Arvingenes samarbeid i privat skifte: beslutninger, roller og ansvar

Hvem leder det private skiftet, og hva skal gjøres?

Privat skifte betyr at arvingene gjør opp boet selv, uten bostyrer fra tingretten. Boet kommer i gang når en eller flere arvinger har fått skifteattest. Skifteattesten er tingrettens bevis på at vilkårene for privat skifte er oppfylt.

Etter arveloven § 119 gjennomfører den eller de som skifteattesten er utstedt til, det private skiftet. Oppgavene kan likevel fordeles til andre. Har arvelateren utpekt en testamentsfullbyrder i testamentet, kan også vedkommende ha en rolle. Boet skal skiftes innen rimelig tid og på en måte som ivaretar arvingenes og andre rettighetshaveres interesser.

Loven lister opp en rekke oppgaver som skal eller bør utføres. De viktigste er å skaffe oversikt over arvingene og omfanget av hver arvs rett, kartlegge eiendeler og forpliktelser, sikre og forsikre eiendelene, avslutte løpende avtaler og levere skattemelding. Videre skal gjeld dekkes eller midler settes av, eiendeler selges eller overtas, og et forslag til fordeling settes opp. Når arvingene er enige, bør de signere et dokument som viser fordelingen. Til slutt skal eiendeler overføres, og ved fast eiendom bør det tinglyses.

At én arving har attesten, gjør henne altså til skiftets koordinator. Det gjør henne ikke til sjef.

Når krever en beslutning enighet?

Hovedregelen står i arveloven § 120: beslutninger under skiftet krever enighet mellom arvingene. Arvingene kan likevel gi én eller noen myndighet til å treffe beslutninger som er bindende for alle.

Hva som er en «beslutning», sier loven ikke noe nærmere om. Salg av bolig, bil eller aksjer er klare eksempler. Det samme gjelder valg av megler, hvem som skal overta hva, og om en gjenstand skal gis bort eller kastes. Rene rutineoppgaver, som å betale en strømregning fra boets konto, krever sjelden at alle samtykker hver gang. Ved tvil lønner det seg å spørre.

Har du fått fullmakt, vær nøye med omfanget. En fullmakt til å «ordne det praktiske» dekker ikke salg av leiligheten. Skal leiligheten selges, trengs en fullmakt som tydelig dekker salget. Skriv derfor ned hva fullmakten gjelder, hvilke beløp den dekker, og hvor lenge den varer.

Mindreårige arvinger deltar gjennom vergen sin. Vergen kan kreve offentlig skifte på barnets vegne, og beslutninger som berører barnet, krever også vergens samtykke.

Hvem hefter for gjelden?

Gjeldsansvaret er en egen sak ved siden av samarbeidet. Etter arveloven § 116 må minst én myndig arving overfor retten påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Påtar flere seg det, hefter de fullt og solidarisk, slik at kreditor kan kreve hele beløpet av hver enkelt. De øvrige arvingene hefter bare inntil verdien av sin arv.

Er boets eiendeler antatt å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (3 G, i dag 409 647 kroner), er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Fristen er 60 dager etter dødsfallet, eller en annen frist som retten setter, jf. arveloven § 117. Den som har påtatt seg ansvaret, kan kreve at forfalte forpliktelser dekkes før noe deles ut (§ 123). Det er et godt argument mot arvinger som vil ha utbetaling tidlig.

Krav, kreditorer og testament

Før arven deles, skal arvingene sørge for at boets og avdødes forpliktelser dekkes, med mindre de er bortfalt ved dødsfallet eller ved proklama (§ 122). En arving kan kreve proklama, altså at kreditorene får en frist på seks uker til å melde krav, jf. arveloven § 121. Det kan en enkelt arving gjøre uten at de andre må være enige.

Er det midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret, skal krav etter et gyldig testament oppfylles før resten fordeles mellom arvingene (§ 124). Personer som ikke deltar i skiftet, men har rettigheter etter testamentet, skal varsles om dem.

Dette er hvor mange samarbeid sprekker. Noen vil dele ut tidlig, andre vil vente på proklama. Svaret er at gjeldsdekning går foran fordeling, og at proklama kan kreves av hvem som helst av arvingene.

Når enigheten bryter sammen: tvist og offentlig skifte

Ved privat skifte har dødsboet ikke partsevne, ifølge arveloven § 126. Det betyr at dødsboet ikke selv kan saksøke eller bli saksøkt. Parter i tvisten er den eller de arvingene som reiser sak om et krav eller bestrider et krav. En krangel om hvem som eier en klokke, havner altså mellom arvingene personlig.

Det enkleste utgangspunktet er å kreve offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte når en arving krever det, jf. arveloven § 127. Også en kreditor kan kreve det i visse tilfeller. Retten til å kreve offentlig skifte faller bort når det private skiftet er avsluttet (§ 130 første ledd), og senest tre år etter dødsfallet. Taler sterke grunner for det, kan retten likevel åpne offentlig skifte etter fristen.

Offentlig skifte gir en bostyrer ansvar, og arvingene slipper å bli enige om alt. Ulempen er kostnader og lengre saksbehandling. Rettsgebyret for det forberedende rettsmøtet dekkes av den som krever skiftet, men dekkes av boet hvis skiftet åpnes.

Før det kommer så langt, er det ofte lurt å skrive ned hva dere er enige om og ikke enige om. Det gjør det lettere å se om striden gjelder noe som faktisk kan løses.

Skiftet skal gjennomføres innen rimelig tid. Det finnes ikke noen fast sluttdato i § 119, men en arving som opplever at saken ligger stille uten grunn, har et godt argument for å kreve offentlig skifte før treårsfristen løper ut. Be først om en skriftlig plan med frister, og bruk den som grunnlag hvis dere ikke kommer videre. Har skiftet stått stille i måneder, er det ofte et tegn på at beslutninger ikke blir tatt, ikke at arbeidet er vanskelig.

Kort oppsummert

• Når arvinger ikke er enige i privat skifte, stopper beslutningene, fordi § 120 krever enighet.
• Den som har skifteattest, leder arbeidet etter § 119, men trenger fullmakt for å binde de andre.
• Gjeldsansvaret påtas av myndige arvinger overfor retten innen 60 dager, og gjeldsdekning går foran utdeling.
• Hver arving kan kreve proklama og offentlig skifte; sistnevnte faller bort etter tre år eller når det private skiftet er avsluttet.
• Tvister går mellom arvingene personlig, siden dødsboet ikke har partsevne.