Har arvingene rett til å bli hørt før bostyreren bestemmer?

Arvinger skal få uttale seg før bostyreren treffer beslutninger

I et offentlig skifte er det bostyreren som treffer mange avgjørelser, og arvingene sitter ofte med følelsen av at ting skjer over hodet på dem. Arveloven § 137 gir en viss beskyttelse: arvingene skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning for forvaltningen av boets eiendeler og avgjørelser om krav mot boet.

Det er to typer avgjørelser loven nevner. Den ene gjelder forvaltningen av det boet eier, for eksempel om en eiendel skal selges eller leies ut. Den andre gjelder krav mot boet, for eksempel om bostyreren skal godta eller avvise en regning fra en håndverker eller et krav fra en kreditor.

Formuleringen er «så vidt mulig». Det er ikke en absolutt regel. Haster det, eller er det ikke praktisk mulig å nå alle, kan bostyreren handle uten å ha hørt alle først. Normalt skal du likevel få en reell sjanse til å si fra, og det betyr at bostyreren må gi deg tid til å svare, ikke bare sende deg beskjed etterpå.

Hvem som ikke har denne rettigheten

Rettigheten gjelder ikke arvinger som etter testamentet bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Har faren bare testamentert en bestemt gjenstand til en venn, har ikke vennen krav på å bli hørt om hvordan resten av boet forvaltes.

For arvinger som er mindreårige, er det vergen som representerer arvingen under skiftet. En mindreårig arving over 15 år skal i tillegg innkalles til skiftesamlinger og bomøter, og skal samtidig med vergen få vite om avgjørelser som treffes (§ 139). Arvingen har rett, men ikke plikt, til å være til stede.

Å bli hørt er ikke det samme som å bestemme

Retten til å uttale seg gir ikke vetorett. Hva som skjer når arvingene er uenige, avhenger av hva saken gjelder. Er alle arvingene enige om hvordan boet skal forvaltes eller skiftet gjennomføres, er retten og bostyreren som hovedregel bundet av standpunktet deres (§ 138). Er de uenige, tar bostyreren eller retten avgjørelsen etter å ha hørt dem.

Når uttalelsen din ikke fører frem, er det likevel ikke bortkastet. Bostyreren kan velge å ta hensyn til den, og en god begrunnelse med dokumentasjon gjør det lettere for bostyreren å se saken fra din side.

Når du får anledning til å uttale deg: bomøtet og utkastet

Det finnes faste punkter i skiftet der arvingene kommer til orde. Arvingene innkalles til et innledende bomøte, med mindre bostyreren finner at det har liten hensikt. På bomøtet legger bostyreren fram en oversikt over eiendeler og forpliktelser og prøver å få arvingenes syn på fordelingen og på salg av eiendeler på det rene (§ 153).

Senere, når utkastet til booppgjør er klart, skal det sendes til arvingene og kreditorer som ikke har fått fullt oppgjør. Mottakerne skal ha en frist på minst to uker til å påpeke feil før utkastet går til retten (§ 160). Her har du en siste, tydelig mulighet til å si fra.

Mener du at bostyreren ikke følger reglene, kan du ta det opp skriftlig med vedkommende. Kan du ikke lenger ha tillit til bostyreren, kan du klage til tingretten etter § 156.

Kort oppsummert

• Arvingene skal så vidt mulig få uttale seg før bostyreren treffer avgjørelser av betydning for forvaltningen av boet og om krav mot boet.
• Retten gjelder ikke arvinger som bare skal ha et lite, avgrenset gode etter testamentet.
• Å få uttale seg gir ikke vetorett. Er arvingene enige, er bostyreren som hovedregel bundet. Er de uenige, avgjør bostyreren eller retten.
• Du får også uttale deg på bomøtet og i utkastet til booppgjør, der fristen er minst to uker.
• Mener du at bostyreren ikke kan stoles på, kan du klage til tingretten.