Kan arvingene nekte å godta testamentsfullbyrderen?
Det avhenger av hvem arvingene er. Etter arveloven § 99 er en bestemmelse om testamentsfullbyrder ikke bindende for arvelaterens barn og andre livsarvinger, ektefelle eller samboer med arverett etter loven. De kan nekte å godta den som er utpekt. Andre arvinger er bundet, men retten kan i særlige tilfeller bestemme at skiftet gjennomføres uten fullbyrderen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en testamentsfullbyrder er
Den som lager testament, kan peke ut en bestemt, navngitt person som skal gjennomføre skiftet etter dødsfallet. Personen kalles testamentsfullbyrder. Det kan være et familiemedlem, en venn eller en profesjonell. Oppgavene er beskrevet i artikkelen om hva en testamentsfullbyrder gjør.
Ved privat skifte opptrer testamentsfullbyrderen som fullmektig, hvis ikke noe annet følger av testamentet. Ved offentlig skifte skal vedkommende oppnevnes som bostyrer. Dette står i arveloven § 99.
Hvem som kan nekte å godta valget
Loven gir tre grupper rett til å si nei. Bestemmelsen om testamentsfullbyrder er ikke bindende for:
- arvelaterens livsarvinger, altså barn og barnebarn
- arvelaterens ektefelle
- samboer med rett til arv etter loven
Disse kan velge å ikke bruke den utpekte personen. Da skifter de boet selv, eller de ber om offentlig skifte.
En samboer med rett til arv etter loven er for eksempel samboeren som har, har hatt eller venter barn med avdøde, jf. arveloven § 12. En samboer som bare arver fordi testamentet sier det, står ikke i samme stilling.
Du trenger ikke begrunne at du ikke ønsker fullbyrderen. Det holder at du er blant gruppene loven nevner.
Hva med andre arvinger
Andre arvinger er ikke nevnt i unntaket. Foreldre, søsken, nevøer og nieser, venner og organisasjoner som er innsatt i testamentet, er derfor bundet av testators valg. Det betyr ikke at de er uten rettigheter.
For det første kan de, som alle arvinger, kreve offentlig skifte når vilkårene i arveloven § 127 er oppfylt. Loven sier uttrykkelig at bestemmelsen om testamentsfullbyrder ikke er til hinder for at personer som nevnt i § 127 krever offentlig skifte. Men legg merke til at testamentsfullbyrderen i så fall skal oppnevnes som bostyrer. Det gjør ikke at du blir kvitt personen. Det som endres, er at tingretten leder skiftet.
For det andre kan retten i særlige tilfeller bestemme at skiftet gjennomføres uten bistand, eller uten fortsatt bistand, fra testamentsfullbyrderen. Hva som er et «særlig tilfelle», sier loven ikke. Retten vurderer dette konkret i hver sak. At arvingene bare er uenige i valget eller ikke liker personen, er neppe nok.
Hva skjer når du ikke vil ha fullbyrderen
Hvis du er livsarving, ektefelle eller samboer med arverett, har du to hovedveier:
- Dere skifter boet privat uten fullbyrderen. Da må minst én av de myndige arvingene overfor retten ta ansvaret for avdødes gjeld, jf. arveloven § 116, og fristen er 60 dager fra dødsfallet, jf. § 117. Se artikkelen om privat skifte.
- Dere krever offentlig skifte. Da åpner tingretten boet og oppnevner en bostyrer. Her kommer imidlertid testamentsfullbyrderen inn igjen, fordi loven sier at vedkommende skal oppnevnes som bostyrer.
Hvilke av veiene som er best, avhenger av hva dere vil oppnå. Er uenigheten bare om hvem som leder skiftet, kan privat skifte uten fullbyrderen være nok. Er problemet at dere mistenker at den utpekte vil favorisere noen, er det i praksis retten som må vurdere om det foreligger et særlig tilfelle.
Amina og Live
Live døde ugift og etterlot seg to barn, Amina og Ulrik. I testamentet hadde hun utpekt venninnen Marte som testamentsfullbyrder. Amina og Ulrik hadde et anstrengt forhold til Marte og ville heller skifte selv. Boet var verdt 1,9 millioner kroner.
De er begge livsarvinger, og bestemmelsen om Marte binder dem ikke. De ber Marte om å tre til side og skifter boet privat, der Amina påtar seg ansvaret for gjelden overfor tingretten. Marte kan ikke hindre det.
Hadde Live i stedet ikke hatt barn, og arvingene vært hennes to søstre, Frida og Jorunn, ville det sett annerledes ut. Søstrene er ikke livsarvinger, ektefelle eller samboer. De er derfor bundet av valget av Marte. De kan kreve offentlig skifte, men da blir Marte bostyrer. For å slippe henne ut må de overbevise retten om at det foreligger et særlig tilfelle.
Husk fristen hvis dere vil skifte selv
Sier dere nei til fullbyrderen og vil skifte privat, løper det en frist. Innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten setter, må en arving ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, jf. arveloven § 117. Loven sier ikke at en uenighet om fullbyrderen utsetter fristen.
Er dere usikre på om dere rekker det, bør dere derfor avklare saken med tingretten tidlig, før de 60 dagene er gått. Fristen er ikke til hinder for at et bo som er under offentlig skifte senere leveres tilbake til privat skifte, men det er en omvei dere kan unngå.
Les mer om hvorfor valget av skifteform haster i artikkelen om de første 60 dagene i et dødsbo.
Kort oppsummert
- Arvingene kan nekte å godta testamentsfullbyrderen hvis de er livsarvinger, ektefelle eller samboer med arverett etter loven.
- Andre arvinger er bundet, men kan kreve offentlig skifte og be retten bestemme at skiftet gjennomføres uten fullbyrderen i særlige tilfeller.
- Ved offentlig skifte skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bostyrer.
- Vil dere skifte privat uten fullbyrderen, må en myndig arving påta seg gjeldsansvaret innen 60 dager, eller innen en annen frist retten setter.
- Et krav om offentlig skifte er derfor ikke alltid veien ut for arvinger som vil nekte testamentsfullbyrderen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.