Odd jobbet som rørlegger og isolatør fra midten av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet, den gang asbestholdige isolasjonsmaterialer fortsatt var i vanlig bruk i norsk byggebransje før forbudet kom. I mer enn tretti år tenkte han knapt på dette igjen. Nå, som pensjonist i midten av syttiårene, får han diagnosen mesoteliom — en sjelden og alvorlig kreftform i lungehinnen som nesten utelukkende skyldes asbesteksponering. Firmaet han jobbet for på den tiden, ble lagt ned for tjue år siden. Odd og familien lurer på om det i det hele tatt er mulig å kreve noe som helst så lenge etter, og fra en arbeidsgiver som ikke engang eksisterer lenger.

Asbestrelaterte sykdommer er blant de best dokumenterte i yrkesskaderetten

Det gode utgangspunktet i Odds sak er at sammenhengen mellom asbesteksponering og sykdommer som mesoteliom, asbestrelatert lungekreft og asbestose er noe av det aller best dokumenterte som finnes i norsk og internasjonal yrkesmedisin. Disse sykdommene er regulert i egne forskrifter og inngår i den forskriftsfestede listen over sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Mesoteliom er dessuten en kreftform som så godt som aldri oppstår uten forutgående asbesteksponering, noe som gjør årsakssammenhengen langt enklere å sannsynliggjøre enn i mange andre kreftsaker knyttet til arbeidsmiljø.

Det avgjørende for om saken din blir godkjent, er derfor sjelden selve den medisinske sammenhengen — den er godt etablert i forskningen — men om du klarer å dokumentere at du faktisk var eksponert for asbest gjennom arbeidet ditt, i tilstrekkelig grad og over lang nok tid.

Den store utfordringen: tretti, førti eller femti års latenstid

Det som gjør asbestsaker til noe av det mest kompliserte i hele yrkesskaderetten, er ikke selve den medisinske vurderingen, men tidsaspektet. Mesoteliom og andre asbestrelaterte sykdommer har ofte en latenstid på tjue, tretti eller i noen tilfeller over førti år fra eksponeringen skjedde til sykdommen viser seg. Det betyr at diagnosen svært ofte kommer lenge etter at man har sluttet i den aktuelle jobben — og ikke sjelden lenge etter at selve bedriften har opphørt å eksistere, blitt solgt, fusjonert eller gått konkurs, slik som i Odds tilfelle.

Dette skaper flere praktiske utfordringer: Hvordan beviser du eksponering fra en arbeidsplass som ikke lenger finnes? Hvordan finner du frem til hvilket forsikringsselskap som i sin tid dekket arbeidsgiveren, når verken bedriften eller kanskje selv forsikringsselskapet lenger eksisterer i sin opprinnelige form?

Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) som siste sikkerhetsnett

Nettopp for denne typen situasjoner finnes Yrkesskadeforsikringsforeningen, forkortet YFF — en ordning som i utgangspunktet skal tre inn og behandle krav dersom det ikke lar seg gjøre å identifisere hvilket forsikringsselskap som dekket den ansvarlige arbeidsgiveren på skadetidspunktet, for eksempel fordi arbeidsgiveren gikk konkurs uten gyldig forsikring, eller fordi det rett og slett ikke lenger er mulig å spore opp hvem som forsikret virksomheten. YFF er nettopp den typen sikkerhetsnett som kan bli aktuelt i saker som Odds. Det er likevel viktig å være ærlig om at slike saker i praksis kan være krevende og ta tid å få avklart, og at det finnes eksempler på at oppgjør etter konkurser i forsikringsbransjen har vært omstridt og tatt lang tid å løse. Dette gjør det enda viktigere å ha kyndig bistand tidlig i prosessen.

Hvordan dokumenterer du eksponering så lenge etter?

Dette er ofte den vanskeligste delen av en asbestsak, men langt fra umulig. Aktuell dokumentasjon kan være:

  • Gamle arbeidskontrakter, lønnsslipper eller tjenestebevis som viser hvor og når du jobbet
  • Vitneutsagn fra tidligere kolleger som kan bekrefte at asbestholdige materialer ble brukt på arbeidsplassen
  • Bransjekunnskap om at asbest var i utstrakt bruk i akkurat den type arbeid og i den aktuelle perioden, for eksempel i isolasjonsarbeid, rørlegging, skipsverft eller byggebransjen frem til forbudet
  • Eventuell offentlig tilgjengelig informasjon om den nedlagte bedriften og hva den produserte eller arbeidet med
  • Medisinsk dokumentasjon som bekrefter diagnosen og dens typiske sammenheng med asbest

Selv om bedriften er borte, er det ofte mulig å rekonstruere nok av bildet til at saken kan vurderes, særlig med hjelp fra noen som har erfaring med denne typen saker fra før.

Hvorfor du bør søke hjelp fremfor å gi opp på forhånd

Denne artikkelen gir generell informasjon om regelverket og erstatter ikke en konkret juridisk vurdering av din egen sak — ta kontakt med fagforening eller en advokat med erfaring fra yrkessykdoms- og asbestsaker for å få din situasjon vurdert. Dette er et av de områdene innen yrkesskaderetten der det er aller mest å tape på å prøve å håndtere alt selv, rett og slett fordi sakene er så tidkrevende å dokumentere og involverer flere aktører — NAV, forsikringsselskap og eventuelt YFF.

Hva bør du gjøre hvis du får en asbestrelatert diagnose?

  • Meld saken til NAV så snart diagnosen er stilt, uansett hvor lenge siden eksponeringen var
  • Kontakt fagforeningen din, også om du ikke lenger er yrkesaktiv eller organisert i den bransjen du var eksponert i
  • Begynn å samle det du har av gammel dokumentasjon om arbeidsforholdet så tidlig som mulig
  • Vær forberedt på at saken kan ta tid, men ikke la det avskrekke deg fra å melde den

Odd og familien tok kontakt med en advokat med erfaring fra nettopp denne typen saker kort tid etter diagnosen. Sammen klarte de å spore opp to tidligere kolleger som kunne bekrefte arbeidsforholdene, og saken ble meldt både til NAV og videre vurdert opp mot YFF. Prosessen er ikke rask, men den er i gang — og det er nettopp det som er avgjørende: å melde saken fremfor å anta at det uansett er for sent eller for komplisert til å forsøke.