid, skal den si hvor mye og innen når. Mekleren skal avvise en avtale som i urimelig grad favoriserer den ene parten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva partene kan bli enige om
Konfliktrådsloven har ingen liste over lovlig innhold. Poenget med megling er at partene selv finner ut hva som skal til for å gjøre opp for det som skjedde. Det gir stor frihet, og avtalene ser derfor svært forskjellige ut.
I praksis går de fleste avtaler ut på en eller flere av disse løsningene:
- et pengebeløp som dekker tapet, helt eller delvis
- arbeid, enten for den fornærmede eller for noe den fornærmede bryr seg om, som en idrettsklubb eller et borettslag
- å reparere eller erstatte det som ble ødelagt
- en muntlig eller skriftlig unnskyldning
- løfter om framtidig oppførsel, som å la være å ta kontakt, slette bilder fra nettet eller ikke oppsøke en bestemt butikk
- å delta i et kurs, et program eller en samtale med noen som kan hjelpe
Noen avtaler inneholder bare en unnskyldning. Det kan være nok når den fornærmede først og fremst ønsket å bli hørt. Andre avtaler handler nesten bare om penger.
Krav til innholdet i en avtale i konfliktrådet
Konfliktrådsloven § 17 stiller noen formkrav. Avtalen skal settes opp skriftlig og skrives under av begge parter. Er en av partene umyndig, for eksempel under 18 år, må vergene også godkjenne den. For fornærmede over 15 år kan dette i visse tilfeller unnlates.
Mekleren avgjør om avtalen kan godkjennes, og godkjenningen skal skje skriftlig. Sitter flere meklere i saken, må alle være enige.
Loven krever også presisjon. Forutsetter avtalen en ytelse til den skadelidte, skal den fastsette omfanget og forfallstiden. Det holder ikke å skrive at Aurora «skal betale for skaden». Det må stå at hun betaler 3 000 kroner innen 1. desember, eller at hun maler gjerdet innen en bestemt dato.
Avtalen skal også si om den er det endelige oppgjøret mellom partene. Står det at den er endelig, kan den fornærmede normalt ikke komme tilbake senere med et nytt krav for samme skade. Tenk derfor gjennom om alle utgifter er med.
Når mekleren ikke godkjenner avtalen
Mekleren skal ikke godkjenne en avtale som i urimelig grad favoriserer den ene parten, eller som er uheldig av andre tungtveiende grunner. Et eksempel kan være en ungdom som lover å betale et beløp han ikke har mulighet til å skaffe. Et annet er en avtale som pålegger arbeid som er farlig eller nedverdigende.
Nekter konfliktrådet å godkjenne en avtale, skal det begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Partene kan da forsøke å bli enige om noe annet i møtet. Lykkes ikke det, går saken tilbake til påtalemyndigheten.
Mekleren styrer ikke innholdet. Mekleren kan foreslå løsninger og spørre om de er realistiske, men det er partene som bestemmer hva de vil avtale.
Grensene for økonomisk oppgjør
Penger er et vanlig avtaleinnhold ved vanlig megling, men ikke alltid lov.
I saker der ingen enkeltperson er rammet, kan konfliktrådet likevel holde møte hvis noen som er berørt, stiller. Da kan det ikke inngås avtale om økonomisk erstatning. Det samme gjelder det gjenopprettende møtet med fornærmede under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Der kan avtalen ikke gå ut på økonomisk kompensasjon. Ved ungdomsoppfølging kan påtalemyndigheten i stedet sette som vilkår at den unge betaler erstatning den fornærmede har krav på, se straffeprosessloven § 71 a fjerde ledd.
En avtale stenger ikke for voldsoffererstatning. Den fornærmede kan søke staten om erstatning, og staten kan kreve pengene tilbake fra skadevolderen. Det følger av konfliktrådsloven § 17 siste ledd.
Bilal og klubbhuset
Bilal er 16 år. En kveld i mars knuser han og to venner fire vinduer i klubbhuset til en fotballklubb. Glassmesteren tar 14 000 kroner. Bilal innrømmer, og både han og foreldrene sier ja til konfliktrådet. Klubben sender lederen Vebjørn til møtet.
Vebjørn forteller at barnetreningen måtte flyttes i to uker. Bilal sier han ikke tenkte på at det rammet småbarna. De diskuterer hva Bilal faktisk kan klare. Han har en deltidsjobb og tjener rundt 2 000 kroner i måneden.
Avtalen blir slik:
- Bilal betaler 3 000 kroner til klubben i tre avdrag på 1 000 kroner, med siste betaling 30. juni.
- Han jobber 15 timer på klubbens dugnader før sommerferien, med Vebjørn som kontaktperson.
- Han skriver et brev med unnskyldning til trenerne for barnelagene.
- Avtalen er ikke endelig oppgjør. Klubben kan kreve resten av glassregningen fra de to andre.
Foreldrene skriver under som verger, og mekleren godkjenner avtalen. Bilals andel er lavere enn en tredjedel av regningen, men mekleren mener avtalen er rimelig fordi den kombinerer penger og arbeid ut fra hva han kan klare.
Hvis avtalen ikke holdes
Når avtalen er oppfylt, er straffesaken avsluttet. Holder den siktede ikke det han lovet, skal påtalemyndigheten varsles, og ved vesentlig brudd kan straffesaken tas opp igjen. Les mer om møtet og brudd på avtalen for ungdom.
Kort oppsummert
- Innholdet i en avtale i konfliktrådet bestemmes av partene: penger, arbeid, reparasjon, unnskyldning eller løfter om oppførsel.
- Avtalen skal være skriftlig, undertegnet og godkjent av mekleren, og vergene må godkjenne for umyndige.
- Ytelser skal ha fast omfang og frist, og avtalen skal si om den er endelig oppgjør.
- Mekleren avviser avtaler som er urimelige for én part.
- Under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan møtet med fornærmede ikke ende i en avtale om økonomisk kompensasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.