En av de vanligste årsakene til avslag i voldsoffererstatningssaker handler om bevis — eller mer presist, om det som juridisk kalles sannsynliggjøring. Dette er et begrep som er verdt å forstå litt nærmere, fordi det ofte misforstås som et krav om å "bevise alt", på samme måte som i en straffesak. Det stemmer ikke.

Hva betyr sannsynliggjøring?

I voldsoffererstatningssaker gjelder det ikke det samme strenge beviskravet som i en straffesak, hvor det kreves bevis utover enhver rimelig tvil for å dømme noen. I stedet må søkeren sannsynliggjøre at en straffbar handling har funnet sted — altså vise at det er mer sannsynlig enn ikke at hendelsen skjedde slik du beskriver. Dette er et lavere krav enn i straffesaker, men det er likevel et krav som må oppfylles, og det er her mange søknader kommer til kort.

Hvorfor er dette vanskelig for mange?

Voldshendelser skjer ofte uten vitner, uten videoopptak, og noen ganger uten at man i øyeblikket tenker på å dokumentere det som skjer. Det er en helt forståelig del av å være i en slik situasjon — man tenker sjelden på bevissikring midt i noe som er skremmende eller overveldende. Men konsekvensen kan være at det i ettertid er vanskeligere å legge frem den dokumentasjonen som gjør hendelsen tilstrekkelig sannsynliggjort for Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva slags dokumentasjon teller?

Det finnes ikke én fasit på hva som kreves, men følgende er eksempler på dokumentasjon som ofte styrker en sak:

  • Politianmeldelse eller annen kontakt med politiet, dersom dette foreligger.
  • Legejournaler eller annen helsedokumentasjon fra tiden rundt eller etter hendelsen.
  • Vitneforklaringer fra personer som har kjennskap til hendelsen eller til hvordan den har påvirket deg.
  • Kommunikasjon, meldinger eller annen skriftlig dokumentasjon knyttet til hendelsen.
  • Dokumentasjon fra legevakt eller annen akutt helsehjelp du har oppsøkt i tilknytning til hendelsen.

Har du ingen av disse, er ikke saken din automatisk tapt — men det gjør sannsynliggjøringen mer krevende, og det er desto viktigere å redegjøre grundig og sammenhengende for hendelsesforløpet i søknaden.

Hvorfor det hjelper å dokumentere fortløpende, selv i etterkant

Selv om du ikke tenkte på å sikre bevis i selve situasjonen, er det aldri for sent å begynne å bygge opp dokumentasjon. Fører du en enkel, datert oversikt over hva du husker av hendelsesforløpet, hvem du eventuelt har fortalt om det til, og hvordan det har påvirket deg i etterkant, kan dette bli et nyttig supplement til søknaden eller en senere klage. Slike notater er ikke like sterke som samtidig dokumentasjon fra selve hendelsestidspunktet, men de bidrar likevel til å bygge en sammenhengende og troverdig fremstilling av det som har skjedd, og av hvordan det har preget deg videre.

Er en detaljert forklaring fra deg selv nok i seg selv?

En detaljert og sammenhengende forklaring fra deg selv er ikke ingenting — den er en del av bevisbildet i saken. Men jo mer forklaringen din står alene, uten annen støtte i form av dokumentasjon eller vitner, desto mer avhenger sannsynliggjøringen av hvor sammenhengende og detaljert denne forklaringen er. Detaljer om tid, sted og hendelsesforløp, samt eventuelle endringer i livssituasjonen din i etterkant, kan alle bidra til å styrke troverdigheten i fremstillingen din.

Hva kan du gjøre hvis avslaget skyldes manglende bevis?

Se på begrunnelsen i vedtaket: hva pekte Kontoret på som mangelfullt? Deretter kan du vurdere om det finnes supplerende dokumentasjon du ikke tenkte på å legge ved første gang — kanskje finnes det meldinger, en tidligere kontakt med helsevesenet, eller vitner du ikke hadde med i den opprinnelige søknaden. Dette kan legges frem i forbindelse med en klage til Erstatningsnemnda for voldsofre.

Et avslag på grunn av bevis er ikke det samme som å ikke bli trodd

Det fortjener å gjentas: et avslag fordi hendelsen ikke anses tilstrekkelig sannsynliggjort, er en juridisk konklusjon basert på det dokumentasjonsgrunnlaget som forelå i saken — ikke en personlig vurdering av din troverdighet som menneske. Mange finner en viss trøst i å skille disse to tingene fra hverandre, selv om avslaget fortsatt er tungt å motta.

Kort oppsummert

  • Voldsoffererstatningssaker krever sannsynliggjøring, ikke bevis utover enhver rimelig tvil som i en straffesak.
  • Fravær av vitner eller dokumentasjon gjør sannsynliggjøringen vanskeligere, men utelukker ikke automatisk saken.
  • Politianmeldelse, legejournaler, vitneforklaringer og annen skriftlig dokumentasjon kan alle styrke sannsynliggjøringen.
  • Et avslag på dette grunnlaget er en vurdering av dokumentasjonen i saken, ikke av deg som person.