Er avtalen vi lager i meklingen bindende?
Avtalen dere lager i meklingen er en privat avtale som binder dere begge, men den er ikke automatisk tvangskraftig. Det betyr at dere ikke kan kreve tvangsfullbyrdelse (at myndighetene tvinger avtalen gjennom) hvis en av dere bryter den. For å få det må begge foreldrene be statsforvalteren om å gi avtalen tvangskraft. Dere kan fortsatt endre avtalen senere hvis dere blir enige om det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva meklingen skal gi dere
Meklingen har et klart mål. Etter barnelova § 52 skal den hjelpe dere fram til en skriftlig avtale om foreldreansvar, om hvor barnet skal bo fast og om samvær. Dere skal også få vite de viktigste økonomiske følgene av avtalen, for eksempel at bosted og samvær kan påvirke barnebidraget.
Meklaren bestemmer ikke noe. Den som mekler, hjelper dere å snakke sammen, men løsningen er deres. Det er derfor avtalen ikke er en avgjørelse fra en myndighet, men et dokument dere selv har blitt enige om.
Avtalen binder dere som en vanlig avtale
Når dere har undertegnet en skriftlig avtale, er den bindende mellom dere, på samme måte som andre avtaler. Dere har sagt dere enige om hvordan barnet skal ha det, og begge forventes å følge det.
Det er likevel en forskjell fra for eksempel en kjøpekontrakt. Avtaler om barn handler om hva som er best for barnet, og det er det som alltid er utgangspunktet for en dommer også (barnelova § 48). Endrer livet seg, kan barnet få behov som ikke var tenkt på i avtalen. Dere står fritt til å bli enige om endringer. Er dere ikke enige, kan en forelder bringe saken inn for retten, og da vurderer retten hva som er best for barnet nå.
Hvorfor avtalen ikke er tvangskraftig
Tvangskraft betyr at en avtale kan håndheves gjennom tvangsfullbyrdelse, altså at det offentlige kan bruke tvang for å få den gjennomført. En privat avtale som er inngått i meklingen, har ikke den virkningen. Selv om en av dere bryter den, kan den andre ikke be om tvangsfullbyrdelse uten videre.
Det er lov om tvangsfullbyrdelse som avgjør hva som kan tvangsfullbyrdes. For barnefordeling sier barnelova § 65 at tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder for avgjørelser og andre særlige tvangsgrunnlag om foreldreansvar, bosted og samvær. Et vedtak fra statsforvalteren om tvangskraft etter § 55 er et slikt særlig tvangsgrunnlag. Selve avtalen fra meklingen er det ikke.
Slik får avtalen tvangskraft
Etter barnelova § 55 kan statsforvalteren bestemme at en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær skal kunne tvangsfullbyrdes. Fire ting er viktige:
- Begge foreldrene må be om det.
- Avtalen må først og fremst ta hensyn til det som er best for barnet.
- Dere må kunne legge fram gyldig meklingsattest.
- Saken må bringes inn for statsforvalteren der barnet har alminnelig verneting.
Trengs det, bør sakkyndige, barnevernstjenesten eller sosialtjenesten uttale seg før statsforvalteren avgjør. Statsforvalteren er ikke bundet av at dere er enige. Mener den at avtalen ikke er god for barnet, kan den si nei.
Slik går du fram, står i artikkelen om å gjøre en samværsavtale tvangskraftig.
Mona og Ahmed
Mona og Ahmed har en sønn på fem år. I meklingen lager de en avtale: Sønnen bor fast hos Mona, og Ahmed har ham annenhver helg og en ettermiddag med overnatting i uken. Avtalen blir skrevet ned og undertegnet av begge. De tenker ikke på tvangskraft.
Et halvt år senere slutter Ahmed å levere sønnen tilbake på søndager. Mona henviser til avtalen, og den er bindende mellom dem, men hun kan ikke be om tvangsfullbyrdelse av den. Hadde de i stedet sendt avtalen til statsforvalteren sammen, med attest og felles ønske om tvangskraft, ville et vedtak der gitt henne et tvangsgrunnlag.
I praksis ender de med å snakke sammen igjen og justere avtalen skriftlig. Der det ikke går, må Mona ta saken videre på vanlig måte.
Når det kan være lurt å søke om tvangskraft
Mange foreldre trenger aldri å gjøre avtalen tvangskraftig. Samarbeider dere godt, er en privat avtale nok. Behovet melder seg gjerne når det er tegn til at avtalen ikke følges, eller når en av dere frykter at den andre kommer til å la være.
Husk at søknaden krever at begge ber om den. Er den ene part uenig i at avtalen skal få tvangskraft, er veien ikke åpen. Da gjenstår retten, der foreldre som er uenige om foreldreansvar, bosted eller samvær kan reise sak (barnelova § 56) med gyldig meklingsattest.
Endre avtalen senere
En privat avtale kan endres når begge er enige. Barn vokser, foreldre flytter og skolehverdagen endrer seg, og da kan en gammel ordning slutte å passe. Skriv ned endringen, slik at begge vet hva som gjelder. Er endringen stor, kan dere gå tilbake til en meklar for å få hjelp til å formulere den.
Har statsforvalteren gitt avtalen tvangskraft, gjelder vedtaket den avtalen det bygger på. Lager dere en ny avtale, er det naturlig å vurdere om også den skal ha tvangskraft, og da må begge igjen be om det. Er dere ikke enige om endringen, står fortsatt veien til retten åpen for en av dere, med gyldig meklingsattest.
Kort oppsummert
- Avtalen fra meklingen er en privat avtale som binder dere begge.
- Den er ikke automatisk tvangskraftig, så dere kan ikke kreve tvangsfullbyrdelse av den.
- Begge foreldrene kan be statsforvalteren om å gi avtalen tvangskraft, hvis den er god for barnet og dere har gyldig meklingsattest.
- Dere kan endre avtalen når dere blir enige om det.
- Er dere uenige, kan hver av dere gå til retten, som avgjør ut fra barnets beste.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.