Hvem skal avkallet gis til når far allerede er død?

Avkall på falt arv gis overfor dødsboet

Når far døde, ble arven falt. Fra det øyeblikket er det ikke lenger noen arvelater å gi avkall til. Arveloven § 74 sier derfor at avkall på falt arv gis overfor dødsboet. Avkall på arv som ikke er falt, gis derimot til arvelateren selv.

Det har praktisk betydning. Mens far levde, kunne du ha sagt fra til ham. Nå må erklæringen rettes mot boet. Se hele loven i arveloven.

Reglene er de samme om du gir avkall på hele arven eller en del av den. Loven nevner ikke noe krav om at avkallet skal være skriftlig. Det er likevel klokt å skrive det ned, så det ikke kan bli tvil om hva du har sagt, og når.

Hvem er «dødsboet» i praksis?

Dødsboet er ikke en person du kan sende et brev til. Hvem som mottar avkallet, avhenger av hvordan boet skiftes.

I et privat skifte deler arvingene boet selv. Minst én myndig arving må overfor retten ha tatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser (§ 116). I praksis sender du avkallet til de andre arvingene, og særlig til den som leder skiftet og har tatt ansvaret. Les om hvordan dette fungerer i artikkelen om privat skifte.

I et offentlig skifte er det en bostyrer eller tingretten som behandler boet. Da retter du erklæringen dit.

Sitter mor i uskifte etter far, kan avkall på arven etter ham gis til henne som lengstlevende. Det gjelder bare så lenge uskiftet består.

Hva med testament og tidspunkt

Reglene gjelder uansett om du arver etter loven eller etter testament. Loven bruker ordet arving om alle som har rett til arv på en av de to måtene.

Paragraf 74 setter ingen frist for å gi avkall på falt arv. Det er likevel en praktisk grense. Når boet er delt og pengene er utbetalt, har arven gått fra boet til arvingene, og et avkall kommer for sent til å endre noe. Skal boet skiftes privat, må en myndig arving ha tatt ansvaret for arvelaterens forpliktelser innen 60 dager (§§ 116 og 117). Si derfor fra tidlig om du vil gi avkall, slik at dere vet hvem som deler boet og hvem som tar ansvaret.

Hva avkallet fører til

Arven fordeles som om du var død før far. Har du barn, tar de din plass. Etter § 4 går et barns del til barnets livsarvinger, med lik andel på hver gren. Se arveloven § 4. Har du ikke barn, går din del til dine søsken eller deres livsarvinger.

Avkallet gjelder bare arven etter far. Det sier ingenting om en senere arv etter mor eller andre. Gir du bare avkall på en del, for eksempel halvparten, beholder du resten og mottar den på vanlig måte.

Du kan ikke bestemme hvem som skal få delen din. Skal den gå til en bestemt person, må du ta imot arven og gi den som gave, eller dere kan bli enige om en annen fordeling i skiftet.

Slik gjør du det

Skriv en kort erklæring med disse opplysningene:

• hvem du er, og at du er arving etter far, med dødsdato
• at du gir avkall på arven etter ham, helt eller delvis, og i så fall hvor stor andel eller hvilket beløp
• dato og underskrift

Send den til dem som styrer boet, og be om bekreftelse på at de har mottatt den. Er du usikker på hvem som styrer, send den til alle arvingene. Gjør det før arven er delt ut og før du har brukt noe av den, og si fra til de andre arvingene før skiftemøtet. Har du allerede tatt imot penger eller eiendeler, er det vanskelig å si at du ikke har arvet.

Les i artikkelen om å angre et arveavkall hva som gjelder om du ombestemmer deg.

Kort oppsummert

• Avkall på falt arv gis overfor dødsboet. Avkall på fremtidig arv gis til arvelateren.
• I et privat skifte sender du avkallet til de andre arvingene eller den som styrer boet. I et offentlig skifte retter du det til bostyrer eller tingretten.
• Arven fordeles som om du var død. Dine barn tar plassen din, og uten barn går delen til søsknene.
• Skriv avkallet ned, og gi det før du har tatt imot noe av arven.